Nepals befolkning

Nepals befolkning var ifølge folketellingen i 2011 utført av Nepals statistiske sentralbyrå 26 494 504 den 22. juni 2011.

Befolkningen (i tusen, 1960-2010)

Befolkningsvekst, dødelighet, levealder

Befolkningsutvikling

Befolkningsutvikling på 1900-tallet, med befolkningsvekst i prosent:

Årstall	Folketall	Befolkningsvekst i prosent	Anmerkninger
1911	5 639 000	(ukjent)
1921	5 574 000	-0,13
1931	5 533 000	-0,07
1941	6 284 000	1,16
1952-54	8 473 000	2,27
1961	9 413 000	1,64
1971	11 556 000	2,05
1981	15 023 000	2,62
1991	18 491 097	2,08	Folketelling
2001 2001	23 150 000 23 593 000	2,25 2,30	Folketelling Anslag
2005	27 133 000		Forhåndsanslag fra FN
2006	28 287 000	2,17
2011	26 494 504		Folketelling

Regjeringen regner med at befolkningen dobles i de neste 26 årene, hvis den nåværende vekstraten fortsetter.^{[trenger referanse]}

Fødselsrate, levealder

Anslått fødselsrate for 2006 var 30,98 pr. 1 000.

Anslått dødsrate for 2006 var 9,31 pr. 1 000.

Anslått barnedødelighet for 2006 var 65,32 pr. 1 000.

Anslått fødselsrate pr. kvinne 2006 var 4,1.

Forventet levealder ved fødselen 2006:

• Alle: 60,18 år
• Menn: 60,43 år
• Kvinner: 59,91 år

Etnisitet, språk, religion, kaste, klasse, region

Nasjonalitet og språk

Fra en nasjonal (etnisk) og religiøs synsvinkel er befolkningssammensetningen i Nepal svært komplisert.

I mange land i vesten kan den etniske sammensetningen av befolkningen grovt sett sammenfattes ved hjelp av språkstatistikk. Nasjonalitetene bor også ofte (om ikke alltid) i forholdsvis klart avgrensede områder. Religion er også som regel (om ikke alltid) et annet spørsmål, som går på tvers av, og ikke definerer skillet mellom de etniske gruppene.

I Nepal er det ikke slik. Særlig den herskende nasjonaliteten (på nepali kjent som parbatiya) defineres både av språk (nepali) og religion (hinduisme). Andre etniske grupper har historisk hatt egne språk, men bruker dem i større eller mindre grad. Noen er hinduiske, noen har andre religioner som dominerer, noen har en blanding.

Nepals kastevesen

Kastevesenet spiller også en rolle når det gjelder å definere noen befolkningsgrupper. Både den herskende parbatiya-nasjonaliteten i ås-distriktene, newarfolket i Katmandudalen, og madhesi-majoriteten som bruker hindi (i hvert fall som annetspråk) i Tarai, er delt inn i kaster. Både de høyeste og laveste kastene bor ofte i egne landsbyer og kan på noen måter sammenlignes med egne etniske grupper.

De laveste kastene (de kasteløse eller urørlige) er mellom 10% og 20% av befolkningen og står nærmest utenfor samfunnet. Det blir sagt at deres situasjon er verre enn de mest diskriminerte minoritetsnasjonalitetene.

Betegnelsen jat

Dagligtale på nepali skiller heller ikke mellom etniske grupper (eller nasjonaliteter i vestlig forstand) og kastegrupper i nepalsk forstand. Begge beskrives med samme ord, jati (som kanskje kan oversettes med folkegruppe). I daglig språkbruk er derfor både bramin-kasten i ås-distriktene (kjent som bahun) og limbu-minoriteten, som fra en vestlig synsvinkel er en klart definert etnisk minoritet med eget språk, egen religion osv, begge jat.

Kaster, religioner og ikke-hinduiske etniske minoriteter

Kastevesenet er religiøst og historisk en del av hinduismen. Men newar-folket i Katmandudalen, som er delvis hinduistisk og delvis buddhistisk, har også kaster blant buddhistene. Kastevesen blant buddhister er ikke kjent fra noe annet land.

Den nepali-talende majoriteten var for noen hundre år siden buddhistisk, og er blitt omvendt til hinduismen i historisk tid. Men deler av denne befolkningen, som ikke fullt ut har absorbert hinduismen, har rester av annen religion, og bryter blant annet hinduiske tabuer som å ikke drikke alkohol og ikke spise bøffelkjøtt, har også en slags mellomstilling, som en blanding av en kaste (lavere enn høykastene, men høyere enn de kasteløse) og en etnisk gruppe.

De nasjonale minoritetene i ås-distriktene og lavlandet, (som ofte etter mønster av India kalles «tribals», utenom Tarai «hill tribes» eller «mountain tribes») var historisk sett ikke hinduer. De hadde ikke kaster, og de fleste har lite eller ikke noe internt kastevesen i dag heller.

Men ifølge loven for staten Nepal (den gangen kalt Gorkha) fra 1800-tallet, betraktet staten alle statsborgere som medlemmer i en eller annen kaste. Staten definerte også disse minoritetsfolkene som tilhørende forskjellige egne mellomkaster, under høykastene, men over de kasteløse.

Kaste og klasse

Kaste er et begrep som ikke svarer til noe i det moderne Vesten. Tendenser til noe lignende fantes i europeisk middelalder, da for eksempel rakkerne som tok seg av søppelet ble regnet som urene. Men tilsvarende systemer i middelalderens vesten var ikke så kompliserte og så rigide som de indisk-inspirerte kastesystemene.

