Wikipedia

Niels Stensen

dansk naturforsker
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Niels Stensen eller Steensen, latinisert form Nicolaus Steno (født 1. januarjul./ 11. januar 1638greg. i København i Danmark, død 25. novemberjul./ 5. desember 1686greg. i Schwerin i Tyskland) var en dansk naturforsker som studerte i Italia og var livlege til hertugen av Toscana. Han var den første som kunne påvise at sedimentære lag opprinnelig ble avsatt i horisontalt leie på hverandres overside i et flytende medium. Han ble katolsk biskop, og er blitt saligkåret.

Niels Stensen
FødtNiels Stensen
11. jan. 1638[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
København[5]
Død5. des. 1686[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (48 år)
Schwerin[7]
BeskjeftigelseAnatom, paleontolog, lege, geolog, katolsk prest (1675–), krystallograf, katolsk biskop (1677–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
NasjonalitetDanmark
GravlagtBasilica di San Lorenzo
Medlem avAccademia della Crusca
Våpenskjold
Niels Stensens våpenskjold
Niels Stensen på Commons

Liv og virke rediger

Etter å ha avsluttet universitetsutdannelsen i fødebyen København, der han leste medisin fra 1656 til 1659 under bl.a. den fremragende danske medisiner og anatom Thomas Bartholin, reiste han ut i Europa. Ved universitetene i Leiden (Nederland), Paris, Montpellier (Frankrike) og Pisa (Italia) kom han i kontakt med prominente medisinere og andre forskere, og takket være sin gode observasjonsevne oppdaget han fort viktige sammenhenger. På en tid da forskning i faget naturvitenskap innebar granskning av de gamle antikke autoriteter, hadde Stensen mot til å stole på sine egne øyne, selv når det han observerte avvek fra tidligere etablert innsikt.

Anatomi og medisin rediger

Stensens evner som lege og anatom ble klart allerede mens han var ung mann. Han gjorde inntrykk med sine dissekeringer av hesteøyner, noe han av og til gjorde under selskaper blant fint folk. Han oppdaget spyttkanalen fra parotidkjertelen, og denne kanalen bærer nå hans navn (Stenokanalen). Stensen undersøkte og beskrev for første gang tåre- og spyttkjertlene, og redegjorde for forskjellen mellom kjertler og lymfeknuter. Han studerte muskelsystemet og muskelsammentrekninger, og benyttet seg av geometri for å vise at muskelsammentrekningene endret muskelens form, men ikke dens volum.

Senere i livet avdekket han betydningen av hjertets muskelsammentrekninger (tidligere var det vanlig å anta at hjertet genererte varme, ikke at det pumpet blod).

Niels Stensen dro i 1664 til Paris, der han oppholdt seg fra november til september 1665 hos mesenen Melchisédek Thévenot. I den perioden holdt Stensen et foredrag om hjerneanatomi, der han skildret disseksjoner av hjernen og samtidig kritiserte tidligere spekulasjoner om funksjonen til hjernedelene. Det var særlig den engelske anatomen Thomas Willis og den franske filosofen Descartes som ble kritisert. Foredraget ble i 1669 utgitt som bok.

I 1672 skrev han den første medisinsk sakkyndige beskrivelse av den medfødte hjertefeil som senere er blitt kjent som Fallots tetrade.

Geologi og paleontologi rediger

 
Steno brukte dette bilde fra en ikke offentliggjort katalog i Vatikanet fra 1667 i sin avhandling Canis carchariae dissectum caput, for å vise fossile haitenner.

I oktober 1666 fanget to fiskere en svær hai nær byen Livorno, og Ferdinando II de' Medici, storhertug av Toscana, beordret dets hode oversendt til Stensen. Stensen dissekerte hodet og offentliggjorde sine funn i 1667. Han bemerket at haitennene minnet sterkt om visse steingjenstander som tidligere var funnet i bergformasjoner, gjenstander som hans lærde samtidige kalte glossopetrae eller «tungesteiner». Dette, innså Niels Stensen, var fossile haitenner. På bakgrunn av dette, og av forstenede snegler, ble han i stand til å forklare fenomenet fossiler. Det var han som bidro til vitenskapen med den innsikt at fossilene var rester av en gang levende organismer, og ikke en slags naturlige steinutvekster slik mange på den tid tentativt antok. Slik blant annet Stensens kjente og lærde samtidige, pater Athanasius Kircher, som på aristotelisk vis formodet at det var en iboende egenskap ved jorden at den var i besittelse av «en forsteinende dygd som gjennomsyret hele geokosmos».

Stensen var den første som kunne vise hvordan sedimentære lag ble avsette i havet, slik at yngre bergarter ble liggende oppå eldre. Han publiserte sine geologiske studier i De solido intra solidum naturaliter contento dissertationis prodromus («Foreløpig utkast til en avhandling om et fast legeme naturlig innesluttet i et fast legeme»).

Mineralogi rediger

Ved undersøkelser av kvarts oppdaget Niels Stensen loven om vinkelkonstans, altså det forhold at krystallenes overflater alltid står i samme vinkelgradsforhold til hverandre, og det fullstendig uavhengig av størrelse eller form. Han gikk derfor inn for at dette måtte være en egenskap ved alle mineralkrystaller, og dermed la han grunnlaget for moderne krystallografi.

Katolsk biskop rediger

Stensen ble kritisk til den lutherske lære som han var oppdratt i. Han møtte den katolske kirke da han studerte i Firenze, og etter teologiske studier konverterte han i november 1667 til katolisismen.

Han ble ordinert til prest i 1675, og som prest virket han i Firenze til 1677 som lærer for arveprinsen. Fra 1679 til 1682 var han hjelpebiskop i Münster og Paderborn i Tyskland, og samtidig fra 1680 til fyrstbiskop av Paderborn og Münster Ferdinand von Fürstenberg.

Deretter ble han ansvarlig for de spredte katolikker i Nord-Tyskland og Skandinavia, som leder for Det apostoliske vikariat for Norden. Det hadde sitt bispesete i biskop i Schwerin. Her døde han i 1686. Hans siste ord skal ha vært bønneropet Jesus, sis mihi Jesus.

Saligkåring rediger

Den 23. oktober 1988 ble Stensen saligkåret av pave Johannes Paul II. Niels Stensens legeme ligger i en sarkofag i kirken San Lorenzo i Firenze.

Hans minnedag i den katolske kirke er 25. november, dødsdagen etter den julianske kalenderen, men 5. desember, dødsdagen etter den gregorianske kalenderen, nevnes også som minnedag.

Bibliografi rediger

 
Faksimile av tittelbladet til De solido intra solidum naturaliter contento dissertationis prodromus (1669)
 
Elementorum myologiae specimen, 1669
  • Anatomical Observations (1662)
  • De solido intra solidum naturaliter contento dissertationis prodromus (Foreløpig utkast til en avhandling om et fast legeme naturlig innesluttet i et fast legeme) (1669)
  • Elementary Mylogical Specimens (1669)
  • Discours sur L'Anatomie du Cerveau, 1669, Paris. Basert på foredrag holdt i Paris 1665. Faksimile [1].
  • Of the anatomy of the Brain (1671)

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Catalogue of the Library of the Pontifical University of the Holy Cross, oppført som Nicolaus Steno, Pontificia Università della Santa Croce ID 136869[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id stensen-niels, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Nicolas Steno, SNAC Ark-ID w6ht43st, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ stensen, lest 27. desember 2021

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Niels_Stensen&oldid=24348319»