Muhu
Muhu, også kalt Muhumaa, (svensk: Moon) er Estlands tredje største øy, etter Saaremaa og Hiiumaa. Muhu ligger nordøst for Saaremaa i Østersjøen, mellom Saaremaa og fastlandet. Mot Saaremaa ligger stredet Välke väin, mens stredet mot fastlandet heter Suur väin. Øya har et areal på 204 km². Sammen med noen mindre, omkringliggende øyer utgjør øya Muhu kommune i Saare fylke.
| Muhu | |||
|---|---|---|---|
| Muhumaa Moon | |||
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Østersjøen | ||
| Øygruppe | Lääne-Eesti saarestik | ||
| Areal | 204 km²[1] | ||
| Høyeste punkt | Ukjent navn (25 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Estland | ||
| Fylke | Saare | ||
| Største bosetning | Liiva | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 1 476 (2011) | ||
| Posisjon | |||
 Muhu 58°36′N 23°15′Ø | |||
Øya hadde 1 844 innbyggere i 2004, men bare 1 753 innbyggere i 2007. Siden den tid har derimot folketallet økt noe. Øyas største bosetning er Liiva, som ligger midt på øya og har 209 innbyggere. Liiva betyr Sand.
Muhu er knyttet til Saaremaa med veifylling. Det er bilferge mellom Kuivastu på Muhu og Virtsu på fastlandet. På øya er det mye skog, og møbelindustrien er viktigste levevei ved siden av jordbruk og fiske. Det er også et lite båtverksted i Nõmmküla. I fiskelandsbyen Koguva på vestkysten, som skriver seg tilbake til 1532, er arkitekturen enestående i Estland, her står landsbyene tett som langs et langtun med brysthøye steingjerder rundt.
Det var i eldre tider en del glassverk på denne øya. På Muhu finnes de eneste vindmøllene i Estland som fremdeles er i drift. Katharina-kirken i Liiva er fra senmiddelalderen, i gotisk stil. Kunstneren Maks Julius Roosma er kjent for sine tegninger fra området, samt for sin glasskunst og sine utgravinger av gamle glassverk både her og på øya Hiiumaa i nord.[2] I etterkrigstiden malte Olga Terri (1916–2011) en rekke landskapsmalerier her og på øya Vormsi.[3]
Historie rediger
Muhu steg opp av havet for 8000 år siden, og ble befolket omkring 2500 f.Kr., noe flere graver og bygdeborger i Linnuse og Päelda vitner om. Det er funnet et bronsealder-spydhode fra 14-15. århundre f.Kr., et av de eldste i Estland.
I året 1227 stod det et viktig slag mellom lokalbefolkningen og Sverdridderordenen. Slaget er beskrevet av den samtidige historikeren Henrik av Livland, og anses som viktig i utviklingen i retning av fremmed styre over Estland. Det har vært framsatt at slaget varte i syv dager, og omfattet så mye som 20 000 leiesoldater fra fastlandet.[4] Kort etter slaget ble Katharina-kirken bygget på et hedensk offersted. Den er ei tidliggotisk korskirke i stein, som er blant de eldste i Estland. Freskene i kirka er inspirert av bysantinsk stil, men har også graver med hedenske symboler.
Mens livegenskapet hersket i hele Øst-Europa, finnes det beskrivelser fra 1532 om frie bønder i landsbyen Koguva på Muhu. Dog er det et gods sør på øya, i landsbyen Pädaste (Pädaste gods), idag et hotell.[3] På 1800-tallet gikk 70 % av befolkningen på Muhu over til den russisk-ortodokse kirke, mot at de fikk utdelt land. Det ble på den tiden bygget to ortodokse kirker: i Hellamaa og Rinsi. Muhu var i nyere tid kjent for sine håndverkertradisjoner, som blant annet er synlige på godset i Pädaste. Tidlig på 1900-tallet hadde øya hele 6.000 innbyggere.[4]
Kjente personer fra Muhu omfatter forfatterne Grünthal-Ridala, Juhan Smuul, Aadu Hint og Madis Küla-Nurmik; kunstnerne Vive Tolli, Arseni og Ants Mölder; samt vitenskapsmennene Alexander Schmidt, Jüri Kann, Toomas Saat og Raivo Vokk. I tillegg virket glass- og billedkunstneren Maks Julius Roosma og maleren Olga Terri på øya.
Natur og miljø rediger
Muhu oppstod for 440 millioner år siden da klipper av kalkstein steg opp av havet her. Landskapet har derfor en god del fast fjell, den høyeste klippen, Ekumägi, er 21 meter høy.[3] Landskapet er ellers typisk preget av istiden med flate partier og rullestein som brukes i gjerder eller husbygging, særlig i landsbyen Koguva i vest.
Muhu er i nyere tid kjent for sine husflidsmønstre, sangtradisjoner, og møbel- og båtbygging. Naturen er lite berørt med store bevarte områder. Det er kjent 23 arter av sjeldne orkideer og skogorkideer. Øya har også en del myr og einerkratt, samt noe skog med bjørk i sør. Det er også rødrev, elg og hjort i skogene. Øya er en viktig hekke- og trekkplass for fugl, herunder ender, gjess, svaner og havørn. Store deler av øya er beskyttet under EU-programmet Natura 2000.
Galleri rediger
-
-
Muhu museum -
Katharina-kirka -
Landsby -
Kalkstein fjell
Referanser rediger
- ^ «Muhu | archipelago, Estonia». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 15. oktober 2020.
- ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 64.
- ^ a b c Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 118.
- ^ a b History Arkivert 10. mars 2011 hos Wayback Machine. - historisk oversikt på Muhu.info. Besøkt 20. desember 2010.
Eksterne lenker rediger
- (en) Muhu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Offisiell side for Saare fylke om Muhu kommune
- (en) Informasjon om Muhu på muhumaa.com