Kastevesenet i Nepal skiller seg også en del fra det bedre kjente kastevesenet i India.

I Vesten og Kina har det vært en tendens til å sammenlikne kastevesenet med inndelingen av samfunnet i økonomiske klasser, som også i noen vestlige samfunn kan være knyttet til kultur og være forholdsvis rigid (for eksempel i England).

I Tarai og i Katmandudalen faller kastevesenet og forholdet mellom rike og fattige stort sett sammen. Høykastene er rike, de laveste kastene og de urørlige/kasteløse er de fattigste.

Men i ås-distriktene er kastene delvis uavhengige av de økonomiske klasseskillene. Medlemmene av de høyeste kastene blant parbathiya, brahmin eller bahun-kasten og chetiri-kasten (som de kalles på nepali), er svært tallrike. Til sammen er de rundt 16% av befolkningen i Nepal.

En bahun tilhører en høyere kaste enn kongen, som er thakuri (en underkaste innafor chetiri). Men de fleste bahuner og chetirier er lutfattige bønder, og må altså defineres som deler av de laveste økonomiske klassene i landet.

Regionale motsetninger og identiteter

I tillegg til dette fins det kraftige motsetninger mellom regioner, på tvers av etnisitet, religion og kaste.

Det gjelder avlandet på grensen mot India, Tarai. Tarai inneholder over halve befolkningen, og er økonomisk den viktigste delen av landet, både når det gjelder jordbruk og industri. Befolkningen er sammensatt av grupper som bruker hindi, urbefolkning og innvandrere fra ås-distriktene.

Men hele befolkningen i Tarai er blitt kraftig diskriminert av makthaverne i Katmandu. Dette gjelder blant annet økonomiske beslutninger som er viktige for utviklingen i Tarai. Hæren, som er en stor del av det statlige arbeidsmarkedet, har vært lukket for innbyggere fra Tarai (som ifølge sjåvinistisk propaganda fra Katmandu er «nasjonalt upålitelig» og en potensiell femte kolonne for India). Millioner i Tarai har ikke engang fått statsborgerskap. Dette har bidratt til å skape en gruppe-identitet i Tarai på tvers av skiller i nasjonalitet og religion.

De vestligste ås-distriktene er den fattigste delen av landet, og mest forsømte av makthaverne i Katmandu. Samtidig er den største befolkningsgruppen i disse distriktene nepali-brukere av høykasten chetiri. Kulturelt og religiøst er de prabathiya, den etniske, religiøse og kastemessige gruppen som har den politiske makten i Nepal. Men de hører til en region som ikke får del i denne makten. Her finnes også regional identifikasjon som står i motsetning til makten i Katmandu.

I bredere forstand har omtrent alle distrikter utenfor Katmandu kommet i siste rekke for de ulike regjeringene i landet, og det finnes regionale motsetninger mellom alle nasjonale, religiøse og kastegrupper og sentralmakten.

Etniske grupper og religioner er blandet

Legg til dette at både de etniske og religiøse folkegruppene er svært blandet. Ulike språkgrupper finnes spredd over hele landet. Religionene er dessuten blandede, sånn at for eksempel folkereligionen blant mange av newar-nasjonaliteten i Katmandudalen er en blanding av hinduisme og buddhisme, mens mange urbefolkninger dyrker sjamanistiske religioner, ofte med hinduistiske og buddhistiske innslag.

Hinduismen i Nepal er heller ikke enhetlig. Hinduismen som stammer fra krigerstaten Gorkha, som begynte å ekspandere til den ble den moderne staten Nepal på midten av 1700-tallet, er annerledes enn den indisk-pregede hinduismen som dominerer Tarai.

Politiske kontroverser om folketellingene

Dette gjør også opptellinger av folkegruppene politisk kontroversielle.

Uenighet om hvor mange som er hinduer, buddhister osv.

Den politiske makten beherskes av høykaster (særlig bahun-kasten), hinduisme og den nepali-talende Gorkha-tradisjonen. Dette fremmer en tendens til å:

• Definere alle grupper der det finnes spor av hinduisme som hinduer
• Telle mange eller de fleste buddhister som hinduer
• Inkludere mange tilhengere av andre religioner (blant annet jain, mange shamanister osv.) i hinduismen, osv.

Hindu-aktivister har ut fra slike metoder hevdet at 85% til 95% av befolkningen er hinduer.

I motsetning til det har buddhistiske ledere påstått at et flertall egentlig er buddhister. Alle religiøse minoriteter har protestert mot resultatet av folketellingene.

Uenighet om hvor mange som snakker nepali

Samme problem dukker opp når det gjelder utbredelsen av språket nepali. Offisielle folketellinger har hatt en tendens til å få dette tallet til å bli for høyt. Minoritetsaktivister vil derimot definere det lavest mulig.

Det er også politiske motsetninger når det gjelder hva som skal defineres som språk og dialekt, hva som er en nasjonal gruppe og hva som bare er en variant innenfor en slik gruppe, osv.

Uenighet om befolkningen i ulike landsdeler

Et flertall i Nepal bor nå i Tarai, men store grupper som er født i Tarai har fortsatt vansker med å registrere seg som statsborgere (mens regjeringene i Katmandu for eksempel har definert valgkretser slik at Tarai blir underrepresentert).

Tarai-aktivister har til gjengjeld hevdet at befolkningen i Tarai, som bruker hindi som første eller andrespråk, nå også er et flertall av nepals befolkning.

Alle disse kontroversene rammer blant annet den mye brukte folketellingen fra 1991.

