Nantangkirken i Beijing
Nantangkirken i Beijing er den eldste av Beijings katolske kirker, og er byens katolske domkirke. Navnet (南堂) betyr Sørkirken.
Historie rediger
Den italienske misjonæren Matteo Ricci fikk bygd et lite kapell på stedet i 1605, i det 33. år av Wanli-keiserens styre under Ming-dynastiet. Den ble erstattet av en større kirke allerede i 1610. Denne kirken var enkel og ikke særlig imponerende, men den var med på å markere begynnelsen på den kristne misjon under det senere Mingdynasti. Den ble kjent blant folket som Himmelens Herres Hall.
I 1650 fikk jesuittpateren Adam Schall reist en stor kirke som kneiset på dette landstykket som han hadde fått av det keiserlige hoff av regenten Dorgon i den første Qingkeiserens, Shunzhi-keiserens, tid. Pater Schall var på den tiden direktør for Det keiserlige astronomiske byrå. Den nye kirken var 25,5 meter lang og 14,4 meter bred. Den ble gitt tittelen Den uplettede unnfangelses kirke. Kirkeområdet var svært bredt og huset en presteresidens, et konservatorium, et utstyrshus og et bibliotek.
I 1690 ble Beijing gjort til bispedømme. Den første biskopen, fransiskaneren Bernardin della Chiesa, fastla at Sørkirken skulle være katedral. Omstendighetene ville at han ikke selv fikk bosatt seg der, men de senere biskoper hadde sin bispebolig ved Nantangkirken.
I 1775 ble Schalls kirke ødelagt fullstendig av to jordskjelv og en ildebrann. Qianlong-keiseren donerte da 20 000 tael sølv for å få den gjenoppbygd.
Den siste biskopen som residerte ved Nantangkirken i keisertiden var Gaetan Pires-Pereira, som samtidig var mandarin ved det keiserlige hoff. Antallet prester gikk kraftig tilbake på grunn av dødsfall og avreiser, slik at biskopen selv var den eneste utlending bosatt i byen i 1829. Han fortsatte i embedet frem til sin død den 2. november 1838, 71 år gammel. En biskop fra den russisk-ortodokse kirke presederte ved hans begravelse.
I 1860 ble Nantang-kirken gjenåpnet etter en fullstendig renovasjon, men biskopen hadde nå flyttet til komplekset ved den gamle Nordkirken (Beitang-kirken). Nantang-kirken ble hovedkvarteret for St. Josefs selskap, som drev Wan Sheng-hospitalet.
Den 14. juni 1900 ble Sørkirken og området rundt brent ned til grunnen av «bokserne». Et stort antall katolikker som hadde søkt tilflukt der, ble myrdet. Kirken og de omliggende bygninger ble gjenoppbygd i 1904, og står i dag (2006) slik som den gang. Det store jernkrusifikset på vestveggen av kirken er 3,8 meter høyt, og er over 300 år gammelt.
Nantang-kirken ble domkirke igjen i 1959. Under kulturrevolusjonen var den stengt, ble imidlertid benyttet for messer for utenlandske diplomater, besøkende og oversjøiske kinesere fra 1971, og ble offisielt gjenåpnet til vanlig bruk i mars 1979. Den katolske biskopen av Beijing har sin residens ved siden av kirken.
Annet rediger
Det står en statue av Matteo Ricci på kirkeområdets første gårdsplass sett fra områdets nåværende inngang. Inn mot murene som flankerer hovedgårdsplassen, foran selve den sørvendte kirkefasaden, er det to keiserlige steler som i sin tid ble skjenket jesuittene av keiseren.
Den kinesiske katolske mariafromhet gir seg utslag i kirkens kor, særlig i dekorasjonsbildet innenfor alteret.
Kirken ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
Litteratur rediger
- Jean Charbonnier, M.E.P. (red.): Guide to the Catholic Church in China 2004, China Catholic Communication, Singapore 2004
- William Devine: The Four Churches of Peking, London / Tientsin 1930
Eksterne lenker rediger
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata