Munnskurv
Munnskurv også kjent som 'skurv', 'orf' eller 'smittsom ecthyma', er en sykdom hos sau, men kan også smitte til mennesker.
Forekomst rediger
Ondartet skurv helst hos unge lam, godartet hos både sau og lam. Utbrudd kan komme på våren når lammene er helt unge, men mer vanlig er det på årsgamle lam i deres første innefôringsperiode. Sykdommen er utbredt blant drøvtyggere over hele verden og velkjent blant småfe i Norge. Det er også observert hos moskusfe i Norge.[1] En stor andel lam kan bli syke når sykdommen bryter ut i en besetning.
Symptom rediger
Godartet skurv: Den vanligste typen. Røde områder omkring munnvikene og oppover neseborene, såkalte erythemer som utvikler seg til blemmer og væskende sår. Av og til med større spredning. Dette utvikler seg til vortelignende dannelser og faste skorper etter få dager, som sprekker og blør. Når infiserte lam suger kan søyene smittes på spener og jur, som i sin tur kan gi jurbetennelse. Dyrene kan få vansker med å spise, men sykdommen er stort sett over etter 3-4 uker. Vel å merke kan lammene få dårlig tilvekst fordi de får problemer med å suge. Dersom søyen har blemmer og nekter lammene å die kan lammene smitte andre søyer når de prøver å stjele melk.
Ondartet skurv: Vanligst hos unge lam. Blemmene og sårene sprer seg til munnhulen, kjønnsorgan og ellers på kroppen, f.eks på klauvene og beina. Mer langvarig og lammene kan krepere av følgesykdommer, som bakterieinfeksjoner via sårene. Blemmene oppstår lettest der hud eller slimhinne er skadet, for eksempel ved gjennombrudd av tenner. Hvis blemmene dannes i munnhulen og nedover i spiserøret er dette å regne for alvorlig og kan gi pustebesvær. Sekundære bakterielle infeksjoner kan forekomme i sårene, noe som forværrer tilstanden ytterligere.
Det utvikles dårlig immunitet mot infeksjonen, så dyr som har vært smittet kan smittes igjen. Man tror en sau kan være immun i 2-3 år og overføre immunstoff til lam gjennom melka,[2] men det siste er usikkert.
Symptom hos mennesker rediger
Munnskurv er en zoonose. Smitte relativt vanlig hos de som håndterer syke og døde småfe. Utvikler seg ofte i forbindelse med sår og rifter, gjerne på hender og armer. Kløe og irritasjon vanlig, lymfeårer og lymfekjertler/knuter kan hovne opp og medtatt allmenntilstand kan forekomme. Kan gi en kul under huden på smittestedet, som varer i 7-10 uker. Alvorlig skade i øyet kan oppstå dersom infeksjonen angriper der. Kontakt alltid lege ved mistanke om smitte! Sykdommen er å regne for en godartet sykdom hos mennesker, men kan utvikle seg alvorlig hos mennesker med svekket immunsystem. Hos disse har Cidofovir blitt brukt med hell.
Årsak rediger
et orf-virus, som er en type parapoxvirus, beslektet med koppeviruset. Blemmene og sårskorpene inneholder store mengder av disse virusene. Det er usikkert om det finnes forskjellige stammer av virusene, eller om forskjellen på godartet og ondartet skurv er et spørsmål om miljøforhold. Det finnes indikasjoner på begge deler, men faglitteraturen heller til at miljøforhold er det viktigste for hvor alvorlig symptomene blir.
Behandling rediger
Sår og skorper kan behandles med desinfiserende og tørrende stoffer. Tørrende stoffer har fra gammelt av vært hvitvask, metylenblått og pyoktaninoppløsning. Nelex er nyttet i nyere tid. Antibiotika kan benyttes mot sekundærinfeksjoner av bakterier eller ved jurbetennelse. Vær nøye med at angripne dyr får i seg vann og næring.
Forebygging rediger
Viruset kan overleve lenge i miljøet, også ved uttørking, trolig gjennom avskallede sårskorper. Virusene kan overleve i årevis i kaldt og tørt miljø, kortere i varme og fuktige omgivelser. Saltslikkesteiner medfører trolig stor smitterisiko. Foringssteder og drikkeinnretninger kan også spre smitten. Smittede dyr bør isoleres. Vask og desinfeksjon av fjøset om sommeren kan redusere smittefaren. Her kan man f.eks bruke 5% krystallsoda (Na2-CO3) eller 2-3% kaustisk soda (NaOH).[2]
Sidene blemmene gjerne oppstår der hud og slimhinne er skadd, bør slik skade forebygges. Gi fint høy eller ferskt gress og unngå grovfôr med stive strå som kan gi skader i og rundt munnen. Fuktig gulv eller talle kan føre til at huden rundt klovene bløtes opp og gjør den mer utsatt for skade. Generelt stress kan også ha innvirkning. En rapport fra England kunne fortelle om utbrudd av munnskurv hos lam etter lengre biltransport.[3]
Vaksinering rediger
Vaksinasjon ved å infisere dyret på et område av huden der viruset gjør liten skade er forsøkt. En vaksine er utviklet med levende virus, brukt forebyggende på søyer og på lam bare ved utbrudd i flokken.[4] Denne vaksinen kan gi smitte hos mennesker og er ikke tillatt i Norge, siden den inneholder levende virus. Det kan imidlertid lages vaksine på gården ved alvorlige utbrudd, som kan benyttes i senere år. Fremgangsmåte for dette er beskrevet nedenfor. Slik vaksine må aldri benyttes i andre besetninger grunnet smittefaren og vi anbefaler sterkt at inngrepene kun utføres av veterinær
Vaksinering ved styrt infeksjon med munnskurv rediger
Denne oppskriften er gjengitt i[3] etter innlegg i Småfenytt.[5]
To ertestore skorper fra et lam i flokken knuses i en morter. Dette slemmes opp i 10 ml sterilt fysiologisk saltvann og tilsettes 10 dråper Procamycin. Ønskes blandingen tykkere kan en tilsette eller erstatte med glycerin. Denne virussuspensjonen påføres etter skarifisering i form av et dobbelt kryss. Dette krysset lages på innsiden av låret hos lam ved hjelp av en kanyle som rispes tydelig ned i huden, men ikke gjennom subcutis. En bomullssvaber dyppes i blandingen og området svabres. 10 ml. er nok til 85 lam.
Et forsøk i 1983 viste at utbruddet opphørte mellom vaksinerte lam og at de som hadde blitt angrepet ved vaksinasjonen fikk stagnert sykdommen. Skarifiseringen ga en vollaktig hevelse, uten at dette så ut til å plage lammene. Skarifisering på søyer bør gjøres bak bogen for å unngå smitte til juret.
Rapportering rediger
Munnskurv hos småfe er en rapportpliktig sykdom (gruppe C) etter "Forskrift om fortegnelse over sykdommer som omfattes av matloven".
Referanser rediger
- ^ Veterinærinstituttet 2004.[død lenke]
- ^ a b Saueboka, s236-237
- ^ a b http://www.animalia.no/category/Sjukdommer/article1599.html[død lenke] Animalia - Munnskurv hos sau, kan det forebygges?
- ^ Carter, G.R.; Wise, D.J. 2006, Poxviridae, A Concise Review of Veterinary Virology. http://www.ivis.org/advances/Carter/Part2Chap10/chapter.asp?LA=1%7Caccessdate=2006-06-13
- ^ Gunnar Øvernes, Småfenytt 1986
Eksterne lenker rediger
- (en) Orf (animal disease) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Veterinærinstituttet, PDF faktaark om munnskurv
Litteratur rediger
- Arne Maurtvedt (redaktør), Saueboka, 1989 Landbruksforlaget. ISBN 82-529-1219-2