Hovedgrupper

Fire hovedgrupper

Blant det store antallet folkegrupper definert av språk, etnisitet, religion, kaste, region osv. i Nepal, er det vanlig å skille ut disse fire hovedgruppene:

• Parbatiya. Anslått til rundt 40% av totalbefolkningen.
• Newar. Anslått til 5%–6%.
• Minoritetsfolk i åsene og Himalaya. Anslått til rundt 21%.
• Madhesi. Anslått til rundt 32%.

(Tallene er avrundet og blir derfor ikke 100% til sammen.)

Parbatiya

Hindu Parbatiya wedding

Parbatiya (folket fra fjellene) blir noen ganger brukt som et synonym med den nasjonale gruppen som kan kalles etniske nepalere. De snakker det offisielle nasjonalspråket nepali (et indo-arisk språk), som historisk sett sto sterkest i det vestlige (og minst utviklede) Nepal og har vandret østover.

Men samtidig omfatter definisjonen på parbatiya mer enn bare språket. En parbatiya er en hindu som følger de religiøse tradisjonene i den offisielle hinduismen fra fjellstaten Gorkha, inklusive kastevesenet som også bygger på tradisjonene fra hinduismen i Gorkha.

Historisk har parbatiya derfor også blitt brukt om allierte for de hinduistiske høykastene fra minoriteter som magar og gurung, som var i ferd med å bli hinduer og som regel også gikk over til å snakke nepali og bli assimilert.

I praksis regnes de virkelige bærerne av parbatiya-verdiene først og fremst som høykastefolk med denne etniske og religiøse bakgrunnen.

Parbatiya av de høyeste kastene har dominert staten Nepal (opprinnelig kalt Gorkha) i de siste nesten 250 år. Det er den folkegruppen kong Prithvi Narayan Shah av Gorkha bygget på da han skapte den moderne nepalske staten gjennom en serie erobringer på 1700-tallet.

Parbatiya identifiseres med hindu-religion, språk, kastevesen og kultur fra ås-regionen i motsetning til ikke bare de nasjonalitetene som ikke er hinduer, men også andre etniske grupper som er hinduer og har kastevesen, som madhesi-hinduer i Tarai, og til og med hinduer fra andre etniske grupper som har kastevesen og har gått over til å bruke nepali som dagligspråk, slik som hindu-newarer i Katmandudalen.

Prabatiya-kulturen, som kom fra en liten og tilbakeliggende stat i fjellene, var i utgangspunktet mer alderdommelig og mindre intellektuelt utviklet enn kulturen til newar-folket som dominerte i dalen. Den kom også til å virke gammeldags og reaksjonær i forhold til de mer moderne ideene som spredde seg i Tarai-distriktene som hadde kontakt med India, blant gurkha-soldater som hadde vært i utlandet. Tradisjonelle prabatiya-ideer ble derfor brukt som argumenter for å holde Nepal isolert, ikke slippe inn utlendinger, hindre utviklingen av skolevesen og massemedia, undertrykke andre religioner enn hinduismen, tvinge alle hinduer til å feire typiske Gorkha-fester og liknende.

Politisk har parbatiya vært hovedstøtten til både kongene av Shah-dynastiet og statsministrene av Rana-dynastiet som hersket diktatorisk mellom 1847 og 1951. Både Shah-kongene og Rana-herskerne identifiserte seg med parbatiya og plasserte parbatiya sentralt i nasjonsbygginga i Nepal, og spredte deres språk, religion og tradisjoner på bekostning av andre etniske og religiøse grupper.

Å si at parbatiya utgjør 40% av totalbefolkninga, forutsetter at lavkaster og kasteløse regnes med. Men i praksis har mange nepali-talende ikke, eller bare med forbehold, blitt regnet som parbatiya:

Khas var navnet på den folkegruppen i Nepal som snakket det språket som i dag kalles Nepali, før innvandrere fra India i middelalderen innførte hinduismen og kastevesenet. Tradisjonelle khas-samfunn var opprinnelig buddhister, hadde ikke kastevesen, drakk alkohol og spiste bøffelkjøtt, noe som er uakseptabelt for parbatiya-hinduer. I de siste århundrene har stadig flere khas-folk mer eller mindre omvendt seg til hinduismen og definert seg som hinduer av høy kaste (stort sett den opprinnelige krigerkasten chetri). Khas-betegnelsen er derfor ansett som nedverdigende og nesten ikke i bruk lenger. Men khas-landsbyer ville tradisjonelt ikke regnes som parbatiya. Tidligere khas som erklærer seg som hinduer, men som fortsetter å drikke alkohol og spise bøffelkjøtt, kan også beskrives som matwali (dvs. alkohol-brukere), en beskrivelse som definerer dem som i beste fall dårlige hinduer og tvilsomme parbatiya.

Lavkaster, og særlig kasteløse (dalit) som snakker nepali, kan tradisjonelt ikke komme inn i templene, ikke berøre folk fra høykaster eller maten deres, er i praksis utestengt fra jobber i statsadministrasjonen, har til nå nesten ikke blitt valgt til folkevalgte forsamlinger osv. De bor i egne samfunn, og folk av høyere kaster blander seg tradisjonelt ikke med dem. Det kan derfor godt være større sosial avstand mellom for eksempel kasteløse og folk som tilhører bahun-kasten, enn mellom etniske grupper som snakker ulike språk.

Parbatiyas dominans i staten og samfunnet omfatter ikke lavkaste-gruppene. Den politiske og økonomiske makten til parbatiya er helt konsentrert i hendene på høykastene bramin (på nepali i åsene kalles denne kasten bahun), thakuri og chetri, som til sammen er om lag 31% av totalbefolkningen.

