Wikipedia

Muntadhar al-Zaidi

Muntadhar al-Zaidi (arabisk: منتظر الزيدي; født 12. desember 1979 i Bagdad) er en irakisk fjernsynsjournalist og korrespondent som ble kjent da han arbeidet for det irakisk-eide, egyptisk baserte Al-Baghdadia TV. Mange av al-Zaidis reportasjer dreide seg om skjebnen til enker og foreldreløse barn, etter krigen i Irak og USAs invasjon av Irak i 2003. al-Zaidi ble verdenskjent da han i 2008 kastet skoene sine mot daværende president George W. Bush under en pressekonferanse, og ropte at det var en avskjedshilsen fra det irakiske folk.[1][2][3]

Muntadhar al-Zaidi
Født15. jan. 1979Rediger på Wikidata (45 år)
Bagdad (Ba'athist Iraq)
BeskjeftigelseJournalist, fredsaktivist, skribent, politiker, nødhjelpsarbeider Rediger på Wikidata
Utdannet vedArab Open University
Universitetet i Bagdad
PartiAlliance of Revolutionaries for Reform
NasjonalitetIrak
UtmerkelserOrder of Courage
Muntadhar al-Zaidi på Commons
Logo.

Biografi rediger

Muntadhar al-Zaidi er sjia-muslim og har vokst opp i Sadr, en drabantby til Bagdad. Al-Zaidi ble uteksaminert med en grad i kommunikasjonsstudier fra Arab Open University i Bagdad. Han begynte å jobbe som korrespondent for Al-Baghdadia TV i 2005, og ble viden kjent etter en kidnapping han opplevde i november 2007.

Al-Zaidi bodde i en toroms leilighet i de sentrale deler av Bagdad.

Historikk rediger

En av hans reportasjer omhandlet Zahra, en ung irakisk skolejente som ble drept av okkupasjonsstyrkene mens hun var på vei til skolen. Hans kollega, Ahmed Alaa, berømmet al-Zaidi for hvordan tragedien ble dokumentert og fulgt opp med intervjuer av hennes familie, naboer og venner. Al-Zaidis fremstilling av jentas skjebne og hans fokus på ofrene og de etterlatte, vakte oppmerksomhet og sympati, samtidig som journalisten selv oppnådde respekt og beundring hos publikum og kolleger.

Al-Zaidi avslo et tilbud om å jobbe for en fjernsynskanal som støttet USAs invasjon av Irak. Til dette var han altfor «følelsesmessig påvirket» av ødeleggelse som han hadde sett under egne reportasjer om den amerikanske bombingen i Sadr. Muzhir al-Khafaji, som var al-Zaidis sjef på den egyptiske TV-stasjonen, beskrevet medarbeideren som en «stolt araber og åpensinnet mann», og la til; «Han har ingen bånd til tidligere makthavere. Familien hans ble pågrepet under Saddam Husseins regime». Om sine politiske standpunkter har al-Zaidi sagt at han er irakisk og opptatt av sitt lands fremtid. Venner av al-Zaidi uttalte at han fullstendig avviste at amerikanerne hadde noen legitim rett til å fortsette okkupasjonen og til å fortsette sammenstøtene med sivile irakere.

Sami Ramadani, som søkte politisk eksil fra Saddam Husseins regime, og ble seniorforeleser ved London Metropolitan University, skrev i et opprop for The Guardian at Muntadhar al-Zaidi hadde utmerket seg som en al-Baghdadiajournalist med sterkt fokus på de fattige og undertrykte, som er de virkelige ofrene etter USAs krigføring.[trenger referanse] Han opptrådte først på arenaen lokalt i Sadr, og tok overalt parti for vanlige mennesker. Ikke bare fulgte han de amerikanske Apache-helikoptrenes tokt og ødeleggelser, men var også blant de første som rapporterte om «sekteriske» grusomheter og bombing av folkerike markedsplasser. Også her har han latt ofrene få komme til orde.

Kidnapping og fangenskap rediger

Fredag morgen, 16. november 2007, ble Muntadhar al-Zaidi kidnappet mens han var på vei inn til sitt arbeid i sentrum av Bagdad. Ukjente, bevæpnede menn tvang ham inn i en bil hvor de slo ham bevisstløs. Voldsmennene brukte al-Zaidis eget slips til bind for øynene og bandt også hendene hans med skolissene. Han ble holdt fanget, fikk svært lite mat, drikke og søvn, og ble utspurt om sine personlige meninger og sitt virke som journalist.

