Wikipedia

Nasjonal Samling i Stange og Romedal

Nasjonal Samling (NS) var et politisk parti offisielt etablert den 17.mai 1933, stiftet av leder Vidkun Quisling. Partiet ble oppløst ved frigjøringen i mai 1945.

Før krigen fikk NS få stemmer under stortingsvalgene, og ble aldri noen stor suksess før okkupasjonen.

Gjennom 1930-årene ble partiideologien stadig mer inspirert av den tyske nasjonalsosialismen og antisemittismen, og den italienske fascismen. Under den andre verdenskrig ble NS proklamert som det eneste tillatte politiske parti i Norge. Den 1. februar 1942 ble NS-fører Quisling utnevnt til ministerpresident i en NS-regjering, ofte omtalt som en marionetteregjering styrt av det tyske rikskommissariatet med Josef Terboven som rikskommissar.

I hele Norge ble sittende ordførere og lensmenn befalt til å melde seg inn i Nasjonal Samling. De som nektet, ble avsatt. Dette var en del av nazistenes forsøk på å nazifisere Norge.

Oppslutning rediger

Stortingsvalgene i 1933 og 1936 rediger

Da NS som nytt parti stilte til valg i 1933, fikk partiet 2,2% av stemmene nasjonalt. I Hedmark lå snittprosenten på 2,3.[1] I gamle Stange kommune stemte 3,5% på Nasjonal Samling, et relativt høyt tall i forhold til resten av Hedmark, men i Romedal stemte hele 5% på partiet. Dette kan skyldes at kommunen hadde en person på NS' liste ved valget, Olav Nikolai Hals, og at en håndfull sambygdinger syntes han fortjente deres stemme.[2] Det totale antall stemmer som kom fra dagens Stange kommune, var dermed 243.

I 1936 gikk det dårligere med partiet. I gamle Stange fikk NS 3,2% av stemmene, og i Romedal kun 1,0%. NS fikk dermed kun 152 stemmer.[3]

Partiet forble relativt lite i politisk sammenheng i 30-årene (kun cirka 2% ved stortingsvalgene i 1933 og 1936)[4], men likevel ble det opprettet lokallag i de fleste byer i Norge. Klare spor etter slike lokallag er vanskelige å finne i Stange og Romedal før krigen. Likevel finner vi annonser i HA-aviser fra 1930-tallet at det ble holdt møter i gamle Romedal kommune, ett møte hvor arrangøren var Ilseng NSUF. I tillegg satt flere gardbrukere fra Romedal og Vallset i styret i NS' fylkeslag for Hedmark allerede i 1933.[5]

Under krigen rediger

Totalt 253 personer i gamle Stange og Romedal kommuner medlemmer av NS under krigen. Av dette var 177 menn og 76 kvinner, og av disse var cirka 5% medlem før krigsutbruddet.[6] Om lag halvparten av medlemmene (122 personer) meldte seg inn sommeren og høsten 1940, etter at kongen og regjeringen hadde flyktet og tyskerne hadde full kontroll over Norge. I denne perioden var det også mye aktivitet med rekruttering, møter og foredrag i de lokale NS-lagene.

NS' myndighetspersoner rediger

Som ellers i landet, ble de sittende lensmenn og ordførere tvunget inn i NS eller avsatt og erstattet av håndplukkede NS-menn. Noe mer spesielt med Stange og Romedal var at lensmannen og ordføreren i respektive kommuner var svært forskjellige i sin opptreden overfor lokalbefolkningen.

Lensmannskontorene rediger

I gamle Stange kommune var NS-lensmannen Martin Oppegaard, som satt i stillingen fra 1935 til 1945.[7] Oppegaard meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1940, og ble av lokalbefolkningen betraktet som en nidkjær nazist.[8] I rettssaken etter krigen, var det en politimann som omtalte Oppegaard som «en av de mest aggressive NS-lensmenn i distriktet». Sammen med sønn og lensmannsbetjent Per Oppegaard var de to de mest fryktede nazistene i området, spesielt under russeraksjonen der 34 personer fra kommunen ble arrestert og 21 ble sendt til konsentrasjonsleirer i Tyskland.

I gamle Romedal kommune var NS-lensmannen Gustav Olaussen Bahus, som ble lensmann allerede i 1916.[9] Han ble tvunget til å melde seg inn i NS i 1940, og brukte stillingen mer til hjelp for lokalbefolkningen enn å regjere med jernhånd. Sammen med lensmannsfullmektig Oskar Pedersen, holdt de mye av det illegale som skjedde i kommunen hemmelig. Av nazistene ble han og fullmektigen omtalt som jøssinger, og under russeraksjonen unngikk de å måtte arrestere noen.

Ordførerne rediger

Gamle Stange kommune hadde flere ordførere under okkupasjonen. Ingen av dem var spesielt aktive på ene eller andre siden av den lokale konflikten. To av ordførerne ble avsatt fordi de ble ansett som boikottere av NS-føringer, hvorav en av dem ble sendt til Grini fangeleir. I Romedal var ordføreren Arne Stamrud fra 1941 til 1944. Forgjengeren var Karl Petersen, som ble avsatt fordi han ikke ville melde seg inn i NS. Stamrud ble medlem i 1940, men ble stadig mer og mer skeptisk. Han meldte seg ut i november 1944, og ble erstattet av den overbeviste nazisten Ole J. Lie

Etterspill rediger

Straks etter krigen begynte tidligere NS-medlemmer med rehabiliteringsarbeid. Forbundet for Sosial Oppreisning ble opprettet, med første landsledermøte i Romedal i 1950.[10] En sentral figur her var stangesokningen Knut Baardseth. Han var tidligere frontkjemper og NS-medlem. Hovedmålet med rehabiliteringsarbeidet var å fjerne stemplet som landsforræder. Dette var mislykket, da oppslutningen var lav. Mange ville nok ligge lavt og komme seg videre i livet, selv om mange fortsatt trodde på det standpunktet de tok under krigen.[11]

Referanser rediger

  1. ^ Moshaug og Sande (2016). NS i Stange og Romedal. Stange Historielag. s. 193. 
  2. ^ Moshaug og Sande (2016). NS i Stange og Romedal. Stange Historielag. s. 194. 
  3. ^ Moshaug og Sande (2016). NS i Stange og Romedal. Stange Historielag. s. 193. 
  4. ^ Olav Njølstad (25. november 2015). «NS-medlemmene: Hvem var de?». Norgeshistorie.no. Besøkt 11. mai 2018. 
  5. ^ Moshaug og Sande (2016). NS i Stange og Romedal. Stange Historielag. s. 192. 
  6. ^ Moshaug og Sande (2016). NS i Stange og Romedal. Stange Historielag. s. 196. 
  7. ^ Kristiansen (2012). Romedølene ble spart - Stangesokningene fikk lide. Stange Historielag. s. 163. 
  8. ^ Kristiansen (2012). Romedølene ble spart - Stangesokningene fikk lide. Stange Historielag. 
  9. ^ Lunde. Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen. Jon Vegard Lunde Pressetjeneste. s. 62. 
  10. ^ Moshaug og Sande (2016). NS i Stange og Romedal. Stange Historielag. s. 206. 
  11. ^ Vi i NS ønsket ikke tyskerne hit (7. april 1990). Hamar Arbeiderblad. 

Litteratur rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nasjonal_Samling_i_Stange_og_Romedal&oldid=23680065»