Nic. Stang
Nicolay Milberg Stang (født 21. april 1908 i Kristiansand, død 15. juli 1971 i Rostock)[5] var en norsk kunsthistoriker, kulturskribent, oversetter og statsstipendiat. Han er mest kjent for sine arbeider om antikken, renessansen og Edvard Munch.
| Nic. Stang | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. apr. 1908[1][2] Kristiansand | ||
| Død | 15. juli 1971[1][2] (63 år) Rostock (Øst-Tyskland)[3] | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthistoriker, politiker, journalist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Ragna Stang (1934–)[4] | ||
| Barn | Tove Stang Dahl | ||
| Parti | Sosialistisk Folkeparti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Nic. Stang hadde sin oppvekst på Hamar med examen artium fra latinlinja ved Hamar katedralskole 1926 og dikk cand.philol. i latin 1933 fra Universitetet i Oslo.
Karriere rediger
Han arbeidet som redaktør for varierte serier i Tanum-systemet, var lektor 1935-38 og redaksjonssekretær i Fritt ord 1936-37.
Under andre verdenskrig drev han med spionringer og ble fengslet på Grini med Francis Bull.
Etterpå ble han kulturmedarbeider i Arbeiderbladet 1945-47 og 1952-58. Han grunnla det litterære tidsskriftet Vinduet, og var dets første redaktør 1947-51. Sammen med Hjalmar Helgesen var han redaktør for leksikonet Skattkista (4 bind, 1951-53).
Med kona reiste han på ferie til Italia, den første 1951-52. De bosatte seg i Firenze, i likhet med svigerfaren Jens Thiis (1870–1942), som noen tiår tidligere var bosatt i Firenze for å komme i gang med sin bok om Leonardo da Vinci, som ekteparet ferdigstilte i 1949. Derfra kåserte Nic. som Firenze-medarbeider for NRK med serien «Glimt fra Italia».
I 1954 var han formann i venneforeningen «Gli amici dell'Italia», men frasa seg gjenvalg. Flere turer ble det 1953 og 1956-1957, og med Mai Sewell Costetti var paret en pådriver for kulturutveksling mellom hjemlandet og Italia. Stang ble dr.philos. i 1957 med avhandlingen Livet og kunsten i ungrenessansens Firenze, bd. 1, Kunstens vilkår i borgerrepublikken. Den ble oversatt til italiensk i 1965 etter at han ble en slags borger av Firenze. Kona Ragna Stang fikk sin dr.philos. i 1960 på bind 2.
På 1960-tallet var Nicolay lokalpolitiker for Sosialistisk Folkeparti og doserte blant over hårmotens historie for Oslo skolestyre før han spurte: «Mener skolestyret at elever bør nektes undervisning eller bortvises fra timer på grunn av utseende eller påkledning?» Saken gjaldt Teisen videregående skole.[6]
Nic. Stang var aktiv i avisen Orientering og døde i 1971 i Rostock, der han frem til Berlinmurens fall i 1989 hadde gaten Dr. Nic. Stang-Strasse oppkalt efter seg.[7] Han var altså gift med kunsthistoriker Ragna Stang (1909-78) som omkom i en bilkollisjon sammen med datteren Nina Thiis Stang, som siden 1967 hadde jobbet for NORAD og Fredskorpset. Også jusprofessor Tove Stang Dahl (1938-93) var deres datter, gift med historiker Hans Fredrik Dahl.
Premier rediger
- «Cittadino di Firenze», 1961, den norske koloni var tilstede ved Mai Sewell Costetti.[8]
- Statsstipendiat utnevnt i 1964
- æresborger av Rostock 1968
Utgivelser rediger
- Nic. Stang og Eirik Vandvik (1935–1936). Så er sagt. Tanum. [Bokserie med bind om blant andre 1) Herodot, 2) Tukydid, 4) Cicero]
- Christian Killengreen og Nic. Stang (1937). Deutsches Lesebuch für die Mittelschule, Deutschland - unsere Wohnung. Aschehoug. 310 s.
- A. W. Brøgger, Otto Lous Mohr og Nic. Stang (1939). Tre kulturformer. Norske - hellenske - romerske kulturbilleder. Tanum. 76 s.
- Nic. Stang og August Lange (1939). 6000 år, verdenshistorie for den hgøre skolen. Tanum. 200 s.
- Stang, Ragna (1909-1978) (1941). Stil: et riss av stilens historie. Oslo: Tanum.
- Ragna Thiis Stang og Nic. Stang (1944). Italiensk renessansekunst i bilder med tekst. Tanum. [48 sider. Del av Stang og Langes 6000 år]
- Ragna Thiis og Nic. Stang (1944). Antikkens kunst, i bilder med tekst. Tanum. [50 sider. Del av Stang og Langes 6000 år]
- Ragna Stang og Nic. Stang (1945). Middelalderens kunst i bilder med tekst. Tanum. [51 sider. Del av Stang og Langes 6000 år]
- Nic. Stang (1945). Demokratisk gjenfødelse. Tanker om aktuelle samfunnsproblemer. Tanum. 157 s.
- Nic. Stang (1946). Tidskifte i maleri og skjønnlitteratur. Tanum. 227 s.
- Ragna Stang, Nic. Stang og Håkon Stenstadvold (1948). Søk kunnskap om kunst. NRK Opplysningsavdelingen. [79 sider]
- Jens Thiis, Ragna Stang og Nic. Stang (1949). Leonardo da Vinci. Gyldendal. [321 sider]
- Hjalmar Helgesen og Nic. Stang (1951–1953). Skattkista. Tanum.
- Nic. Stang (1956). Kunstens vilkår i borger-republikken. Tanum. [336 sider. Bind 1 i Livet og kunsten i ungrenessansens Firenze utgitt av Ragna Stang og Nic. Stang 1956-59]
- Nic. Stang (1959). Hverdag blant italienere. Aschehoug. 193 s. [Illustrert av Chrix Dahl]
- Nic. Stang og August Lange (1961). 90 år verdenshistorie 1870-1960 for handelsgymnaset. Tanum. 85 s.
- Nic. Stang og Ragna Stang (billedredaktør) (1971). Edvard Munch. Tanum. 282 s.
Referanser rediger
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Nic Stang, Store norske leksikon-ID Nic_Stang[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Nicolay Milberg Stang, Norsk biografisk leksikon ID Nic_Stang, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, snl.no, besøkt 7. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Nic. Stang» i Store norske leksikon
- ^ «Langt hår og lårkorte skjørt er tillatt i skolene i Oslo». VG. 15.9.1966.
- ^ «Kjære kamerat!». Dagsavisen. 2.4.2011.
- ^ «Dr. Nic. Stang hedret - «borger av Firenze», får byens gullmedalje av borgermester la Pira». VG. 21.6.1961.
Litteratur rediger
- Sambok 83 bøker og oversettelser av Stang
- Dahl, Hans Fredrik: «Han som slo vinduet opp : Nic.Stang, Vinduets første redaktør» i: Vinduet, nr.3 (1982)