Bahun og chetiri-kastene bor ofte sammen i hver sine egne landsbyer. Det er i praksis skarpere skiller mellom dem og de kasteløse enn mellom mange ulike nasjonaliteter i Nepal. Noen beskriver dem derfor ikke bare som egne kaster, men som egne folkeslag, på linje med andre etniske grupper.

Newar

Dette er det gamle kulturfolket i Katmandu-dalen som har landets eldste kjente skriftspråk, nepal bhasa eller newari, et sino-tibetansk språk. Grovt regnet 70% har fortsatt dette språket som dagligspråk.

Det finnes også newar-landsbyer mange steder ellers i Nepal og noen steder i nabolanden, og det var tradisjonelt et kvarter der det bodde newar-handelsfolk i Lhasa i Tibet. Newar-folk som utvandrer fra Katmandudalen, går som regel over til å snakke nepali. Typisk for newar-folk som utvandrer, er at de ikke blir bønder, men håndverkere og handelsfolk i byer. I Katmandudalen, der det finnes newar-bønder, lever de også i en nærmest bymessig kultur.

Newar-folket var tidligere buddhister, nå er en stor del hinduer (eller de blander begge religioner).

I motsetning til de andre folkeslagen som snakker sino-tibetanske språk, har newari-folket kaster. Både hinduer og buddhister er inndelt i kaster.

I Malla-kongedømmene før Gorkhas erobring, var newari/nepal bhasa kultur- og administrasjonsspråket i Katmandudalen. Under Shah-dynastiet og Rana-statsministrene som kom etterpå ble newarenes språk skjøvet til side og noen ganger undertrykt. Mange newarer har vært rike etter nepalsk målestokk, og kan i denne betydningen regnes til den tradisjonelle eliten i Nepal sammen med prabatiya. Men politisk har newarer stort sett vært holdt borte fra sentrale stillinger i stat og regjering etter at Prithvi Narayan Shah erobret landet. Samtidig var relativt mange newar-folk høyt utdannet, hadde kontakter med utlandet og var åpne for moderne ideer. Dette har skapt sterke opposisjonelle strømninger rettet mot parbatiya-herredømmet blant mange innbyggere i Katmandu-dalen med newar-bakgrunn.

De første illegale partiorganisasjonene på 1930- og 1940-tallet, som for eksempel Praja Parishad, hadde mange newar-medlemmer. I demokratiopprøret Jana Andolan 1990 spilte byer og distrikter med newar-flertall og sterk indre solidaritet i Katmandudalen en avgjørende rolle. Den tradisjonelle newar-byen Bhaktapur har fra 1980-tallet til i dag vært dominert av Nepal Mazdoor Kizan Party, som ikke formelt er et nasjonalistisk newar-parti, men har en enestående posisjon bygget på det sterke tradisjonelle newar-samholdet i byen. Newarer har også vært sentrale i buddhistiske massemønstringer som protesterte mot hindu-dominans og krevde et sekulært Nepal.

Newar-folket er mer preget av å være en nasjon og mindre av å være en religiøst og kastemessig definert gruppe enn prabatiya. Newarer som er hindu-brahminer eller tilhører de aller laveste kastene, er de gruppene blant newarene som føler seg minst knyttet til newar-fellesskapet.

Minoritetsfolk i åsene og Himalaya

I ås-distriktene og høyfjellet bor en rekke nasjonale minoritetsgrupper. De fleste snakket opprinnelig sino-tibetanske språk, men mange bruker nå nepali til dagligspråk. Etter indisk forbilde er de blitt kalt hill tribes og mountain tribes.

Disse gruppene utgjør flertallet i de østlige åsdistriktene og høyfjellet, men er spredt ut over alle høyere distrikter, og mange har utvandret til lavlandet. De dyrket opprinnelig buddhisme, sjamanisme eller andre religioner. Nå har noen av dem gått over til hinduisme, eller religionene deres har fått innslag av hinduisme.

Av de om lag 21% som de er av nepals befolkning, hører rundt 20% til de fire etniske gruppene magar, tamang, gurung og kiranti (som består av de nært besklektede gruppene rai og limbu).

Høyest oppe bor grupper som er de samme som lever over grensa til Tibet. En slik, relativt ny gruppe, som innvandret fra Tibet i historisk tid, er de berømte sherpaene. Historisk sett har disse gruppene blitt kalt bothiya, en nepalsk betegnelse for tibetanere, men denne beteknelsen er nå mislikt og brukes ikke mer. Befolkningen i disse høyfjellsdistriktene er liten, og gruppene som har den nærmeste etniske tilknytningen til Tibet er kanskje litt over 1%.

Lenger nede bor grupper som kan ha mange tusen år gamle røtter i Nepal. Historisk kan de ha felles opphav med newar-folket i Katmandu-dalen, men de skiller seg fra newarene ved at de er bønder og aldri har hatt kaster. Mens newar-folket tilhører de rikeste og best utdannede folkegruppene i Nepal, er disse gruppene blant de fattigste og teknologisk mest tilbakeliggende. For eksempel har de, i motsetning til newarene, en mye mindre utviklet skriftkultur.

Den største av disse nasjonalitetene regnes for å være magar-folket, som utgjør mellom 7% og 8% av befolkningen. En gruppe innenfor denne nasjonaliteten, kham-magar (nord-magar) i distriktet Rolpa og nabodistrikter i det sentral-vestlige Nepal, var det første politiske festet for maoistopprørerne da de startet det de kalte folkekrigen i 1996.

