Nicolas Bobadilla
Nicolas Bobadilla (egentlig Alfonso Nicolás Pérez men kjent etter det sted han stammet fra; født 1511 i Bobadilla del Camino ved Palencia i Spania, død 23. september 1590 i Loreto i Italia) var en av de første jesuitter og en medgrunnlegger av denne katolske presteordenen.
| Nicolas Bobadilla | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1511[1] Palencia | ||
| Død | 23. sep. 1590 Loreto | ||
| Beskjeftigelse | Prest, diplomat | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Som elleveåring begynte han å studere retorikk og logikk ved universitetet i Valladolid i Spania.[trenger referanse] Deretter studerte han kunst og filosofi ved universitetet i Alcalá, der han ble inntatt som fattig student ved Colegio de Santa Librada, og avsluttet med et baccalaureat i 1529.
Ved sin tilbakekomst til Valladolid innehadde han Vesper-lærestolen ved universitetet der, før han dro til Paris for å fortsette studiene sine ved universitetet der[2]. Der ble han kjent med Ignatius av Loyola. Ignatius overbeviste ham om at han burde fullføre høyere teologistudier, og kunne også ordne det slik for ham at han ble professor for filosofi ved College de Calvi ved siden av Sorbonne.[trenger referanse]
I 1534 dannet han sammen med Ignatius av Loyola, Frans Xavier, Diego Laínez, Alfonso Salmerón, Simón Rodrigues og Peter Faber den grunnleggende kjerne som startet Jesu Selskap, det vil si jesuittordenen, ved kapellet Saint-Denis på Montmartre.
Prest, jesuitt rediger
Tre år etter vle han presteviet i Venezia, og ventet på å bli utendt som misjonær til Det hellige Land. Men det ble det ikke noe av. Istedet skulle han bli satt inn i arbeidet mot protestantismen.
Bobadilla var en dyktig predikant.[trenger referanse] I en periode var han knyttet til keiser Karl Vs militære styrker i Tyskland. På oppdrag av pave Paul III deltok han på riksdagene i Nürnberg, Speyer og Regensburg.
Han engasjerte seg sterkt i den katolske åndskamp mot protestantismen. Han var til tider på kant med Ignatius, som da han sterkt motsatte seg keiserens forsøk på å inngå fred med protestantene.[trenger referanse] Av den grunn ble han kalt tilbake fra Tyskland.[trenger referanse]
Referanser rediger
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 102438099, besøkt 31. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Michael Servetus Research Arkivert 11. oktober 2014 hos Wayback Machine. Website that includes graphical documents in the University of Paris of: Ignations of Loyola, Francis Xavier, Alfonso Salmerón, Nicholas Bobadilla, Peter Faber and Simao Rodrigues, as well as Michael de Villanueva ("Servetus")
Litteratur rediger
- Grupo de Espiritualidad Ignaciana, Diccionario de Espiritualidad Ignaciana, Bilbao, Mensajero-Sal Terrae, 2005, ISBN 84-271-2852-1, s. 238-240.
- Nadal Cañellas, Juan, Jerónimo Nadal, Vida e influjo, Bilbao, Ediciones Mensajeros-Sal Terrae, 2007, ISBN 978-84-271-2904-7
- Nieremberg, Juan Eusebio, Honor del gran patriarca San Ignacio de Loyola, Madrid, 1645, s. 644 y ss.
- Rodrigues, Simón, Origen y progreso de la Compañía de Jesús, Estudio introductorio, traducción a partir de los originales portugués y latino, y notas de Eduardo Javier Alonso Romo, Bilbao, Mensajero-Sal Terrae, 2005, ISBN 84-271-2721-9