Njål Djurhuus
Njál Mackay Djurhuus (1941–2024) var offiser i Frelsesarmeen. Han kom, sammen med sin kone Erna Djurhuus, fra Færøyene til Norge i 1961.[2][3][4]
| Njål Djurhuus | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. apr. 1941 Tórshavn | ||
| Død | 3. mai 2024[1] (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Offiser i Frelsesarmeen | ||
| Ektefelle | Erna Djurhuus | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (2007) Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (2003) St. Hallvard-medaljen (2000) | ||
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Frelsesarmeen |
| Bakgrunn |
| Viktige personer |
Njål og Erna Djurhuus hadde mange oppgaver i Frelsesarmeen, men mest kjent ble de for sitt arbeid ved Fyrlyskorpset, et hjelpearbeid for rusmisbrukere i Oslo, som de kom til i 1985.[2][5]
Njål Djurhuus hadde Fyrlyskorpset som beordring frem til 1999, og var etter det med som frivillig, ved siden av å være ansatt ved Frelsesarmeens hovedkvarter. Erna Djurhuus ble i Fyrlyskorpset i over 20 år, helt til 2006, da hun overtok ansvaret for Frelsesarmeens korps (menighet) på Fjellhamar. Også hun beholdt kontakten med miljøet i ettertid.[2]
Njål Djurhuus vokste opp i Tórshavn på Færøyene. I 2012 fikk han hjelp av Tore på sporet til å finne sin skotske farsslekt. Programmet ble vist første gang på NRK 20. januar 2013.[6]
I 2014 var Njål Djurhuus redaktør for en bokutgivelse om Frelsesarmeens historie på Færøyene.[7]
Utmerkelser rediger
Paret har blitt tildelt flere utmerkelser, blant andre:
- Stiftelsen Scheiblers hederspris (1999)[8]
- St. Hallvard-medaljen (2000)[5][9]
- Kongens fortjenstmedalje i gull (2007)[2][5]
Litteratur rediger
- Hilde Dagfinnrud Valen: Gatefolk og fyrlysmennesker. Erna og Njál Djurhuus sprer lys på Oslos skyggesider (Lunde forlag, 1998)
Referanser rediger
- ^ Kringvarp Føroya, «Njál Mackay Djurhuus er deyður, 83 ára gamal», utgitt 3. mai 2024, besøkt 5. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Vassbø, Tone (8. februar 2007). «Kongens gull til gatas hjelpere». Dagbladet: 10.
- ^ Brenne, Leif Asbjørn (10. april 2001). «Njál Djurhuus 60 ár». Sosialurin (norsk). in.fo. Besøkt 5. mai 2024.
- ^ av Rana, Hallur og Hansen, Uni L. (3. mai 2024). «Njál Mackay Djurhuus er deyður, 83 ára gamal» (færøysk). Kringvarp Føroya. Besøkt 5. mai 2024.
- ^ a b c Haddeland, Erlend (18. januar 2013). «Soldat med ustelt sår». Dagen: 8.
- ^ «Tore på sporet, 7. sesong, 3. episode» (norsk). NRK. 20. januar 2013. «I over 50 år har Frelsesarmeens Njaal Djurhuus hjulpet rusmisbrukere på gata i hovedstaden.»
- ^ Djurhuus, Njål Mackay (red.) (2014). Breiðið krossins merki út. Frelsunarherurin í Føroyum 1920–2014 (færøysk). Frelsesarmeen. ISBN 978-99918-3-420-7. [2 bind]
- ^ «1999 Hederspris: Erna og Njål Djurhuus» (norsk). Stiftelsen Scheibler. Arkivert fra originalen 20. januar 2016.
- ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.