Naturpark Obere Donau

Naturpark Obere Donau (Naturparken Øvre Donau) ble etablert i 1980 og ligger sør i Baden-Württemberg.[1] Parken dekker 860 km² og omfatter store deler av landkretsene Tuttlingen og Siegmaringen. Den største delen av naturparken utgjør Heuberg, den sørvestlige høysletten i Schwäbische Alb, som gjennomskjæres av Donau.

Geografisk plassering av naturparken øvre Donau
Utsyn fra Knopfmacherfelsen: Donautalbahn, Donau og i bakgrunnen klosteret i Beuron.

Geografi rediger

 

 
Klosteret i Beuron i februar 2008

De to elvene Brigach og Breg øst i Schwarzwald renner sammen ved Donaueschingen og danner samtidig Donau.

Mellom Immendingen og Ertingen gjennomløper Donau Naturparken Øvre Donau og har der gravd ut et dypt leie i jurafjellene i Schwäbischen Alb. I gjennombruddsdalen (Donautal) hvor elven ennå er smal reiser det seg store kalkfjell. Et av dem er ”Knopfmacherfelsen” ved Beuron. Beuron ligger selv midt i det karakteristiske landskapet i parken. Stedet preges av det meget besøkte Erzabtei Beuron.

Donau renner i sitt øvre løp gjennom byene Tuttlingen, Mühlheim, Fridingen, Sigmaringen, Scheer og Mengen.

Geologisk interessant er de såkalte Donauversickerungen i Immendingen og sør for Friedingen. På bergene over Donau er det oppført tallrike borger og slott, herunder: Schloss Bronnen, Burgruine Kallenberg, Burgruine Falkenstein, Altwildenstein, Unterwildenstein, Wildensteiner Burg Hexenturm, Wildensteiner Burg Hahnenkamm, Burg Wildenstein, Schloss Werenwag, Schloss Gutenstein (Gutenstein), Ruine Dietfurt, Gebrochen Gutenstein, Hohenzollernschloss Sigmaringen, Schloss Bartelstein og Schloss Scheer.

Langs Donau går også Donauradwegsykkelveien langs Donau. Jernbanestrekningen Donautalbahn går fra Donaueschingen til Ulm. I tillegg til de regulære rutene trafikkeres strekningen om sommeren av Naturpark-Ekspressen mellom Tuttlingen og Siegmaringen. Fra Donautalbahn er det også forbindelse til museumsbanen Wutachtalbahn i Blumberg.

Sideelver til Donau fra sør er Ablach og Ostrach, fra nord kommer Elta, Bära, Schmeie (eller Schmiecha) og Lauchert.

Referanser rediger

  1. ^ Schweizer, K4SYSTEMS - Volker. «Geschichte». www.schwenningen.de. Arkivert fra originalen 16. oktober 2011. Besøkt 22. februar 2017.