Nikos Belogiannis

gresk politiker

Nikos Belogiannis (født 22. desember 1915 i Amaliada, død 30. mars 1952) var en gresk kommunist og motstandsleder.

Nikos Belogiannis
Født22. des. 1915Rediger på Wikidata
Amaliada
Død30. mars 1952Rediger på Wikidata (36 år)
Goudi
BeskjeftigelsePolitiker, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Partner(e)Elli Pappa (19501952)
Q120318343 (1946–)[1]
Q120319118 (1950–)[2]
PartiHellas' Kommunistiske Parti
NasjonalitetHellas
Medlem avELAS

Han ble fengslet i Akronauplia fengsel av Ioannis Metaxas og hans nasjonalistiske regime i 1930 og som ble overført til tyskerne etter den nazistiske okkupasjonen av landet som fant sted i 1941. Han rømte i 1943 og sluttet seg til Ethnikos Laikos Apeleftherotikos Stratos (ELAS) i Peloponnes. Etter å ha blitt utnevnt til politisk kommissær for den demokratiske hæren av Hellas (DSE) under den greske borgerkrigen var han en av de siste til å forlate landet i 1949, etter nederlaget deres.

I juni 1950 returneres Belogiannis tilbake til Hellas for å re-etablere Athen og hjelpe til under organiseringen av kommunistpartiet i Hellas (KKE) som hadde blitt erklært ulovlig under borgerkrigen i landet som tok slutt i 1949. Belogiannis ble arrestert den 20. desember 1950 og ble for krigsretten tiltalt for flere lovbrudd, blant annet for å ha vært en del av det ulovlige kommunistpartiet i Hellas (KKE). Han ble også anklaget for å være en forræder, og for overføring av hemmelig informasjon til Sovjetunionen.

Da rettssaken mot Beloyannis begynte i Athen den 19. oktober 1951. Ble han sammen med 94 andre personer anklaget, hovedsakelig for forrædere og spionasje. En av de tre medlemmene av krigsretten var Georgios Papadopoulos, som i 1967 ble leder for den militære diktatur-regimet som hadde makten i Hellas mellom 1967 og frem til 1974. Beloyannis benektet under rettssaken alle anklager og understreket den patriotiske arten av hans handlinger, både under den anti-nazistiske resistensen i Hellas mellom 1941 og 1944, den britiske intervensjon (1944–1946) og under den greske borgerkrigen (1946–1949).

Til tross for mange nasjonale og internasjonale appeller om benådning, dømte krigsretten Beloyannis og elleve av hans medmennesker til døden. Dommene mot de tiltalte forbryterne ble opplest og vedtatt den 15. november 1951. Fire av de tiltalte ble tatt fra fengsel i Kallithea tidlig om morgenen søndag 30. mars 1952 og ble henrettet i Goudi-leiren samme dag. Dommen til de andre medtiltalte til Belogiannis ble senere omgjort til livsvarig fengsel, men på midten av 1960-tallet ble alle løslatt fra fengselet før dødsstraffen ble fullbyrdet.

Beloyannis ble en av de store heltene i Hellas. Hans navn ble gitt til landsbyen Beloiannisz som ble bygd i Ungarn for å huse flere greske politiske flyktninger som levde i eksil fra slutten av den greske borgerkrigen som tok slutt i 1949, frem til høsten av Georgios Papadopoulos og militær-juntaen og re-etableringen av demokratiet i Hellas som fant sted i 1974.

Referanser rediger

  1. ^ www.marieclaire.gr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ avecnews.gr[Hentet fra Wikidata]