Mount Brandon (irsk: Cnoc Bréanainn, «Brendans åskam»)[3] er et fjell på Dinglehalvøya sørvest på øya Irland. Det ligger i grevskapet Kerry i republikken Irland. Det har sitt navn etter Brendan sjøfareren[4] som ifølge klatret opp på fjellet i 530 for å se Amerika før han seilte ut. Ved foten av fjellet ligger den lille landsbyen Brandon.

Mount Brandon
Andre navnCnoc Bréanainn
Høyde 951,7 moh.[1]
Primærfaktor 934 m
Sekundærfaktor 42,95 km→ Caher-West Top, Irland[2]
LandIrlands flagg Irland
Posisjonskart
Mount Brandon ligger i Irland
Mount Brandon
Mount Brandon
Mount Brandon (Irland)
Kart
Mount Brandon
52°14′06″N 10°15′15″V

Fjellet er 952 meter høyt, og således det ett av ti høyeste fjelltoppene i Irland, som den åttende høyeste fjelltoppene i Irland på Arderinskalen, og niende høyeste på Vandeleur-Lynam-skalen.[5]Brandon er det høyeste fjellet utenfor fjellkjeden Macgillycuddy’s Reeks og er det mest framstående av noen irske fjelltopper bortsett fra Carrauntoohil, Irlands høyeste fjell.[4]

Mount Brandon er i sentrum av en lang høy åsrygg kalt Brandon Group-fjellkjeden på Dinglehalvøya i Kerry. Åsryggen har syv andre store topper (det vil si over 2000 fot eller 609 meter i høyden); den ene er den tilsvarende navngitte Brandon Peak (840 meter).[5][6] Plasseringen og dimensjonene til Brandon Group-ryggen har gjort den til åstedet for flere flyulykker gjennom årene.[7] Fjellet og rekkevidden er oppkalt etter den hellige Brendan sjøfareren, og er slutten på en kristen pilegrimssti kjent som Cosán na Naomh. Det er også godt ansett for bakkevandring med ruter som den 4–5-timers Faha Route (pilegrimsstien), og den 6–7-timers krysser hele området kjent som «en av de fineste fjellturer i Irland».[6][5][8]

Geologi rediger

Brandon er sammensatt av sandsteinspartikler av ulike størrelser, samlet kjent som gammel rød sandstein.[7] Gammel rød sandstein har en lilla-rødaktig farge, og har praktisk talt ingen fossiler.[7][9] Fargen ga navnet sitt til det nærliggende 832 meter høye fjellet Purple Mountain.[7] Sammensetningen av gammel rød sandstein er variabel og inneholder kvartssteiner, slamsteiner, siltsteiner og sandsteinspartikler (blandete steinblokker med kvartsstein er synlige).[7] De er beskrevet av Geological Survey of Ireland («Geologisk kartlegging av Irland») som de eldste devoniske bergartene i Irland.[10]

Navnsetting rediger

 
Isbreer har dannet små botner på østsiden av Mount Brandon
 
Benagh (venstre), og Faha Ridge (midten), sett fra Brandons nordlige topp
 
Cosán na Naomh på 500 meters høyde

Fjellet kalles Brandon Mountain, Mount Brandon og Brandon på forskjellige kart.[4]

Brandon tar navnet fra den irske helgenen Brendan sjøfareren, eller Bréanainn, som sies å ha blitt født i det området som nå er grevskapet Kerry i 484 e.Kr., og er hovedsakelig kjent for sin legendariske reise i en båt av tre og lær for å oppdage «De velsignedes øy», også kalt for Saint Brendan's Island, en mytisk øy i et eller annet sted i det nordlige Atlanterhavet.[11] I historien om Brendans liv (med tittelen Beatha Bhréanainn, eller den latinske versjonen, Vita Brendani), tilbrakte han tre dager med å faste på fjellet før reisen, ble besøkt av en engel og opplevde en visjon om «et stort land mot vest»;[12][13] fjellet beskrives som omgitt av havet, noe som passer med topografien til Mount Brandon.[4]

Den irske akademikeren Paul Tempan skrev i Irish Hill and Mountain Names fra 2010 at det er sannsynlig at fjellet var en kilde til pilegrimsreise selv før både sankt Brendan og kristendommens ankomst totalt.[4] Dens betydning kan skyldes det faktum at det, som er så langt vest og så høyt, er stedet der solen sist kan sees når den synker under horisonten.[4] Tempan bemerker at middelalderhistorien om Brendans liv kaller fjellet Sliabh nDaidche i den irske versjonen, eller Mons Aitche i den latinske versjonen; og at den irske akademikeren Alan Mac an Bhaird, hadde oversatt dette som «fjellet til Faithche», slik Brandon står i distriktet Faha.[4] Det har imidlertid også vært hevdet at navnet Mons Aitche refererer til Slieve Aughty som sprer seg over grevskapene Galway og Clare, snarere enn til Mount Brandon.[14]

Pilgrimsreiser rediger

På grunn av koblingen til sankt Brendan, er fjellet populært blant irske katolske pilegrimer.[4] Fjellets relative høyde og status som å være på et ekstremt vestlig punkt ser ut til å ha vært av stor betydning for sankt Brendan.[4][12] En pilegrimsrute kalt Cosán na Naomh («Helgenveien») begynner ved Cill Mhic an Domhnaigh (Kilvickadowning) ved landsbyen Ventry i den sørlige enden av Dinglehalvøya, og ender ved Séipéilín Bréanainn («Brendans bedekammer») på toppen av Brandon.[15][16] Sáipéilín Bréanainn er restene av en steinbygning som antas å ha blitt brukt av sankt Brendan. Stien til toppen er merket med små hvite kors og selve toppen toppes av et stort metallkors. Det spekuleres i at pilegrimsreisen oppsto i allerede førkristen tid som et Lugnasad-ritual, og ble overtatt av kristne og ritualene fylt med kristen innhold.[17][12]