Under forsvinningen ble Muntadhar al-Zaidis meldt savnet av Iraq’s Journalistic Freedoms Observatory. Det ble ikke krevd løsepenger, så kidnappingen var rent politisk motivert. Tre dager etter ble Muntadhar al-Zaidi sluppet løs, med bind for øynene, i en bakgate i Bagdad, omkring klokken 03.00 natt til mandag 19. november 2007. Her fikk han varslet sin bror som kom og plukket ham opp. FNs høykommissær for flyktninger har omtalt kidnappingen av Muntadhar al-Zaidi i en rapport datert desember 2007 som handlet om voldsbruk rettet mot media. Rapporten slo fast at journalister, mediafolk og andre fagpersoner fortsatt ble ansett som mål for kidnappinger.[4]

Etter kidnappingen uttalte Muntadhar al-Zaidi til nyhetsbyrået Reuters: «My release is a miracle. I couldn't believe I was still alive». Redaktøren for Al-Baghdadia TV mente at kidnappingen skyldtes at Muntadhars reportasjer alltid var moderate og upartiske.[5] I januar 2008 ble Muntadhar al-Zaidi pågrepet igjen, men denne gangen av amerikanske tropper. Soldatene ba senere om unnskyldning og påsto at pågripelsen var en feiltakelse.

Han hadde også to ganger tidligere vært pågrepet av de væpnede amerikanske styrkene som tjenestegjorde i Irak. Han ble verdenskjent da han under George W. Bush' pressekonferanse i Bagdad 14. desember 2008, kastet skoene sine mot president Bush.

Det ble hevdet at Muntadhar al-Zaidi ble mishandlet under forvaringen, og hans sak ble i etterhånd gransket av The Central Criminal Court i Irak.

Skokastingen rediger

Selve hendelsen rediger

 
«Dette er for enker og foreldreløse og alle de drepte i Irak», skrek al-Zaidi, da han kastet den andre skoen. George W. Bush dukker ved talestolen, mens statsminister Nouri al-Maliki rekker ut hånden for å unngå at skoen treffer.

Under George W. Bush' pressekonferanse 14. desember 2008 i statsminister Malikis ministerpalass i Bagdad, kastet al-Zaidi begge skoene sine mot USAs president Bush. Handlingen vakte latter, og til dels også beundring, over store deler av verden. I den arabiske verden er nettopp sko, som er i berøring med skitt på bakken, ansett som spesielt avskyelig.

«Dette er en avskjedshilsen fra det irakiske folk», skrek al-Zaidi på arabisk i det han kastet den første skoen. «Dette er for enker og foreldreløse og alle de drepte i Irak», ropte han da han kastet den andre skoen. President Bush dukket begge ganger for å unngå å bli truffet.[6]

For å unngå at noen løsnet skudd mot Muntadhar al-Zaidi ble han dratt ned på gulvet av en snarrådig journalist som satt ved siden av. Så snart statsminister Malikis vakter fikk summet seg, styrtet de til, sparket og dro ham ut av rommet. I tumultene ble også Dana Perino, som var pressetalskvinne for Det hvite hus, påført et blått øye etter å ha blitt truffet i ansiktet av et mikrofonstativ som en av presidentens livvakter slo overende i forfjamselsen.

Etterspillet rediger

President Bush påsto etterpå at flere irakiske journalister hadde beklaget opptrinnet, og sa at unnskyldningene hadde varmet. Bush forsøkte i et intervju også å spøke bort hendelsen: «Hvis du ønsker fakta, det var en sko i størrelse 10 som han kastet».[7] Dermed erklærte vittige kommentatorer at de var overrasket over å høre at George virkelig kunne telle så langt som til ti.

Muntadhar al-Zaidi ble først anholdt av statsministerens vakter, men ble senere overlevert til The Iraqi Army’s Baghdad Command, som videresendte ham til det irakiske rettsvesenet. Hundrevis av mennesker demonstrerte i gatene den påfølgende dag og krevde journalisten løslatt. Al-Zaidi oppnådde straks å få «heltestatus» i den arabiske verden.

Al-Zaidi ble testet for mulig rusmiddelbruk, mens skoene ble konfiskert som bevismateriale og senere ødelagt. Journalisten risikerte to års fengsel. Han avviste et tilbud om å bli forsvart av Saddam Husseins advokat, Khalil al-Duleimi, men sa at han ønsket seg en irakisk advokat. Ifølge vitner ble Muntadhar al-Zaidi «banket opp» etter skokastingen av de irakiske sikkerhetsoffiserene etter å ha blitt dratt ut av rommet.