Tradisjonelt har de av disse språkgruppene som har bevart mest av språket og nasjonalfølelsen, bodd i de mer velstående områdene lengst øst i Nepal, som for eksempel nasjonaliteten limbu, som etter den første demokratiske revolusjonen i 1950 til 1951 reiste seg mot den nepalske staten og det lokale parbatiya-herredømmet. Typisk for limbu er at nesten alle fortsatt snakker morsmålet, og de står i skarp motsetning til høykaste-hinduene.

Gurkha-soldatene som ble vervet fra Nepal til Storbritannias hær, kom fra noen av de viktigste etniske gruppene i ås-distriktene, blant annet magar, gurung og limbu.

Kirati Raj

Kirat Raj er en gruppe i den østligste delen av Nepal. Ifølge siste folketelling skal 84% fortsatt bruke morsmålet sitt.

Raj regner seg som et flernasjonalt og flerkulturelt fellesskap av mange forskjellige beslektede Kirat Raj-språk. En opptelling sier de har vært 33, men opererer med et lavere antall som fortsatt er i bruk. Språk med flest brukere skal være Bantawa, Chamling, Kulung, Thulung og Sampang. Blant nesten utdødde Raj-språk blir oppgitt blant annet Chhintang, Chukwa, Linkhim, Ponyang og Sam. (Noen av disse språkene kan være oppført på andre lister under andre navn eller stavet forskjellig.)

Kirat-religionen, som fortsatt står sterkt i denne folkegruppen, definerer seg selv som en naturreligion og har et hellig skrift: Mundhum. Kirati Raj som følger Kirat-religionen anerkjenner ikke kastevesen.

Madhesi

Alle som ikke kommer ovenfra

Madhesi er ikke en etnisk gruppe, men en fellesbetegnelse på befolkningen i en region, Tarai.

Grovt sagt er madhesi alle i Tarai som ikke er innvandret fra åsene eller fjellen, (og som altså ikke er parbatiya eller etniske minoriteter fra de høyere delene av Nepal, det som ofte kalles hill tribes (stammer fra åsene).

Madhesi er derfor mindre definert av noe som er kulturelt felles, enn av et geografisk fellesskap, og noe de står i motsetning til: Parbatiya-kulturen som den nepalske staten bygger på, og den politiske makten i Katmandu.

Av befolkningen i Tarai, som er drøyt halvparten av hele befolkningen i Nepal, er kanskje to tredjedeler madhesi.

«Indiske» hinduer

I snever forstand brukes madhesi om folk som snakker språk som er nært beslektet med hindi og gjerne bruker hindi (og ikke nepali) som kommunikasjonsspråk med andre folkegrupper og som skolespråk.

Morsmålet deres er ikke klassisk hindi, men språklige varianter med dialekter som går over i hverandre og også snakkes på den andre sida av grensen. Fra øst til vest kalles de maithili, bhojpuri og awadhi. Alle tre språk snakkes på den indiske sida av grensen (maithili og bhojpuri kalles også i India sammen for bihari etter den indiske delstaten Bihar). Maithili er det nest største morsmålet i Nepal etter nepali, som snakkes av over 10% av befolkninga. Maithili ligger også så nært det språket som offisielt kalles taru og regnes som morsmålet til mesteparten av den etniske gruppa Tharu (se neste avsnitt), at enkelte språkforskere mener at disse to variantene bør regnes som samme språk.) Mathili og mathili-liknende dialekter er derfor morsmål for nærmere 20% av Nepals befolkning.

De «indiske» folkegruppene i Tarai er i nær slekt med (og nærmest identiske med) folk på den andre siden av grensen. De er hinduer og inndelt i kaster. Men hinduismen og kastevesenet deres skiller seg fra religionen og kastevesenet blant parbatiya.

Hinduer som har kastesystem i Tarai er anslått til kanskje 16% av befolkningen.

Urbefolkninger i Tarai

I bredere forstand brukes madhesi også til å inkludere urbefolkninger i Tarai som (i hvert fall opprinnelig) ikke snakker språk som står nær hindi, og ofte ikke er hinduer.

Den største og viktigste av disse gruppene er nasjonaliteten tharu, en egen etnisk gruppe som i hovedsak er buddhister, og trolig tidligere har snakket et sino-tibetansk språk. I dag snakker de indo-iranske dialekter, og det offisielle fellesspråket deres, tharu, ligner mye på maithili. Tharu utgjør alene mellom 5% og 7% av totalbefolkningen i Nepal.

Det finnes også et stort antall mindre etniske grupper, enkelte av dem svært små, som er buddhister eller har egne religioner. Som i India finnes grupper med svært mørk hud, som kan høre til de aller eldste gruppene på subkontinentet. Noen er tradisjonelle jegere og samlere i junglene.

Til sammen regnes disse urfolkene i Tarai til å være om lag 9% av befolkningen.

Religiøse minoriteter fra India

I vid forstand omfatter madhesi også innvandrere fra India i nyere tid som tilhører religiøse minoriteter som muslimer, sikher og folk som hører til jain-religionen.

De bruker stort sett hindi eller en av hindi-variantene i Nepal, enten som førstespråk eller som felles kommunikasjonsspråk, men de har ikke kastevesen.

Til sammen er disse gruppene kanskje 4% av befolkningen.

