Nithard
Nithard (latin: Nithardus; født ca. 795/800, død 14. juni 844) var en frankisk greve, historieskriver, abbed og også dattersønn av Karl den store.[1][2]
| Nithard | |||
|---|---|---|---|
| Født |  | ||
| Død | 15. mai 845 | ||
| Beskjeftigelse | Historiker | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Erkanfrida | ||
| Far | Angilbert | ||
| Mor | Bertha | ||
Nithard er en viktig kilde til feiden mellom Karl den stores sønnesønner om hvem som skulle bli keiser av dem. Blant disse kildene er Strasbourg-edene, som er den tidligste gammelfranske teksten som er funnet.
Forskjellige kilder har gitt ulike datoer for hans død: 14. juni 844 i et slag ved Angoulême[1] eller 858-859 i en kamp mot vikinger.[3] Den sistnevnte dato er nå bestridt blant historikerne, men det er konsensus for 14. juni 844.[4]
Verker rediger
Nithards historiske verker består av fire bøker om historien til det karolingiske rike under de opprørske sønnene til Ludvig den fromme, særlig i den urolige perioden mellom 838 og 843. Historiæ eller De dissensionibus filiorum Ludovici pii («Om uenigheten til sønnene av Ludvig den fromme») er verdifull for det lys som den kaster på årsakene som førte til Frankerriket under karolingerne ble brutt opp i adskilte deler. Hans verk har blitt beskrevet som en «nostalgisk klagesang».[5]
De første tre av disse bøkene ble skrevet før Nithards utnevnelse som lek-abbed av St-Riquier vinteren 842, fjerde og siste ble skrevet våren 843 etter å ha tatt sin posisjon der. Selv om den er røff i stilen, partisk i sitt vesen og tidvis ukorrekt i detaljene, er bøkene arbeidet til en mann som hadde intim kunnskap om hendelsene han forteller om og som har en klar og virilt sinn, og en selv en handlingens mann. Bøkene er dedikert til Karl den skallede, den yngste av sønnene til Ludvig den fromme, og de er skrevet på Karls oppfordring.
Hans verk som en militær intellektuell plasserer ham i tradisjonen av Xenofon, Julius Cæsar, Ammianus Marcellinus, og Flavius Merobaudes. For en militærhistoriker er Nithards beskrivelse av de komplekse kavaleriøvelsene i Gallia særskilt verdifulle som et tillegg til Taktisk håndbok av Arrianos foruten dens innsikt i karolingiske teknikker.[6]
Kun to manuskripter av Historiæ har blitt bevart, en bort imot samtidig, og en ufullstendig tekst fra renessansen som har en nytteløs rekonstruksjon av teksten.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopaedia «Nithard». Britannia Academic, Encyclopaedia Britannica (2006). betalingsmur
- ^ «Nithard», Deutsche Biographie
- ^ Les principaux acteurs de la Renaissance carolingienne, Bibliothèque nationale de France. Lest 4. juni 2017 (fransk)
- ^ Cawley, Charles: «Nithard, son of Angilbert», Medieval Lands Project, Medieval Lands database, Foundation for Medieval Genealogy
- ^ Booker, Courtney M (2012): Past Convictions: The Penance of Louis the Pious and the Decline of the Carolingians Arkivert 16. april 2018 hos Wayback Machine.. ISBN 978-0-8122-0138-3. betalingsmur
- ^ Bachrach, Bernard S. (2001): Early Carolingian Warfare: Prelude to Empire, University of Pennsylvania Press, s. 125–130.
Litteratur rediger
- Bibliotheca Augustanas utgave av Nithardus, latinsk tekst
- Scholz, Bernhard Walter; Rogers, Barbara (1972): Carolingian Chronicles: Royal Frankish Annals and Nithard's Histories, University of Michigan Press, engelsk oversettelse.