NS Hjelpeorganisasjon
NS Hjelpeorganisasjon, også skrevet N. S. Hjelpeorganisasjon og forkorta NSH, var en særorganisasjon underlagt det nasjonalistiske partiet Nasjonal Samling (NS) under andre verdenskrig i Norge. Organisasjonens sosiale hjelpearbeid var retta mot alle nødstilte i landet, ikke bare medlemmer av partiet. NSH fikk betydelig omfang med virksomhet i alle fylker.[1]
NS Hjelpeorganisasjon NSH | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Grunnlagt | 1941 | ||
| Nedlagt | 1945 | ||
Organisasjonen ga blant annet «familietilskudd til barnerike familier»[2], samla inn bidrag til Landshjelpen,[3] åpna barnehjem[4] og kontrollstasjoner for mor og barn[3] og dreiv feriekolonier for barn fra Oslo.[3][5] NSH samarbeida med andre frivillige hjelpeorganisasjoner etter krigsulykkene i Bergen 1944.[6]
NS Hjelpeorganisasjon ble leda av Erling Traaholt fra 1943. Traaholt, som opprinnelig kom fra arbeiderpressen, hadde vært LOs pressesjef i 1941 og fylkesleder for NSH i Buskerud og Vestfold fra 1942.[7] Som landsleder i NSH forvalta han seks millioner kroner til hjelpearbeid under krigen.[7] På grunn av «sitt arbeide i NS på en sosialt innstilt måte» fikk han en mildere dom under landsvikoppgjøret.[7]
Emblemet for NSH var dekorert med «livsrunen» algiz (elhaz), et treforma runetegn som særlig SS brukte som symbol på liv og fødsel i flere sammenhenger, blant annet for Lebensborn-hjemmene. NSH-merket var hvitt og rødt.
Se også rediger
- Nationalsozialistische Volkswohlfahrt (NSV, «Nasjonalsosialistisk folkevelferd»), velferdsorganisasjon i Hitler-Tyskland 1933–1945
Referanser rediger
- ^ Nasjonal Samlings organisasjon i Norge 1940–1945 (PDF), Prosjektet «Norge under okkupasjonen»
- ^ NS 8. riksmøte 1942 (utgitt 1943, side 78)
- ^ a b c Parti og plakat : NS 1933-1945 (om propagandaplakater for Nasjonal samling)
- ^ Filmavisens propagandareportasje om NS Hjelpeorganisasjons barnehjem i Asker 1943
- ^ Filmavisens propagandareportasje om feriekoloniene til NS Hjelpeorganisasjon 1944
- ^ Det Frivillige hjelpearbeid i Bergen og Laksevåg etter krigsulykkene i 1944 (1949)
- ^ a b c Tore Pryser: Arbeiderbevegelsen og Nasjonal samling : om venstrestrømninger i Quislings parti (utgitt 1991, side 106)