Niels Petersen Vogt (født 15. april 1817 i Kristiania, død 8. november 1894) var en norsk amtmann og statsråd.

Niels Vogt
Født15. apr. 1817[1][2]Rediger på Wikidata
Oslo
Død8. nov. 1894[1][2]Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelseJurist, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Stortingspresident
  • vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1854–1856, 1854–1856)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1857–1858, 1857–1858)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1862–1864, 1862–1864)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1865–1867, 1865–1867)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1868–1870, 1868–1870)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1871–1873, 1871–1873)
  • Norges justisminister (1879–1879)
  • Norges indreminister (1871–1872)
  • Norges indreminister (1873–1875)
  • Norges indreminister (1876–1878)
  • Norges indreminister (1879–1882)
  • Norges indreminister (1883–1884)
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1872–1873)
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1875–1876)
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1878–1879)
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1882–1883)
  • fylkesmann i Buskerud (1884–1890)
  • fylkesmann i Vest-Agder (1860–1871)
  • stiftamtmann i Christiansand stiftamt (1860–1871) Rediger på Wikidata
BarnBenjamin Vogt
Nils Vogt
Arne Vogt
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSt. Olavs Orden

Vogt ble innvalgt til Stortinget fra Bergen i 1857. Deretter ble han innvalgt fra Kristiansand i 1862 og gjenvalgt i 1865, 1868 og 1871. Fra 1865 til 1866 var han stortingspresident.

13. mai 1871 ble han utnevnt til sjef for Indredepartementet i Frederik Stangs ministerium. Senere var han vekselsvis medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm og indreminister frem til 1884. Høsten 1879 ledet han også Justis- og politidepartementet i seks uker. I likhet med de fleste av medlemmene i Christian August Selmers ministerium (1880–1884), ble han fradømt sitt embete ved Statsrådssaken i mars 1884.

Nils Vogt var amtmann i Søndre Bergenhus amt fra 1850 og stiftamtmann i Kristiansand samt amtmann i Lister og Mandals amt fra 1860 til 1871. Etter sin fratreden som statsråd ble han utnevnt til amtmann i Buskerud amt, et embete han hadde frem til han ble innvilget avskjed i 1890.

Han tok juridisk embetseksamen i 1839 og ble samme å ansatt i Justisdepartementet. Han ble byråsjef i 1843 og ekspedisjonssekretær i 1847. Fra 1841 til 1842 var han konstituert byfogd i Stavanger.

Vogt ble i 1860 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og i 1866 forfremmet til kommandør. Han var innehaver av storkors av den svenske Nordstjerneordenen og var ridder av den østerrikske Jernkroneordenen.

Han var sønn av ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet Peter Vogt og hustru Charlotte Juhl og ble i 1843 gift med Karen Magdalena Arntzen (1819–1870).

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 931[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Nils Vogt, Store norske leksikon-ID Nils_Vogt_-_politiker[Hentet fra Wikidata]

Kilder rediger

  • Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
  • Biografi[død lenke] Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
  • Fylkesmannboka, regjeringen.no

Eksterne lenker rediger