Nanxi (kinesisk opera)
Nanxi (forenklet kinesisk: 南戏; tradisjonell kinesisk: 南戲; Wade-Giles: Nan-hsi; også kalt Narm hei (南戲), eller på kantonesisk Naam4 hei3) er en tidlig form av kinesisk drama, utviklet fra gamle former for miming, sang og dans på Songdynastiets tid på 1100-tallet. Navnet betyr Sørlig drama. Formen ble først utviklet i og rundt Wenzhou i Sør-Kina. Ifølge Mingtidsdramatikeren Xu Wei begynte nanxistilen i keiser Guangzongs regjeringstid. Hans hovedstad var i Hangzhou, ikke veldig langt fra der nanxi skal ha oppstått.
Nanxi begynte ved kombinasjon av Song-skuespill med folkesang og ballader, med bruk av folkelig dagligtale. Sceneskiftene var hyppige.
På lignende måte som i vestlige operetter vekslet talte passasjer med vers (qu) til populære melodier. Profesjonelle skuespilletrupper fremførte nanxi i teakre som noen ganger kunne romme tusenvis av publikummere, ikke minst i riksthovedstaden Hangzhou. Nanxi utviklet seg senere til den mer komplekse dramatiske form kjent som chuanqi, og senere til kunqu, og dessuten var utgangspunkt for kantonesisk opera.
Nanxi hadde syv rolletyper, hvorav flere går igjen i senere former for kinesisk opera. Sheng (生, Shēng) er heroiske mannsroller, og Dan (旦, Dàn) heltinner. Mo (gamle menn), Jing (med bemalte ansikter), Chou (klovner), Wai og Hou (også kalt Tie) var mindre klart avgrensede typer. Rolletypene i senere former av kinesisk opera ble skarpere definert, men de lar seg se i tidligform i nanxi.[1]
På grunn oa sitt direkte og tildels grove språk og likefrem litterære stil, ble ikke nanxi omtalt i samtidens historiografi og gikk i høy grad i glemmeboken blant de høylærdes forfatterskap etter midten av 1500-tallet.[1] Av de svært mange nanxisyngespill som ble skapt, er det blitt overlevert til moderne tid bare 283 titler og 20 intakte tekster.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Encyclopædia Britannica 2006. Encyclopædia Britannica Premium Service. 19 January 2006 nanxi
- Cultures & Literatures of Asia — Cora Agatucci