Neogen
| Geologiske perioder i fanerozoikum Tidsskala i millioner år før nå Hovedavsetning | ||
| Neogen | 0 Slam | |
| Paleogen | ||
| Kritt | ||
| 100 Kalkstein | ||
| Jura | ||
| Trias | 200 Sandstein 251 | |
| Perm | ||
| Karbon | 300 Skifer Kalkstein Sandstein (rød) | |
| Devon | ||
| 400 Skifer (brun) Kalkstein, Skifer (lys) | ||
| Silur | ||
| Ordovicium | ||
| Kambrium | ||
| 500 Sandstein | ||
Neogen er en periode som sammen med paleogen og kvartær utgjør jordens nytid (kenozoikum). Neogen begynte for 23,03 millioner år siden og sluttet for 2,588 millioner år siden. Tidligere ble jordens nytid delt i tertiær og kvartær, men denne inndelingen er nå forlatt. Paleogen omfatter den eldste delen av tertiærperioden, mens neogen omfatter yngre tertiær. Mange geologer har ment at kvartær ikke skal anerkjennes som en egen periode, og at neogen strekker seg helt fram til nåtiden. I 2009 bestemte Den internasjonale stratigrafiske kommisjon at kvartær skal regnes som en egen periode og at grensen mellom neogen (pliocen) og kvartær (pleistocen) skulle settes ved 2,588 millioner år siden og ikke ved 1,805 millioner år, som tidligere ble brukt.[1]
Epoker rediger
Epokene som neogen deles i, er miocen og pliocen. Skillet går ved 5,333 millioner år.
Tektonikk rediger
I den alpidiske fjellkjedefoldingen, som fortsatt vedvarer og som er en konsekvens av det afrikanske skjoldets drift mot det europeiske, ble og blir Alpene til et høyfjell. Også Himalayas dannelse fortsatte inn i neogen og vedvarer i dag. Årsaken i dette tilfellet er Indias driftbevegelse mot Asia.
Bergarter rediger
De fleste av dagens leire-, sand-, grus-, moreneavleiringer og andre løsmasser er dannet i løpet av neogen.
Klima rediger
Klimaet har variert sterkt i neogen, men har generelt vært kaldere enn i de forutgående periodene. Mens Antarktis trolig har vært isdekt gjennom hele neogen, inntraff de første nedisninger på den nordlige halvkula for ca. 2,5 millioner år siden. Siden da har den nordlige halvkula hatt en serie på 30–40 istider med ca. 100 000 års mellomrom, både på det nordamerikanske og det eurasiske kontinent.
Planteliv rediger
I begynnelsen av neogen forsvant mye av de store løvskogene som hadde preget paleogen, og ble erstattet av åpne sletter. Gress spredte seg til disse områdene og ble en dominerende gruppe. Prærier og gressdekkede stepper med sine særegne dyregrupper er biomer som først ble etablert i neogen. Disse områdene utgjør i dag de største terrestriske biomene på jorda. Det er i dag i det hele tatt vanskelig å finne områder der det gror planter hvor ikke også gress inngår i vegetasjonen.
Plantelivet eller lignet i det store og hele på dagens. På grunn av klimavariasjonene varierte vegetasjonen imidlertid mye, fra tundra til regnskog med de plantegrupper man forventer å finne slike steder.
Dyreliv rediger
Med etableringen av de store gresslettene dukket det opp mange grupper som var tilpasset denne kosten, blant annet antiloper. Klovdyr erstattet hovdyr i mange områder, og mange av de gamle hovdyrgruppene forsvant. Mer moderne hester med høye tannkroner for å tygge gress, dukket opp.
De første mennesker opptrådte i denne perioden.
Referanser rediger
- ^ Internasjonal kronostratigrafisk tabell v. 2013/01 Arkivert 28. mars 2016 hos Wayback Machine. Den internasjonale stratigrafiske kommisjon. Besøkt 27. januar 2016.
Kilder rediger
- Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), Encyclopedia of the Earth (Equinox Oxford 1985), Jordens utvikling (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
- Steinar Skjeseth, Norge blir til – Norges geologiske historie, Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.
Eksterne lenker rediger
- (en) Neogene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Palaeos.com – «The Neogene».
