Negotin
Negotin (serbisk: Неготин) er administrasjonssted i kommunen med samme navn, øst i Serbia. Byen ligger i distriktet Bor i Serbia.
| Negotin | |||
|---|---|---|---|
| Неготин (Serbisk) | |||
 Negotin sentrum | |||
|
| |||
| Land |  Serbia | ||
| Distrikt | Bor | ||
| Tidssone | CET | ||
| Postnummer | 19300 | ||
| Retningsnummer | 019 | ||
| Areal | 1 089 km² | ||
| Befolkning | 43 551 (2002) | ||
| Bef.tetthet | 39,99 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 89 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Negotin Negotin (Serbia) | |||
 Negotin 44°13′00″N 22°31′00″Ø | |||
Geografi rediger
Donau og kraftverket Đerdap II ligger 7 kilometer nord for byen Negotin. Donau er også riksgrense mot Romania. Mot sørøst er det 9,5 kilometer til elven Timok som også er grensen mot Bulgaria.
rediger
Negotin nevnes i skriftlige kilder i 1530, men navnet kan også være av eldre, keltisk opprinnelse. Sammensetningen av de keltiske ordene neges og tin blir festning. En annen teori går ut på at navnet betyr markedsplass, jfr det spanske ordet negocios, som også forekommer i navnet til den makedonske byen Negotino. Ifølge en tredje teori har navnet en slavisk opprinnelse. Det urslaviske ordet něga betyr omsorg og suffikset "-ota//-otina" betyr gjennomført oppgave, med andre ord et sted for retrett og rehabilitering.
Historie rediger
Habsburgerne rediger
Inntil begynnelsen av det 18. århundret var Negotin en liten by uten særlig strategisk eller kulturell betydning. Under habsburgernes herredømme i byen fra 1717 til 1739 ble det satt igang en vesentlig utbygging av såvel byen som festningen.
De serbiske opprørene fra 1804 til 1833 rediger
Etter en ny periode med tyrkisk styre ble byen frigjort av Hajduk Veljkos rebeller under det første serbiske opprøret fra 1804 til 1813. Byen vokste og gjorde fremskritt på flere områder, herunder undervisning. Da Napoleon i 1813 hadde erobret store deler av Østerrike-Ungarn og Russland, var det ikke mulig for de to statene å støtte Serbia i kampen mot Det osmanske riket. Under det tyrkiske angrepet på Negotin ble Hajduk Veljko truffet av en kanonkule og drept umiddelbart. Han ble lagt i en umerket grav for å hindre at tyrkerne fjernet hodet hans fra kroppen, slik de pleide å gjøre med kristne motstandere. Det andre serbiske opprøret fra 1815 til 1817 medførte lite for Negotin, da kun Beograd og området rundt denne byen ble frigjort. Etter en dyktig diplomatisk innsats fra Miloš Obrenović I ble imidlertid byen frigjort i 1833 praktisk talt uten kamphandlinger.
Andre halvdel av det nittende århundret rediger
Da Serbia i 1878 offisielt erklærte sin uavhengighet fra Tyrkia, hadde Negotin utviklet seg videre. Den første statlige skole ble opprettet i 1824, etterfulgt av et gymnas i 1839. En stor katedral ble bygget i 1876. I denne perioden ble det vurdert å flytte byen helt ned til Donaus bredd, men dette ble aldri gjennomført. En ulempe ved byens plassering er at den ligger lavere enn Donau. Byen Zaječar lå dessuten gunstigere til med hensyn til å utbygge veier og jernbane. Ved begynnelsen av den første verdenskrigen hadde Zaječar gått forbi Negotin med hensyn til størrelse og betydning.
Mellom de to verdenskrigene rediger
I tiden mellom den første og den andre verdenskrigen mistet Negotin mer av sin relative betydning i Serbia og Zaječar ble det nye regionale sentrumet. I 1930-årene startet regjeringen et omfattende prosjekt med å drenere våtmarksområdene rundt byen, for å skaffe landbruksjord til den voksende befolkningen. Noen få industrielle etableringer kom til men byen fortsatte i sin rolle som handelsby.