Han ble funnet skyldig og fikk en tre års fengselsstraff, men satt bare ni måneder i fengsel.[8] Etter at han ble løslatt flyktet han til Libanon, deretter til Sveits, og tilbake til Libanon. Han returnerte til Irak i 2011, men sier at han ble holdt arrestert i tre dager, hvoretter han reiste tilbake til Libanon.[9] I Libanon fikk han en datter.[10]

Tidslinje rediger

  • 14. desember 2008: Pressekonferansen kulminerte med Muntadhar al-Zaidis skokasting og arrestasjonen.
  • 15. desember 2008: Tusenvis av irakere marsjerte i Bagdads gater og krevde al-Zaidis løslatelse. En Mengde mennesker samlet seg også i Sadr og ga Muntadar al-Zaidi heltestatus. De bar dessuten en sko på en lang stang som symbol på irakisk handlekraft. Det samme skjedde i Najaf, hvor skoen etter å ha blitt båret rundt dessuten ble kastet på en forbikjørende, amerikansk militærkonvoi.
  • 17. desember 2008: En gruppe irakiske jurister krever at lovgivningsmakten tar opp spørsmålet om den varetektsfengslede journalisten. Lederen for Sadrist-blokken, Aqeel Abdul Hussain, hevdet at lovgiverne burde kreve rettssikkerhet opp for den fengslede journalisten. 17. desember oppfordret også Amnesty International irakiske myndigheter om å undersøke alle påstander om tortur og dårlig behandling. Det er påstått at han hadde mistet en tann, hadde fått en blodig, sprukken nese, blåmerker over hele kroppen og hadde merker etter brennmerker fra sigarettglør bak ørene.
  • 18. desember 2008: En talsmann for statsminister Nouri al-Maliki uttalte at Muntadhar al-Zaidi hadde skrevet et brev til ham og uttrykt sin beklagelse for det som skjedde. Journalistens bror, Dhargham al-Zaidi, uttalte til pressen at Muntadhar var blitt banket opp i irakisk varetekt.
  • 20. desember: Det blir rapportert fra brevet, som Muntadhar al-Zaidi skulle ha skrevet, at han kun beklaget seg med hensyn til oppførselen overfor statsminister Nouri al-Maliki, men ikke ønsket å beklage seg for George W. Bush, som han tvert imot følte fortjente dette. Han angret ikke at han kastet skoene etter presidenten, og la til at han på grunn av alle de drepte barna gjerne ville gjentatt handlingen dersom han så presidenten igjen. Han mente også at livvaktene ikke hadde vært særlig handlekraftige ettersom han rakk å kaste også den andre skoen før han ble overmannet.
  • 21. desember 2008: Til påstanden om at myndighetene forlangte av Muntadhar al-Zaidi at han skulle «tilstå» å ha blitt pålagt å bryte loven av statsministerens fiender, hevdet Muntadhar al-Zaidi at handlingen skjedde som en refleks, og at han aldri ville beklage noe til president Bush uansett konsekvenser. Etter hendelsen på kontoret til Nouri al-Maliki ble det også «krevd» en unnskyldning på lufta fra Al-Baghdadia TV. I stedet sendte fjernsynsstasjonen ut en appell om at Muntadhar al-Zaidi måtte løslates straks. USAs utenriksminister Condoleezza Rice hevdet at Irak er et demokrati og mente «historien alltid vil vise at fakta ofte er annerledes enn slik de kommenteres som dagsnyheter».
  • 22. desember: Hajar Smouni, en talsperson for Doha Center for Media Freedom i Qatar, hevdet at al-Zaidi burde fått tilgang til medisinsk behandling og gitt utsikter til en rettferdig rettssak, i det han mente det ville være galt å la al-Zaidis sak bli prøvd for Central Criminal Court, da dette er en rett for terrormistenkte.
  • 23. desember: Det irakiske parlamentet godtar oppsigelsen fra talsmann, Mahmoud al-Mashhadani. Kontroversen som førte til hans fratredelse begynte med at han ble nektet å delte i diskusjonene omkring behandlingen av Muntadhar al-Zaidi. I parlamentet uttalte han ved sin fratredelse: «Jeg gråter for staten Irak».
  • 29. desember: Irakiske aktivister leverer konsulatet i Washington D.C. en petisjon om å frigi al-Zaidi. Et medlem av Code Pink påpekte det symbolske og bagatellmessige ved handlingen ved å påpeke at: «If he had wanted to hurt George Bush, he would have chosen a different weapon».

