Wikipedia

Neustria

Neustria (i betydningen «ny [vestlig] land»[1][2] i motsetningen til Austrasia, «østlig land», jf. Østerrike) var den vestlige delen av kongeriket til frankerne,[3] som ble opprette i 511 ved delingen av merovingerriket til Klodvig I. Tradisjonen krevde at farens kongerike ble fordelt likt ved hans død mellom hans fire sønn: Kildebert I arvet kongeriket Paris (nå sørlige Frankrike), mens Orléans gikk til Klodomer, Austrasia gikk til Teoderik I, og Soissons gikk til Klotar, den yngste av brødrene.[4] Paris var ved et tidspunkt et uavhengig kongerike, men i 561 ble det slått sammen med Orléans til hva som ble kjent som Neustria, det nordvestlige landet, lokalisert nord og vest av dagens Frankrike.[4]

Diakronisk framstilling av Frankerriket med hovedstad i Tournai (431–508) og fra Paris (508–768). Området til Neustria sees midt på kartet med Bretagne vest for seg i hvitt.

Neustria utgjorde regionene fra Aquitaine til Den engelske kanal, omtrent hele den nordlige delen av dagens Frankrike med Paris og Soissons som sine viktigste byer. Dermed utgjorde Neustria den vestlige delen av kongedømmet til frankerne under styret til merovinger–dynastiet i fra det 500-tallet til det 700-tallet. Senere refererte Neustria til regionen mellom elvene Seinen og Loire, kjent som regnum Neustriæ, et konstituerende underkongerike av det karolinske rike, og deretter som Vestfrankerriket. De karolinske kongene opprettet også en marche Neustria, tilsvarende det norsk ordet markgrevskap, som var et grenserike som skulle fungere som en buffersone mot bretonere og vikinger som varte fram til kapetiske monarkiet på slutten av 900-tallet da betegnelsen opphørte.[5]

Historie rediger

Stadig omorganisering av områdene ved Klodvigs etterkommere førte til mange rivaliseringer som i mer enn to hundre år holdt Neustria i bortimot konstant krig med Austrasia, den østlige delen av det frankiske kongeriket. Til tross for krigene var Neustria og Austrasia gjenforent kortvarig ved flere anledninger, første gangen under Klotar I under hans styre fra 558 til 562. Maktkampen fortsatte med dronning Fredegund av Neustria, enke av Kilperik I, som førte til en bitter krig.[6] Hun var mor til Klotar II, som styrte fra 584 til 628.[7]

Etter morens død og gravleggelse i klosterkirken Saint-Denis i Paris i 597, fortsatte Klotar II sin kamp mot Austrasia og dets dronning Brunhilda, og lyktes til sist i 613 da hennes egne forrådte henne ved å overgi den gamle dronningen til ham. Klotar bant henne til en pinebenk for å bli torturert i tre dager før han lot fire hester slite henne i stykker, i henhold til Liber historiae Francorum.[8] Klotar styrte da over et forent rike, men for en kort tid da han gjorde sin sønn Dagobert I til konge av Austrasia. Sønnens tiltredelse som konge av Neustria ved farens død i 629 førte til en ny midlertidig forening av frankernes rike.[4]

Rikshovmesteren Grimoald den eldre forsøkte å gjennomføre et statskupp i Austrasia. Klodvig II fikk ham fjernet og gjenforente kongeriket fra Neustria, men på nytt kun kortvarig. Under eller kort tid etter styret til Klodvigs sønn Klotar III, avga kongen i Neustria, slik som Austrasia tidligere hadde gjort, makt og autoritet til sin egen rikshovmester.

I 678 ble Austrasia underkastet Neustria ved rikshovmesteren Ebroin for en siste gang. Ebroin ble myrdet i 681. I 687 ble Neustria beseiret Pipin av Herstal, rikshovmesteren av kongen i Austrasia, i slaget ved Tertry i Somme, noe som forente Austrasia og Neustria fra den andre siden. Pipins etterkommere, karolingerne, som fikk navn Pipins sønn utenfor ekteskap, den dyktige hærføreren Karl Martell, fortsatte å styre de to rikene, Austrasia og Neustria, som rikshovmestre. Med velsignelse og godkjennelse av pave Stefan II, som inngikk en strategisk allianse med herskerne i Frankerriket, ble merovingerne formelt avsatt etter 751 av Pipin den yngre, sønn av Karl Martell, og tok kontroll over riket for seg selv og sine etterkommere som konger. De tidligere rikshovmestre var blitt et kongedynasti.

