Nils Ebbessøn Astrup

Nils Ebbessøn Astrup (født 7. juni 1901 i Kristiania, død 29. september 1972 i Oslo) var en norsk skipsreder.

Nils Ebbessøn Astrup
Født7. juni 1901[1]Rediger på Wikidata
Død29. sep. 1972[1]Rediger på Wikidata (71 år)
BeskjeftigelseSkipsreder Rediger på Wikidata
EktefelleHeddy Astrup (19241972)
BarnNils Jørgen Astrup
Hans Rasmus Astrup
NasjonalitetNorge

Bakgrunn rediger

Han var sønn av Cecilie Fearnley (1878–1902, se Fearnley (slekt)) og oberst Ebbe Carsten Morten Astrup (1876–1955, se Astrup-slekten). Nils E. Astrup ble i 1925 gift med Hedvige Stang (1904–1978, se Stang (slekt)), datter av skipsreder Jørgen Breder Stang. De fikk fire sønner som gikk inn i firmaet.

Virke rediger

Etter cand.jur. 1924 studerte han sosialøkonomi i Oxford i 1925, ferierte i Østen 1927–28.[2]

Nils E. ble i 1931 medeier i Fearnley & Eger som morfaren Thomas Fearnley (1841–1927) hadde grunnlagt i 1869. Fra 1938 het det Fearnley & Astrup. Det hadde forøvrig blitt videreført av Thomas Fearnley (1880–1961) (altså onkelen til Nils E.). Ved onkelens død i 1961 overtok Nils Ebbessøn Astrup lederstillingen. Ellers anskaffet han seg Verjedalsbruket i Numedal og investerte i oljeindustrien.

Ebbe var forøvrig adm.dir. i Dalen Portland sementfabrikk 1942–45.

Da Nils Ebbessønn Astrup døde i 1972, overtok sønnen Nils Jørgen Astrup (1925–2005) lederskapet. Dårlige tider (shippingkrise) på 70-tallet ledet til slutt til konkurs i 1991.

Nils Astrup var en av H. P. L'Oranges viktigste støtter i forberedelsene til Det norske institutt i Roma (innviet 1959).[3] Sønnen Hans Rasmus Astrup (født 1939) er en kjent samler av moderne kunst som i 1993 åpnet Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst.

Verv og utmerkelser rediger

  • Oslo nye rederiforening, leder 1938–40
  • Norges rederiforbund, visepresident 1940–45 og president 1963–63
  • Det internasjonale rederiforbundet, leder 1966–69
  • St. Olavs Orden: Kommandør i 1969

Referanser rediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Nils_Astrup_-_2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Studentene fra 1919, studentårbok utgitt 1950.
  3. ^ I H.P. L'Oranges fotspor: forskning ved Det norske institutt i Roma. Oslo: Messel forl. 1996. s. 9. ISBN 8290744331.