Trivia rediger

  • Den libanesiske fjernsynskanalen NTV tilbød al-Zaidi jobb, og har meldt at han har akseptert tilbudet. De har også lovet å betale ham arbeidslønn fra det øyeblikk den første skoen ble kastet.[11]
  • YouTubes markedssjef, David Burch, opplyser til Washington Times at det lastes inn mer enn 200 filmsnutter av skokastingen i timen, og at det bare i løpet av et par dager er kommet inn i overkant av 5000 filmer på dette tema, som har hatt mer enn 8 145 000 seere.[12]
  • Den rike Ahmed Salim Judeh har tilbudt den ugifte Muntadhar al-Zaidi en av sine egne døtre som brud. Den rike Vestbredden-familien er også villig til å stille $ 30 000 for å gi ham en dyktig forsvarer i den kommende rettssaken.[13]
  • Al-Zaidis familie har avslått en invitasjon fra Venezuelas president, Hugo Chávez, om å komme og bo i Latin-Amerika.[14]
  • 15. desember ble al-Zaidi tildelt en tapperhetsmedalje fra velgjørenhetsgruppen Wa Attassimou i Libya.
  • Syria har kåret Muntadhar al-Zaidi som «utropt som en helt», og heder har også kommet fra utenriksminister Rais Yatim i Malaysia, en seksdørs Mercedes er blitt gitt som gave, og det er dessuten skrevet en lovsang om ham av Shaaban Abdel Rehim.
  • Det rapporteres om at det er lagt ut rekordmange nettsteder på Facebook med referanser til skokastingen etter George W. Bush.
  • En saudiarabisk forretningsmann tilbød US$ 10 millioner for skoene.[15]
  • Det har også kommet henvendelser fra Midtøsten om å plassere skoene på et irakisk museum.[16]
  • Sko mot Bush har verden over blitt et slagord. Etter at det i Venezuela ble laget en T-trøye hvor det sto «Bush: Get your shoes out of Latin America» er det også produsert tilsvarende i Afghanistan, Irak og trenden synes å bre om seg.[17]
  • I jakten på skjulte eksplosiver skal irakiske og amerikanske sikkerhetsagenter ha ødelagt skoene 18. desember, men grunnen er trolig at de ikke ønsket at disse skulle bli et symbol for protester, motstand og anti-amerikanske holdninger.[17]
  • Det er ikke blitt brakt på det rene hva slags sko det var som ble kastet, men skomodellen Ducati (Model 271) er blitt omdøpt til «The Bush Shoe» og vil senere bli hetende «The Bye-Bye Bush Shoe». Den blir produsert av Baydan Shoe Company i Istanbul.[18]

Referanser rediger

  1. ^ «Remember the Iraqi man who threw his shoes at President Bush? He’s running for office.». Washington Post (engelsk). 1. desember 2021. ISSN 0190-8286. Besøkt 21. desember 2023. 
  2. ^ Heller, Jordan (14. desember 2023). «An Oral History of Throwing Shoes at George W. Bush, 15 Years Later». Intelligencer (engelsk). Besøkt 21. desember 2023. 
  3. ^ «The journalist who threw his shoes at George Bush is still not ready to forgive». The Independent (engelsk). 20. mars 2023. Besøkt 21. desember 2023. 
  4. ^ «Addendum to UNHCR’s Eligibility Guidelines for Assessing the International Protection Needs of Iraqi Asylum-Seekers (PDF). Annex II – List of incidents in Baghdad Governorate targeting specific groups. 3. Journalists. United Nation’s High Commissioner for Refugees (UNHCR)».
  5. ^ «Iraqi TV reporter kidnapped in central Baghdad, TV station». Associated Press. The Jerusalem Post 17. november 2007.
  6. ^ «President Bush ducked twice, avoiding being hit by the shoes. Al-Zaidi was then pulled to the floor». Associated Press 14. desember 2008. [1]
  7. ^ «If you want the facts, it's a size 10 shoe that he threw».
  8. ^ Erickson, Amanda (2. mai 2018). «Remember the Iraqi man who threw a shoe at President Bush? He’s running for office.». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 7. mai 2018. 
  9. ^ «Iraqi reporter who threw shoes at George Bush 'to run for office'». euronews (engelsk). 2. mai 2018. Besøkt 7. mai 2018. 
  10. ^ Shimbun, The Yomiuri. «Iraqi journalist who threw shoes at George W. Bush stands for parliament». The Japan News (engelsk). Besøkt 7. mai 2018. 
  11. ^ Salam Faraj: Iraq to probe 'custody abuse' of Bush shoe assailant. International News. Agence France-Presse 16. desember 2008.
  12. ^ Rahul Sabharwal: The Shoethrower. Hindustan Times (HT City). New Delhi, Wednesday December 17, 2008, p. 1.
  13. ^ Anon: Bride offer for the shoe-thrower. Hindustan Times (HT City). New Delhi, Saturday December 20, 2008, p. 1.
  14. ^ "We are grateful to the President. However we are Iraqis, we live in Iraq", svarte Oudai al-Zaidi på vegne av familien.
  15. ^ Timothy Williams & Abeer Mohammed: In Iraqi’s Shoe-Hurling Protest, Arabs Find a Hero. (It’s Not Bush.) The New York Times. 15. desember 2008. Se [2]
  16. ^ [3][død lenke]
  17. ^ a b Anon: Safety concern. Hindustan Times (HT City). New Delhi, Saturday December 20, 2008, p. 19.
  18. ^ Sebnem Arsu: «'Bush Shoe' Gives Firm a Footing in the Market». The New York Times 20. desember 2008. [4]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Muntadhar_al-Zaidi&oldid=24140220»