Politisk madhesi-identitet

Fra prabatiya-eliten i Katmandu har det vært vanlig å beskrive madhesi som nasjonalt upålitelige og mulige femtekolonnister for India. Dette har vært brukt som påskudd for å nekte folk fra Tarai politisk makt, jobber og statsborgerskap. For eksempel har hæren, som er en stor og viktig del av det statlige arbeidsmarkedet, vært stengt for madhesi-folk.

Tarai er nært økonomisk knyttet til India. Tarai-befolkninga har derfor stort sett interesse av åpne grenser, og er for at folk vandrer fram og tilbake over grensa. Politikerne i Katmandu derimot, har agitert mot det med argumenter som ligner på de som brukes av fremmedfiendtlige partier i Europa.

Madhesi-befolkningen er den eneste gruppen i Nepal som har gitt opphav til et vellykket minoritetsparti. Den utløsende faktoren for det var at det i 1975 ble klart at det var vanskelig for millioner i Tarai å få registrert sitt nepalske statsborgerskap. Dette førte til at en tidligere veteran i Nepals Kongressparti fra revolusjonen i 1950 til 1951, Gajendra Narayan Singh, brøt med partiet og stiftet en organisasjon for å forsvare madhesi-folks interesser. Etter demokratirevolusjonen i 1990 ble den gjort om til Nepal Sadbhavana Party (NSP), som har fått inn representanter ved alle parlamentsvalg siden.

Språkgrupper, språk

Språkgrupper

Indo-ariske og tibeto-burmesiske språk

De to viktigste språkgruppene i Nepal er

• indo-arisk, en undergruppe av indoeuropeiske språk
• tibeto-burmesisk, som er en undergruppe av sino-tibetansk.

De aller fleste snakker språk som hører til en av disse to gruppene.

Grovt reknet snakker 75% indoeuropeiske språk – først og fremst nepali og varianter av hindi.

Mellom 25% og 30% tilhører grupper som snakker eller har snakket sino-tibetanske språk. Men mange i disse gruppene har gått over til å bruke nepali som førstespråk, i noe mindre grad variasjoner av hindi.

Dravidiske spårk, munda-språk

Det finnes også små grupper som tilhører andre språkgrupper:

• Dravidisk er språkgruppen til Santali/Sati, som snakkes av rundt 40 000 i det østlige Tarai.
• Munda, den vestlige grenen av de austro-asiatiske språk, omfatter minst to språk i Nepal:
  • Kukruh eller kurux, som snakkes av om lag 29 000 i samme landsdel.
  • Kharia (også kjent som haria, kharvi, khatria, kheria, khadia, hariya) snakkes også av i underkant av 2 000 i Nepal. (Språket snakkes av om lag 300 000 i India.)

Mulige eldre språkrester

Noen språk eller språkrester er også til nå kategorisert som språklige isolater:

Kusunda, et språk som snakkes av en meget liten gruppe i Mahabharat-åsene, regnes av mange forskere som et lingivistisk isolat. Noen har forsøkt å forbinde språket med språk som snakkes på Andamanene eller i Papua Ny-Guinea.

Raute-folket (5–600 mennesker) snakker i dag et tibeto-burmesisk språk, og tharu-folket i Tarai snakker indo-ariske dialekter. Men begge har rester i språket sitt som forskerne mener tyder på at de opprinnelig har snakket språk som var i Nepal før begge disse språkgruppene.

Disse språkrestene kan være meget gamle i Nepal.

Den geografiske utbredelsen av de viktigste språkgruppene

Indoeuropeiske språk dominerer i lavlandet mot grensen til India, Tarai, og i åsene i det vestlige Nepal.

Sino-tibetanske språk dominerer mer jo høyere over havet man kommer, i Himalaya og i åsene i det østlige Nepal.

Språk

Politiske og filologiske uenigheter om språk i Nepal

Det fins ulike definisjoner av hva som er ulike språk og hva som er dialekter. Nasjonalistiske bevegelser vil ofte hevde at variasjoner bare er dialekter innafor et og samme språk. Språkforskere som sammenligner forskjeller mellom ulike talemål, vil derimot noen ganger hevde at variasjonene er så store at det virkelig dreier seg om forskjellige språk.

I Nepal fører det blant annet til at noen språkforskere definerer jumli, en variant av nepali, som et eget språk, mens andre vil hevde at det er en dialekt. Språkforskere deler også opp talemålet til etniske grupper som Magar, Gurung, Kiranti, Tharu osv i en rekke språk.

På den andre siden er urdu, et språk som er med i offisielle nepalske språkstatistikker, ikke med for eksempel i det autoritative nettstedet Ethnologues oversikt over språk i Nepal. (En grunn kan være at muslimer i Tarai ønsker å registrere urdu som sitt morsmål, mens språkforskere ikke er enige i at språket de bruker i Nepal faktisk skiller seg fra deres naboer med andre religioner.)

I denne oversikten er det gjort forsøk på å ta hensyn til begge synsmåter.

Største og viktigste språk

Nepali

• Nepali (tidligere kalt gorkhali, khas osv.) er det offisielle nasjonalspråket, og brukes også som fellesspråk mellom ulike språksamfunn i ås-distriktene som utgjør mestepartien av territoriet.

Man regner med at knapt halve befolkningen (44,6%), dvs. 11 826 953, har nepali som morsmål. Mange behersker nepali som annetspråk.

(Nettstedet Ethnologue rekner jumli, også kjent blant annet som khas nepali som et eget språk. I Nepal vil mange regne det som en dialekt innenfor nepali. I så fall vil tallet på morsmålsbrukere av nepali i 2001 komme opp i om lag 12 millioner, og i 2006 i over 13 millioner.)

