Natt (mytologi)
Natt eller Natti (norrønt: Nátt) er i norrøn mytologi ei gyger, datter av jotnen Norve, og beskrives som den guddom som en personifisering av natten. Hun tilhører det lag i mytologien som forklarer verdens tilblivelse. Æsene satte Natt, sammen med Dag, som er sønn av Delling, til å gå over himmelen hver dag slik at menneskene hadde noe å telle årene etter.[1] I denne hensikt rir hun hver natt hesten Rimfakse over himmelen.
Mytologisk fortellinger er ofte ikke konsekvente og ofte selvmotsignende. Informasjonene om Natts slektstilknytninger slik de er oppgitt i Den yngre Edda er derfor haltende. Hva som kan trekkes ut er at hun er datter av jotnen Norve, og hun ble gift med jotnen Naglfare (ikke til å forveksles med skipet av likelydende navn, Naglfar) som hun fikk datteren Aud med. Deretter ble hun gift med jotnen Ånar som hun fikk datteren Jord med. Så ble hun gift med Dellung av åsaætt, som hun fikk sønnen Dag med.[2]
At hun var gift med Delling og avlet sønnen Dag med ham må betraktes som en variant. Det er fire manuskripter med Gylvaginning, og det eldste av de fire oppgis da også Jord som mor til Dag.[3]
Vitnemål rediger
Den eldre Edda rediger
I vers 24 i Vavtrudnesmål spør Odin (forkledd som Gagnråd) jotnen Vavtrudne fra hvor dagen kommer fra, og natten og dens tidevann. I vers 25 svarer Vavtrudne:
- kvar dagen kom frå,
- som dreg over heimen,
- og natti med near mørke.[4]
Vavtrudne svarer:
- «Delling han heiter
- som til Dag er far,
- og Natti er dotter til Nór,
- gjæve gudar
- gav ny og near
- til årsmåls méd og merke.»[5]
I vers 14 av Vavtrudnesmål forteller Odin om hesten til Natt og grunnen til at det dugger hver morgen:
- Rimfakse heiter
- hesten som dreg
- natt over gjæve gudar;
- skumdropar han
- sletter kvar morgon:
- av det kjem dogg i dalar.»[6]
I vers 30 av kvadet Allvismål i Den eldre Edda ber guden Tor dvergen Alvis ham om å fortelle hva natten er kalt for i de ni verdener. Alvis svarer da at natten er kalt natt av menneskene, mørke av gudene, maskert eller dekket til av vanene, ulys av jotnene, søvnglede av alvene, og drømmehilder (eller i referanse til Njorun)[7] av dvergene.
- «Natt i Mannheim,
- naudsvart hjå gudar,
- grime, veit eg, hjå vaner,
- u-ljos hjå jotnar,
- hjå alvar svevngaman,
- dramehilder hjå dverger.»
I Sigerdrivamål etter at valkyrien Sigerdriva er vekket av sin tunge søvn av Sigurd Fåvnesbane innvier hun ham som en klok kvinne i en rekke visdommer, om mjød og runer, og lærer ham om hedenske bønner. Det første verset i denne bønnen har en referanse til Dags sønner og døtre av Natt:
- Jeg hilser dag!
- :hilser dags sønner!
- hilser natt og ne!
- Vend mot oss begge
- blide øyne
- gi oss som sitter her, seier.[8]
Den yngre Edda rediger
I Gylvaginning i Den yngre Edda er Natt igjen personifisert. I et avsnitt hevder Den høye at Natt er datter av jotun som bor i Jotunheim, og beskriver henne som «svart og døkk» (mørkhudet).[9] Han lister deretter hennes tre barn i tre ekteskap: datteren Aud (med Naglfare), Jord (med Ånar) og Dag (med Delling). Sistnevnte Dag var «ljos og fager etter farsætta».[9] Deretter nevnes det at Odin lot Natt og hennes sønn Dag ri over himmelen på hver sin hest hele døgnet: «Den hesten Dag har, heiter Skinfakse, og det lyser over all lufta og jorda frå fakset hans.» Natts hest, Rimfakse, og «kvar morgon doggar han jordet med skummet frå bikslet sitt.»[9]
Den islandske forskeren Haukur Thorgeirsson har pekt på at blant de fire kjente manuskriptene som inneholder Gylvaginning er det forskjeller i familierelasjonene mellom Natt, Jord, Dag og Delling. Avhengig av manuskriptene er enten Jord eller Natt mor til Dag, og gift med Delling. Haukur slår fast at «det eldste manuskriptet, U, tilbyr en versjon hvor Jord er hustru av Delling og mor av Dag mens de andre manuskriptene, R, W og T, plasserer Natt i rollen som Dellings hustru og som Dags mor», og argumenterer for at «versjonen i U kom til ved en tilfeldighet da skribenten av U eller dens forgjenger forkortet en tekst tilsvarende til den i RWT. Resultatet av denne tilfeldighet havnet da inn i den islandske poetiske tradisjonen.»[10]
Referanser rediger
- ^ Holtsmark, Anne (10090): Norrøn mytologi. Tru og mytar i vingtida, 2. oppl. Samlaget, s. 63
- ^ Lind, Idar (2005): Norrøn mytologi. Frå A til Å, Samlaget, s. 145
- ^ Haukur Thorgeirsson (2008): «Hinn fagri foldar son» i: Gripla XIX, Árni Magnússon Institute for Icelandic Studies. s. 159-168.
- ^ Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda), vers 24, side 53
- ^ Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda), vers 25, side 53
- ^ Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda), vers 25, side 51
- ^ Per Tylden oversetter dvergenes betegnelse for natten til daumehilder, hvor Hild (kamp, strid) tilhører valkyrjene. Carolyne Larrington i hennes engelske oversettelse fra 1996 i The Poetic Edda. Oxford World's Classics. ISBN 0192839462, s. 113, til «dream-Njörun» følger da ordlisten til Jónsson, Finnur (1931): Lexicon poeticum, som «drømmegudinne». Njorun er en uklar og perifer gudinne som muligens kan representere jorda (se Fjorgyn). Forskjellen er uansett ikke stor.
- ^ Steinsland, Gro (2005): Norrøn mytologi. Myter, riter, samfunn, Pax, s. 303
- ^ a b c Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda), side 283 under avsnittet Natt og dag. Sol og måne
- ^ Haukur (2008), s. 159-168.
Litteratur rediger
- Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda), Samlaget Oslo 2002, ISBN 82-521-5961-3
- Lind, Idar (2005): Norrøn mytologi. Frå A til Å, Samlaget,
- Haukur Thorgeirsson (2008): «Hinn fagri foldar son» i: Gripla XIX, Árni Magnússon Institute for Icelandic Studies. s. 159-168.
- Holtsmark, Anne (10090): Norrøn mytologi. Tru og mytar i vingtida, 2. oppl. Samlaget
- Steinsland, Gro (2005): Norrøn mytologi. Myter, riter, samfunn, Pax ISBN 82-530-2607-2