Nikolaj Ignatov
Nikolaj Grigorijevitsj Ignatov (født 3. maijul./ 16. mai 1901greg. i Tisjanskaja, Nekhajev-regionen, Tsaritsyn-provinsen, død 14. november 1966, Moskva) var en sovjetisk politiker.
| Nikolaj Ignatov | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. mai 1901 Volgograd oblast | ||
| Død | 14. nov. 1966[1][2] (65 år) Moskva[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Plekhanov-akademiet for økonomi | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Kremlmurens nekropolis | ||
| Medlem av | Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet Politbyrået i Sovjetunionen | ||
| Utmerkelser | Leninordenen Helt av det sosialistiske arbeidet 1. klasse av Fedrelandskrigens orden Arbeidets røde fanes orden «Arbeidets helt«-medaljen | ||
Ignatov ble medlem av Den røde armé 16 år gammel. Han hadde ingen formell utdannelse, men arbeidet for Det statlige hemmelige politi (VchK-OGPU) fra 1921. I 1924 ble han medlem av Sovjetunionens kommunistiske parti, og ble tildelt ulike oppgaver av partiet i Sentral-Asia i årene 1930–1932.
Ignatov deltok i kurs i marxisme-leninisme og ledet en partiorganisasjon ved «Gosznak» i Leningrad. I 1936 ble han førstesekretær i Lenin-distriktets partikomité og fikk en nøkkelrolle i Kuybyshev-provinsen.[trenger referanse]
Under den 18. partikongress ble han valgt som kandidat-medlem (1939–1941) av Sentralkomitéen, men ble avskjediget i 1941 og flyttet til en sekundær post i Orjol. I Orjol ble han leder av Orjol-provinsens kommunistparti, og i 1949 ble han utnevnt til førstesekretær av partiorganisasjonen i Krasnodar-provinsen.
Under den 19. partikongress (1952) ble han valgt til fullt medlem av Sentralkomitéen. Dens plenum valgte han som kandidatmedlem til stillingen som formann for Det øverste sovjets presidium og sekretær av Sentralkomitéen for perioden 16. oktober 1952–5. mars 1953, men en opprivende strid i kjølvannet av Stalins død førte til at han ble avskjediget fra disse embedene.[trenger referanse]
I årene 1952–1953 var han landbruksminister i Sovjetunionen. I 1953 arbeidet han i en kortere periode som førstesekretær i kommunistpartiets organisasjon i Leningrad kommune og som andresekretær i kommunistpartiets organisasjon i provinsen Leningrad. I 1953 ble han flyttet til Voronezj-provinsen, og i 1955 til Gorkij-provinsen, hvor han var partileder.
Hans støtte til Nikita Khrusjtsjov i juni 1959 medførte at han ble fullt medlem av Sentralkomitéens presidium 29. juni 1957–17. oktober 1961, på en tid da Khrusjtsjovs motstandere ble ekskluderte fra lederskapet.[trenger referanse] Den 17. desember 1957 ble han også gjeninnsatt som sekretær av Sentralkomitéen, en stilling han hadde frem til 4. mai 1960.
I en periode på sju måneder i 1959 var Ignatov formann for Det øverste sovjets presidium. I perioden 1960–1962 var han visestatsminister for Sovjetunionen og ledet Statskomitéen for tilveiebringelse av landbruksproduksjon, men mistet sitt sete i det presidiet, da han ikke ble gjenvalgt under den 22. partikongress i oktober 1961.
Ignatov fikk igjen stillingen som formann for Det øverste sovjets presidium den 20. desember 1962, og døde i embedet den 14. november 1966.
Referanser rediger
- ^ Munzinger Personen, oppført som Nikolaj G. Ignatow, Munzinger IBA 00000008783, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Игнатов Николай Григорьевич, besøkt 27. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Игнатов Николай Григорьевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
| Forgjenger: Mikhail Tarasov |
Russlands president |
Etterfølger: Nikolaj Organov |
| Forgjenger: Nikolaj Organov |
Russlands president |
Etterfølger: Mikhail Jasnov |