Neustria, Austrasia, og Burgund ble deretter forent under en autoritet, og navnene «Neustria» og «Austrasia» forsvant gradvis.

Karolingske underkongerike rediger

I 748 ga brødrene Pipin den yngre og Karloman deres yngre bror Grifo (726–753) tolv fylker i Neustria sentrert i Le Mans. Denne tildelingen blitt gitt betegnelsen ducatus Cenomannicus, eller hertugdømmet Maine, og det var et alternativt navn for regnum Neustria godt inn på 800-tallet.

Begrepet "Neustria" fikk betydningen "landet mellom Seinen og Loire" da det var gitt som et regnum (kongerike) av Karl den store til sin andre sønn, Karl den yngre, i 790. På denne tiden var den fremste byen i dette riket Le Mans og hvor Karl den yngre etablerte sitt hoff. Under karolingerne var den fremste plikten til kongen i dette riket å utøve Frankerrikets overherredømme over bretonerne i Bretagne.

I 817 ga Ludvig den fromme Neustria til sin eldste sønn Lothar I, men som følge av hans opprør i 831,[9] ble det isteden gitt til Pipin I av Aquitaine, sin nest eldste sønn. Da denne sønnen døde i 838 ble det gitt til Karl den skallede. Neustria, sammen med Aquitaine, utgjorde den fremste delen av Karl den skalledes vestfrankiske rike, utskåret av Frankerriket ved traktaten i Verdun i 843.[10] Karl fortsatte tradisjonen med å utnevne den eldste sønnen til å styre i Neustria med sitt eget hoff i Le Mans da han gjorde Ludvig stammeren til konge i 856. Ludvig giftet seg med datteren av Bretagne, Erispoe, og mottok regnum fra den bretonske monarken med velsignelse fra de frankiske magnatene. Dette unike forholdet for Neustria framhevet hvordan det hadde minsket i størrelse til helt og holdent ved ekskludert Île-de-France og Paris ved denne tiden, da det var fjernet fra den sentrale autoriteten til Karl den skallede og nærmere til den til Erispoe. Ludvig var den siste frankiske monark som ble utnevnt til hersker av Neustria av sin far, og denne praksisen med å opprette underkongeriker for sønnene forsvant med de senere karolingske herskerne.

Referanser rediger

  1. ^ Reconstruction: Proto-Germanic/niwjaz, Wiktionary
  2. ^ Reconstruction: Proto-Germanic/westraz, Wiktionary
  3. ^ Neustria Arkivert 22. februar 2008 hos Wayback Machine., Encyclopædia Britannica 1911
  4. ^ a b c Merovingian Kingdom of Paris / Neustria, European Kingdoms, The Franks. The History Files
  5. ^ Marche, tilsvarende mark, har gitt adelstitlene markgreve på norsk, jf. markgreve Arkivert 21. september 2020 hos Wayback Machine., Bokmålsordboka, og marquis på fransk, jf. marquis (n.), Online Etymology Dictionary
  6. ^ Gilman, D. C. et al, red. (1905): «Fredegunda» i: New International Encyclopedia, 1. utg. New York: Dodd, Mead.
  7. ^ Geary, Patrick J. (1988): Before France and Germany: The Creation and Transformation of the Merovingian World. Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-504458-4.
  8. ^ Brynhilda av Austrasia, dronning (~543-613), Katolsk.no
  9. ^ Scholz, Bernhard Walter; Rogers, Barbara; Nithard (1970): Carolingian chronicles: Royal Frankish annals and Nithard's Histories, University of Michigan Press, s. 201
  10. ^ Stasavage, David (2011): States of Credit: Size, Power, and the Development of European Polities, Princeton University Press, s. 97

Litteratur rediger

Primærlitteratur
Sekundærlitteratur
  • Geary, Patrick J. (1988): Before France and Germany: The Creation and Transformation of the Merovingian World. Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-504458-4.
  • Hodgkin, Thomas (1895): Italy and her Invaders. Clarendon Press.
  • Oman, Charles (1914): The Dark Ages 476–918. Rivingtons: London.
  • Scholz, Bernhard Walter; Rogers, Barbara; Nithard (1970): Carolingian chronicles: Royal Frankish annals and Nithard's Histories, University of Michigan Press
  • Stasavage, David (2011): States of Credit: Size, Power, and the Development of European Polities, Princeton University Press

Se også rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Neustria&oldid=23495080»