I 1997 opprettet det irske kulturarvrådet et prosjekt for pilegrimsstiene for å gjenopprette turveier langs irske pilegrimsveier som var aktive i middelalderen.[18] En av rutene som ble valgt var Cosán na Naomh, og en 18 kilometer lang veimerket sti ble konstruert mellom Ventry Strand og grotten ved Ballybrack ved foten av Mount Brandon.[19][20] Stien er utviklet til standarden som kreves av Irish Sports Council for National Waymarked Trails in Ireland.[21] Av sikkerhetsgrunner ble det besluttet å ikke merke stien til slutten av middelalderruten som er toppen av Brandon, men å avslutte ved Ballybrack.[22] Utgangspunktet ved Ventry er et av stedene pilegrimene i middelalderen ville ha kommet i land.[23] Stien passerer en rekke viktige kirkelige kulturarvsteder, blant annet Gallarus oratorium og Kilmalkedar klostersted.[24]

Flyulykker rediger

Mellom 1940 og 1943 styrtet 3 allierte fly og ett Focke-Wulf Fw 200 tilhørende Nazi-Tyskland på Brandon og Faha Ridge.[7]

Referanser rediger

  1. ^ «Brandon 951.7m mountain, Brandon Group Ireland at MountainViews.ie». mountainviews.ie. Besøkt 18. desember 2020. 
  2. ^ «Mount Brandon - Peakbagger.com». peakbagger.com. Besøkt 18. desember 2020. 
  3. ^ «Cnoc Bréanainn / Brandon Mountain», Placenames Database of Ireland
  4. ^ a b c d e f g h i Tempan, Paul (februar 2012): «Irish Hill and Mountain Names» (PDF), MountainViews.ie
  5. ^ a b c MountainViews Online Database (Simon Stewart) (2013): A Guide to Ireland's Mountain Summits: The Vandeleur-Lynams & the Arderins. Collins Books. ISBN 978-1-84889-164-7.
  6. ^ a b Dillion, Paddy (1993): The Mountains of Ireland: A Guide to Walking the Summits. Cicerone. ISBN 978-1852841102.
  7. ^ a b c d e f Ryan, Jim (2006): Carrauntoohil and MacGillycuddy's Reeks: A Walking Guide to Ireland's Highest Mountains. Collins Press. ISBN 978-1905172337.
  8. ^ Fairbairn, Helen (2014): Ireland's Best Walks: A Walking Guide. Collins Press. ISBN 978-1848892118.
  9. ^ «MacGillycuddy Reeks Mountain Access Development Assessment» Arkivert 20. oktober 2021 hos Wayback Machine. (PDF). South Kerry Development Partnership. Desember 2013.
  10. ^ «Site Name: Mount Brandon SAC» (PDF). Geological Survey of Ireland. 12. juli 2017.
  11. ^ Scheper-Hughes, Nancy (1979): Saints, Scholars, and Schizophrenics: Mental Illness in Rural Ireland. University of California Press. ISBN 978-0-520-04786-0.
  12. ^ a b c Davidson, Linda Kay; Gitlitz, David M. (November 2002): Pilgrimage: From the Ganges to Graceland: An Encyclopedia. ISBN 978-1576070048; s. 412.
  13. ^ Scheper-Hughes, Nancy (2001): Saints, Scholars, and Schizophrenics. ISBN 978-0520224803; s. 25.
  14. ^ Plummer, Charles (1905): Slieve Aughty: Terra Secreta Arkivert 12. mai 2023 hos Wayback Machine. (PDF)
  15. ^ «Cosan na Naomh (Saints Road)», Irishtrails.ie. 2016.
  16. ^ «Walking The Saints' Road in Co Kerry», Pilgrimagemedievalireland.com. 20. mai 2016.
  17. ^ Harbison & Lynam (2002), s. 17.
  18. ^ «The Pilgrim Paths», Heritage Council. Arkivert fra originalen den 27. september 2011.
  19. ^ Raymo, Chett (9. oktober 2004): «Mystic mountain», The Guardian. Sitat: «Mount Brandon, a great solitary peak on Ireland's west coast, has been a holy site for centuries. Chet Raymo takes the pilgrim's path to the top»
  20. ^ «Cosán na Naomh, Co. Kerry», Heritage Council. Arkivert fra originalen Arkivert 27. september 2011 hos Wayback Machine. den 27. september 2011
  21. ^ O Caoimh (2004), s. 8.
  22. ^ Harbison & Lynam (2002), s. 19
  23. ^ Harbison & Lynam (2002), s. 25
  24. ^ Harbison & Lynam (2002), s. 22

Litteratur rediger

Fjellturer
  • Dillion, Paddy (1993): The Mountains of Ireland: A Guide to Walking the Summits. Cicerone. ISBN 978-1852841102.
  • Fairbairn, Helen (2016): Ireland's Wild Atlantic Way: A Walking Guide (Collins Press Guide). Collins Press. ISBN 978-1848892675.
  • Fairbairn, Helen (2014): Ireland's Best Walks: A Walking Guide. Collins Press. ISBN 978-1848892118.
  • MountainViews (Simon Stewart) (2013): A Guide to Ireland's Mountain Summits: The Vandeleur-Lynams & the Arderins. Collins Books. ISBN 978-1-84889-164-7.
  • Ryan, Jim (2006): Carrauntoohil and MacGillycuddy's Reeks: A Walking Guide to Ireland's Highest Mountains. Collins Press. ISBN 978-1905172337.
Religiøse

Eksterne lenker rediger