Et nødbeslag er en mekanisme som enkelt åpner en rømningsdør ved en nødsituasjon. Det skilles mellom nødutgangsbeslag og panikkbeslag.

En viktig årsak til at nødbeslag benyttes er for å ivareta innbruddssikkerheten også ved en rømningssituasjon. I slike tilfeller ønsker man gjerne at bygget skal kunne rømmes effektivt samtidig som det ikke skal være mulig å ta seg inn i bygget dersom det skulle utløses falsk brannalarm når det ikke befinner seg personer i bygget. Siden nødbeslag ikke ivaretar tilbakerømning tilstrekkelig, finner man dette nesten utelukkende på ytterdører.

Nødutgangsbeslag rediger

Rent mekanisk fungerer et nødutgangsbeslag tilsvarende en espagnolettlås, der låsetapper i topp og bunn av dørbladet låser dette fast i dørkarmen. Ved betjening med håndtak eller trykkplate frigjøres disse og døren kan åpnes. Dersom personene som oppholder seg i et bygg er kjent med rømningsveier og betjening av disse, og det dermed ikke er stor fare for at det oppstår panikk, vil nødutgangsbeslag være tilstrekkelig for å ivareta rømningssikkerheten.

Panikkbeslag rediger

Et panikkbeslag kan enten låses ved hjelp av låsetapper inne i dørbladet, eller ved utvendige låsetapper. Disse kan utløses ved at man presser inn en list som monteres vertikalt på dørbladet i ca. en meters høyde. I bygninger i risikoklasse 5 eller 6 hvor det er krav om ett-greps rømning vil panikkbeslag være tilfredsstillende når det dekker minst 60 % av dørens bredde.

På rømningsdører som ikke brukes som gangdører benyttes ofte en magnetlås i tillegg for å forhindre at publikum åpner døren ved hjelp av panikkbeslaget.

Autoritetsdata