Nadītu
Nadītu er betegnelsen på en lovlig posisjon for kvinner i oldtidens babylonske samfunn og for sumerske tempelslaver som var hovedsakelig særskilte og uavhengige kvinner som ikke levde i normale patriarkalske familiestrukturer som det babylonske samfunnet.
Nadītu levde i klosterlignende bygninger, og hadde generelt egne hjem innenfor disse kompleksene og hadde lov til å eie egen eiendom. De kunne inngå kontrakter, låne penger og utføre forretningstransaksjoner som ellers var nektet andre kvinner i samfunnet. Nedtegnelser viser at de var svært aktive. Vanligvis tilhørte disse kvinnene de øverste samfunnsklasser, ofte fra kongelige familier.[1]
Deres finansielle uavhengighet var basert på deres medgift, som de ikke hadde lov til å gi videre til en mann; medgiften var godtgjørelsen for ikke å bli omfattet i arveoppgjør, da arven gikk videre i den patriarkalske linje. Det er uklart om nadītu hadde lov til å gifte seg, eller om denne rettigheten var reservert for de nadītu som tilhørte tempelet til Marduk. Ifølge enkelte kilder var sølibat påkrevd i templene til Shamasj, eller i det minste måtte de forbli barnløse, noe som er reflektert i selve begrepet nadītu, «brakkmark» (det vil si ufruktbar). Når en nadītu døde, gikk medgiften videre til hennes brødre eller andre slektninger.
Det var flere forfattere blant nadītu. I henhold til Gilgamesj-eposet, er skriving tilskrevet en gudinne. I tempelet til Inanna i Erek er de eldste skrivetavlene funnet, og de er datert tilbake til 3000-tallet f.Kr. Mange nadītu levde der som prestinner.
Mellom elvene Tigris og Eufrat er det funnet mange templer som var viet dyrkelsen av Inanna, og det var i disse nadītu holdt til mens de var i aktiv tjeneste. Det 5000 år gamle tempelet i Uruk (Bibelens Erek) er det største av disse ved at det ble jevnlig ombygget og utvidet. En skulptur av en kvinnes hode og det velkjente Warka-vasen (i dag i museet i Bagdad) har blitt oppdaget der, og viser relieffer av en mulig arkaisk modergudinnekultur: bilder av hellige eiendeler og skogslunder, menn som høster, produserer og passet geiter, alt dette indikerer symboler på den sosiale orden for denne tiden.
Se også rediger
- Hammurabis lover
- Prostitusjon i antikkens Hellas
- Tempelprostitusjon (religiøs prostitusjon)
- Hetærer
Referanser rediger
- ^ Tetlow, Elisabeth Meier (2004): Women, Crime and Punishment in Ancient Law and Society, bind 1: The Ancient Near East, Continuum International Publishing Group, s. 80-85
Litteratur rediger
- Harris, Rivkah (1962): «Biographical Notes on the nadītu Women of Sippar» i: Journal of Cuneiform Studies 16, s. 1-12
- Harris, Rivkah (1964): «The nadītu-woman» i: Biggs, Robert D. et al. (red.): Studies presented to A. Leo Oppenheim. Chicago, Oriental Institute of Chicago
- Stuckey, J.H. (2005): «Sacred Prostitutes» Arkivert 19. desember 2012 hos Wayback Machine. i: MatriFocus
- Stone, Merlin (1976): The Paradise Papers, Virago Ltd (1976), (Once God was embodied as a woman (1979), Servire Katwijk, ISBN 90-6077-582-1)