De fleste regjeringer har i de siste 250 årene mer eller mindre aggressivt søkt å få flest mulig til å snakke nepali, gjerne med den uttalte målsettingen at andre språk skal dø ut.

Andre språk med over 1 million brukere

Andre språk med over 1 million morsmålsbrukere er:

• Maithili – 3 092 530 ifølge folketellingen i 2011
• Bhojpuri – 1 584 958 (2011)
• Tharu – 1 529 875 (2011)
• Tamang – 1 353 311 (2011)

Like oppunder eller over 1 million morsmålsbrukere har også:

• Nepal bhasa eller newari – 846 557 (2011).
• Jumli – 800 000 (2001).

Noen viktige språk med mindre enn 1 million brukere

• Magar snakkes av 788 530 i magar-nasjonaliteten, den største etniske gruppen utenom nepali/parbathiya i åsene. Ettersom Magar-nasjonaliteten er den største etniske minoritetsgruppen i åsene, anslått til omtrent 7% av befolkninga, viser dette tallet at bare et mindretall av magarene snakker magar-språk i dag.

• Gurung snakkes av over 230 000 i gurung-nasjonaliteten, en annen viktig etnisk gruppe i åsene.

• Bantawa snakkes av over 270 000 i det som vanligvis kalles rai-nasjonaliteten, og som sammen med Limbu-folket kaller seg kiranti.

• Limbu er språket som snakkes av over 330 000 i det meget patriotiske Limbuwan, som sammen med raienes område utgjør kiranti-området i det østligste Nepal.

• Sherpa, som snakkes av minst 130 000, de fleste i høyfjellet mot Tibet, er det største og viktigste blant språkene i Nepal som ligger nær moderne tibetansk. Over 60 000 regnes også som brukere av tibetansk.

• Rajbanshi som snakkes av minst 130 000, er det største av flere språk, særlig i det østlige Tarai, som ligger nær bengali.

Hindi

• Hindi spiller rollen som fellesspråket mellom ulike språksamfunn i Tarai mot grensen til India. Dette området utgjør grovt regnet 1/5 av landområdet, men har mer enn halvparten av befolkningen.

Hindi ligger språklig nokså nær offisielt nepali. De offisielle formene har kommet nærmere hverandre fordi begge språk gjennomgår ei sanskritisering: Mange uttrykk blir under innflytelse av hinduismen tatt inn i skriftspråket som lån fra sanskrit, istedenfor å bruke fremmedord fra engelsk eller populære former fra folkemålet.

Ifølge folketellingen i 2001 var det bare litt over 100 000 som oppga hindi som sitt morsmål. Men det er anslått at over 60% av befolkningen i Tarai bruker hindi som hovedkommuniksasjonsspåk med andre grupper.

Språk som maithili og bhojpuri regnes også tradisjonelt som dialekter av hindi, og standard hindi er lett å forstå for folk som har dem som morsmål. På første del av 1950-tallet foretrakk derfor et stort flertall av befolkningen i Tarai å ha skoler på hindi, og ikke på nepali.

Dette førte til en motreaksjon, og aktiv undertrykkelse av hindi fra den politiske ledelsen i Katmandu. Fra 1955 ble skoler som brukte hindi stengt. Under det kongelige diktaturet ble undertrykkelsen av hindi hardere, blant annet var språket fram til Jana Andolan 1990 forbudt til bruk i radio.

Blant parbathiya-nasjonalister blir hindi sett som den alvorligste konkurrenten til nepali. Dette har blant annet også ført til at noen av dem har støttet undervisning på maithili, for å svekke hindis dominerende rolle som fellesspråket i den mest folkerike delen av staten Nepal.

Sanskrit og engelsk: to viktige fremmedspråk

To fremmedspråk spiller også viktige roller:

• Engelsk studeres på skolene, brukes av mange med utdannelse, i publikasjoner, i presse og i diskusjoner på Internett.

• Sanskrit studeres i mange skoler, og mange religiøse hinduer kan språket. (I områder som er behersket av Nepals Kommunistiske Parti (maoistisk) har undervisning i sanskrit på skolene ofte vært forbudt etter 1996.)

Liste over levende språk i Nepal

Nepal har tidligere offisielt regnet med 39 språk.

Nettstedet Etnologue.com noterer 115 til 120 levende språk som tales i Nepal, inklusive nepalsk teknspråk for døve. (Ethnologues liste er forskjellig fra den nepalske statens.)

Denne listen over språk som brukes av mer enn 50 000 bruker Ethnologue som kilde. Ethnologues oversikt bruker mest folketellingen i 2001 (men også andre kilder). I 2001 var Nepals befolkning om lag 24,5 millioner. Et overslag for 2006 gir over 28 millioner. Anslag for dette året skal altså grovt regnet være mellom 10% og 15% høyere enn for 2001, så lenge man ikke tar hensyn til ulik befolkningsvekst i forskjellige deler av landet.

