Nahum Admoni (hebraisk: נחום אדמוני; født 21. november 1929[1] i Jerusalem i Palestinamandatet) var direktør for den israelske hemmelige tjenesten Mossad fra 1982 til 1989.

Nahum Admoni
Født21. nov. 1929Rediger på Wikidata (94 år)
Jerusalem
BeskjeftigelseOffiser, etterretningsoffiser Rediger på Wikidata
Embete
  • Director of the Mossad (1982–1989) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of California, Berkeley
NasjonalitetIsrael

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Nahum Admoni ble født inn i en familie av polsk opprinnelse. Han gikk først på Rehavia High School. Han var medlem av Shai i Haganah under uavhengighetskrigen i 1948. Han tjenestegjorde deretter i Israel Defense Forces til 1949.[2]

Etter krigen studerte Admoni ved University of Berkeley i USA til 1954.

Nahum Admoni ble gift med Nina Admoni (née Wertans), som var født i Polen og var blant de jøder som flyktet til Kina ubnder Andre verdenskrig. Hun flyttet senere til USA, og møtte Nahum da han studerte på Berkeley. De gistet seg (og skulle få to barn), og flyttet til Israel fa Nahum hadde fullført studiene.[3]

Mossad rediger

Etter at han kom tilbake til Israel gjorde han karriere i Mossad. Under Yitzhak Hofi som Mossad-direktør var han hans stedfortreder siden 1976.[2]

Den 12. september 1982 etterfulgte Admoni Hofi.[4] Generalmajor Yekutiel Adam var egentlig bestemt for den stillingen, men han ble skutt i Libanonkrigen i juni 1982,[5] skutt av en palestinsk soldat på krigens fjerde dag.

Kort etter at Admoni overtok, skjedde massakrene i Sabra og Shatila, to palestinske flyktningeleirer i det vestlige Beirut. Admoni ble kritisert av Kahan-kommisjonen for ikke å ha advart kabinettet før han tillot Gemayel-falangistene inn i leirene, selv om ingen tiltak mot ham ble anbefalt.

Sakene rundt Mordechai Vanunu, som ble kidnappet av Mossad i Italia og bragt til Israel den 30. september 1986, og Jonathan Pollard, som ble avslørt og arrestert som israelsk spion i USA, falt i løpet av hans funksjonstid. Mossad var også involvert i Iran-Contra-saken i løpet av denne tiden. Da forskjellige alvorlige feil under operasjoner av Mossad-agenter ble kjent i 1989, sa Admoni opp sin stilling.[6]

Den 28. august 2006 ønsket Ehud Olmert å utnevne Admoni til leder for det som senere ble kjent som Winograd-kommisjonen, som skulle undersøke den israelske regjeringens beslutninger under Libanonkrigen i 2006. Den 17. september 2006 ble det imidlertid kunngjort at Admoni ikke ville være del av kommisjonen.[7]

Han satt i en rekke styrer, i nærimngslivet men også for Mossads pensjonistforening.

Literatur rediger

  • Ian Black und Benny Morris: Israel’s Secret Wars: A History of Israel’s Intelligence Services. New York: Grove Press, 1991, ISBN 0-8021-1159-9

Referanser rediger

  1. ^ https://mayafiles.tase.co.il/RHtm/155001-156000/H155073.htm
  2. ^ a b Ian Black, Benny Morris. Israel's Secret Wars: A History of Israel's Intelligence Services (1 utg.). New York: Grove Press. s. 426. 
  3. ^ «Saved in Shanghai — a young girl's story highlights a rare WWII place of refuge». The Times of Israel. 
  4. ^ Ian Black, Benny Morris. Israel's Secret Wars: A History of Israel's Intelligence Services (1 utg.). New York: Grove Press. s. 386. 
  5. ^ Kahana, Historical dictionary of Israeli intelligence, 2006, Abschnitt Chronologie, S. XXXIII
  6. ^ Ian Black, Benny Morris. Israel's Secret Wars: A History of Israel's Intelligence Services (1 utg.). New York: Grove Press. s. 489. 
  7. ^ «Establishment of the Winograd-Comitee» (engelsk). Israelisches Aussenministerium. 14. september 2006. Arkivert fra originalen 13. oktober 2013. Besøkt 30. september 2014.  Ugyldig |dead-url=1 (hjelp)