Den andre verdenskrigen rediger
Mens krigen raste ellers i Europa, ble det jugoslaviske kongedømme spart, i det minste de to første årene. Tyskland, Ungarn, Italia og Bulgaria angrep landet 6. april 1941 og Jugoslavia falt etter to ukers kamp. En rekke soldater fra den serbiske hæren ble tatt som krigsfanger og transportert til krigsfangeleirer i Tyskland, Østerrike, Polen og helt til Norge. Bortsett fra noe partisanvirksomhet som ble nedkjempet i 1941 var det få åpne krigshandlinger rundt Negotin. Det var heller ingen store kamper da partisanene og russerne rykket inn og frigjorde den fra tyskerne 12. september 1944.
Demografi rediger
Folketellingen i 2002 viste en befolkning i kommunen på 43 551, hvorav 17 762 i selve byen.
| Folketellingsår | 1948 | 1953 | 1961 | 1971 | 1981 | 1991 | 2002 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Folketall | 6 143 | 6 982 | 8 635 | 11 166 | 15 311 | 17 355 | 17 762 |
Serberne utgjør den største befolkningsgruppen og den som i det forrige hundreåret har økt i forhold til de øvrige gruppene.
| Etnisk gruppe | 1921 | 2002 |
|---|---|---|
| Serbere | 17 201 (53 %) | 38 263 (88,13 %) |
| Vlakere (rumenere) | 15 341 (47 %) | 3 000 (6,91 %) |
| Andre | 50 |
Vlakisk/rumensk majoritet finnes i landsbyen Kovilovo, mens landsbyen Aleksandovac har en blandet etnisk befolkning.
Næringsliv rediger
Den største virksomheten på stedet er Industrija Hemijskih Proizvoda (IHP) Prahovo – Holding A.D. Bedriften ligger langs Donaus bredd øst for landsbyen Prahovo og som produserer bl.a. gjødsel og uorganiske salter. Fra 20.03.08 er selskapet privatisert og eid av det greske selskapet Neochimiki L.V. Lavrentiadis S.A.
Forøvrig domineres næringslivet av landbruket. Blant annet produseres det i distriktet vin og honning.
Klima rediger
Negotin har varme somre og kalde vintre. Om vinteren faller temperaturen jevnlig til -30 °C mens den om sommeren kan komme opp 40 °C i skyggen.
| Måned | Januar | Februar | Mars | April | Mai | Juni | Juli | August | September | Oktober | November | Desember |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Middeltemperatur (°C) | 1 | 6 | 11 | 16 | 222 | 22 | 21 | 18 | 11 | 5 | 1 | |
| Gjennomsnittlig høyeste temperatur | 2 | 3 | 10 | 16 | 21 | 25 | 27 | 27 | 23 | 16 | 7 | 3 |
| Gjennomsnittlig laveste temperatur | -2 | -2 | 2 | 7 | 12 | 15 | 17 | 16 | 12 | 7 | 2 | -1 |
| Antall nedbørsdager | 13 | 13 | 13 | 12 | 12 | 10 | 7 | 7 | 7 | 9 | 12 | 13 |
| Gjennomsnittlig månedlig nedbør (mm) | 3,8 | 3,7 | 4,4 | 4,9 | 6,1 | 6,9 | 4,9 | 3,3 | 3,5 | 3,4 | 5,3 | 5,5 |
Kjente personer rediger
- Veljko Petrović, (1780–1813) vojvod og hajduk
- Stevan Stojanović Mokranjac, (1856–1914) komponist
- Đorđe (Georg) Stanojević, (1858–1921) fysiker og astronom, direktør for Beograd universitet fra 1914 til 1919
- Petar Živković, (1879–1947) general og statsminister i kongeriket Jugoslavia
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Negotin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Hjemmesiden til IHP Pradovo». Eierskap til virksomheten. Arkivert fra originalen 26. mars 2009. Besøkt 2. september 2009.