Språk	Antall brukere	Språkgruppe
nepali	11 053 255	indo-iransk
maithili	2 797 582	indo-iransk
bhojpuri	1 712 536	indo-iransk
Nepal bhasa	825 458	tibeto-burmesisk
Jumli	800 000	indo-iransk
østlig tamang	759 257	tibeto-burmesisk
tharu, dangaura	500 000	indo-iransk
bantawa	371 056	tibeto-burmesisk
limbu	333 633	tibeto-burmesisk
vestlig tamang	322 958	tibeto-burmesisk
tharu, rana	303 853	indo-iransk
østlig magar	288 383	tibeto-burmesisk
tharu, kochila	258 211	indo-iransk
vestlig magar	210 000	tibeto-burmesisk
Urdu	202 208	indo-iransk
bagheli	136 953	indo-iransk
rajbanshi	129 883	indo-iransk
sherpa	129 771	tibeto-burmesisk
sørvestlig tamang	109 051	tibeto-burmesisk
hindi	129 883	indo-iransk
østlig gurung	105 000	tibeto-burmesisk
tharu, chitwania	80 000	indo-iransk
vestlig gurung	72 000	tibeto-burmesisk
tibetansk	60 000	tibeto-burmesisk
tharu, kathoriya	60 000	indo-iransk
nordvestlig tamang	55 000	tibeto-burmesisk
musasa	50 000	indo-iransk

Ethnologue rekner med 53 språk med over 10 000 brukere, og i alt 104 språk med over 1 000 brukere (inklusive nepalsk teknspråk for døve).

Språk som er i ferd med å dø ut

Det er en tendens til at mindre etniske grupper slutter å bruke sitt opprinnelige språk og går over til nepali eller sterkere nabospråk.

Dette gjelder mange svært små tibeto-burmesiske språk. Etnologue opererer med 8 slike levende språk med fra 300 til litt under 1 000 brukere.

I tillegg kommer minst 6 små tibeto-burmesiske språk som i ferd med å dø ut.

Språket chukwa noteres med 100 brukere og saam med 23 brukere, mens dzongka (nasjonalspråket i Bhutan), dumi og lingkim noteres med under 10 brukere hver. Språket pongyong noteres bare som nesten utdødd.

Tre tibeto-burmesiske språk noteres som utdødd: dura, kusunda og waling. To av dem var i bruk av etniske grupper som nå har gått over til å snakke andre språk.

Et indo-iransk språk som ligger nær bengali, kurmukar, regnes også som utdødd eller døende.

Analfabetisme

Analfabetismen har helt opp til nyere tid vært ekstremt høy.

Rundt revolusjonen i 1950 til 1951 regnet man med at bare 2% kunne lese og skrive.

Et anslag for perioden 2000 til 2004, over hvor stor del av befolkninga over 15 som kan lese og skrive var:

• Alle 48%
• Menn 62,7%
• Kvinner 34,9%.

Religion

Folketellingen i 2001 opererer med disse talla for de viktigste religiøse gruppene:

• Hinduer: 80,6%
• Buddhister: 10,7%
• Islam: 4,2%
• Kirant: 3,6%
• Andre: 0,9%

Denne oversikten mangler mange viktige detaljer:

• Det finnes forskjellige retninger både innafor hinduismen og budhismen i Nepal.
• Tallet på hinduer kan også omfatte en del grupper som har et innslag av hinduisme i religionen sin, ved å for eksempel å dyrke enkelte hindu-guder sammen med ikke-hinduistiske guder, feire noen hindu-fester og lignende. Det er en sterkt tendens fra en del hindu-ledere til å telle mange buddhister som hinduer.
• Mange religioner som finnes i Nepal nevnes ikke. Dette gjelder både religioner som er viktige i nabolanden, som jainisme og sikhisme fra India, og bön (eller pön) fra Tibet. Men også mindre nepalske religioner som ofte er typiske for en etnisk gruppe, forsvinner i beste fall i sekkeposten andre eller i kategorien hinduer.

Nepals Kastevesen

Indiske kaster

Det nepalske kastevesenet stammer fra det indiske, som er meget gammelt, og knyttet til skapelsesmyten i hinduismen.

Ifølge denne myten ble fire forskjellige slags mennesker skapt av guden Brahmas ulike kroppsdeler.

• Fra hodet blei bhraminene skapt. Tradisjonelt var de prester og drev med intellektuelle sysler.

• Fra armene skapte han kshatriya, tradisjonelt en krigerkaste. Kongelige var som regel kshatriya.

• Fra magen skapte han vaishya, som tradisjonelt er handelsfolk, håndverkere og jordeiere/bønder.

• Fra føttene skapte han så sudra, som er tjenestefolk for de andre kastene, tradisjonelt kroppsarbeidedere og håndverkere.

Sudra er urørlige for medlemmer av høyere kaster, også kjent som dalit eller harijan (et ord popularisert av Mahatma Gandhi som betyr Guds barn eller (guden) Vishnus barn).

Det Nepalske forbundet for kasteløse (dalits) Nepal Dalit Association, anslår antallet som tilhører urørlige kaster for å være over 5 millioner (2006).

Disse hovedkastene ble igjen delt opp i et forvirrende mylder av underkaster. For de to laveste hovedkastene bygget de spesielt på yrker eller håndverk, slik at en ykresgruppe (gjetere, smeder osv.) også hørte til samme kaste.

I moderne tid passer ikke alle underkaster strengt inn i dette systemet, de kan tilhøre ulike hovedkaster i ulike deler av India, osv.

Kastesystemet blant nepalerne med indisk kultur i Tarai er i hovedsak det samme som i Nord-India.

Ungdom, studenter og elever

Nepal har våren 2006, 8 000 000 studenter og elever, fordelt på 40 000 skoler (kilde: News Kerala India, 17. april 2006).

Se også

• Nepals geografi

Eksterne lenker

• Nepal's population crosses 26 million mark (På engelsk. Nyhetsoppslag om anslag over befolkninga juli 2006 fra Nepals myndigheter: NepalNews, 12. juli 2006.)

• Nationalities of Nepal

• Languages of Nepal

• Globalis – FN-Sambandet – Indikatorer for siste rapporterte år om Nepal