Moulin Rouge (fransk for «Rød mølle») er en tradisjonell kabaretscene på Boulevard de Clichy, ved Place Blanche, krysset mellom og enden av Rue Blanche. Den ble oppført i 1889 av Charles Zidler og Joseph Oller,[1] som også eide L'Olympia i Paris.[2] Det opprinnelige lokalet ble ødelagt av brann i 1915.[3] Moulin Rouge ligger sørvest for Montmartre, i Paris-distriktet Pigalle på Boulevard de Clichy i 18. arrondissement. Den nærmeste t-banestasjonen er Blanche.

Moulin Rouge
LandFrankrike
Sted18. arrondissement
Historiske fakta
ArkitektAdolphe Léon Willette
Etablert1889
Ferdigstilt 1889
Kart
Kart
Moulin Rouge
48°53′03″N 2°19′56″Ø
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted

Moulin Rouge er berømt for den store imitasjonen av en vindmølle på taket. Stedets utforming og navnet Moulin Rouge er ofte blitt gjenstand for etterligninger fra andre nattklubber over hele verden. Etablissementet ble kjent for sine frekke og fargerike danseshow, som blant andre maleren Toulouse-Lautrec udødeliggjorde på plakater og malerier.

Moulin Rouge er også kjent som fødestedet til den moderne og franske formen for cancan-dans som begynte på 1840-tallet. Dans med cancan ble opprinnelig introdusert som en forførende dans av fristende kurtisanene som opererte fra stedet, og utviklet seg til en egen form for underholdning og førte til introduksjonen av kabareter over hele Europa.[4][5] Cancan er en kraftige manipulasjonen av skjørt og underkjoler, sammen med høye spark og stor energi.[6]

I dag er Moulin Rouge en turistattraksjon, og tilbyr hovedsakelig musikalsk danseunderholdning for besøkende fra hele verden. Klubbens innredning inneholder fortsatt mye av romantikken til den franske fin de siècle.

Opprettelse og tidlig suksess rediger

 
Moulin Rouge om kvelden

Den 6. oktober 1889 åpnet Moulin Rouge som Jardin de Paris,[7][8] en utendørs hageanlegg,[9] café-chantant (bokstavelig «syngende kafé»), en type musikalsk etablissement knyttet til den franske æraen Belle Époque.[10]

Anlegget lå ved foten av høyden Montmartre. Grunnleggeren Joseph Oller og hans manager Charles Zidler var formidable forretningsmenn som forsto publikums smak. Målet var å la de aller rikeste komme og oppleve udannet, men pirrende underholdning, men i et fasjonabelt distrikt, Montmartre. De ekstravagante omgivelsene – hagen var utsmykket med en gigantisk elefant – tillot folk fra alle samfunnslag å blande seg. Arbeidere, lokale innbyggere, kunstnere, middelklassen, forretningsmenn, elegante kvinner og utlendinger som passerte Paris, gned seg på skuldrene. Med kallenavnet Le Premier Palais des Femmes («Det fremste kvinnepalasset») av Oller og Zidler, som hevdet at stedet snart ville bli «et tempel for musikk og dans».[11]

Kabareten raskt en stor suksess. Ingrediensene for suksessen:[1]

  • En revolusjonerende arkitektur for en konsertsal som tillot raske endringer av innredningen og hvor alle kunne blande seg;
  • Festlige champagnekvelder der folk danset og ble underholdt takket være morsomme handlinger som endret seg jevnlig, som Joseph Pujol under navnet Le Pétomane («Fjertomanen»);
  • En ny dans inspirert av kvadriljen som ble mer og mer populær: cancan, danset til en heftig rytme av kvinnelige dansere som viste lange beina under pirrende kostymer;
  • Kjente dansere som historien fortsatt husker: la Goulue, Jane Avril, la Môme Fromage, Grille d'Egout, Nini Pattes en l'Air, Yvette Guilbert, Valentin le désossé og den kvinnelige underholdningsartisten og klovnen Cha-U-Kao;
  • Et sted elsket av kunstnere, særlig Toulouse-Lautrec, hvis plakater og malerier sikret Moulin Rouge rask og internasjonal berømmelse.

Plakater rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b «Histoire du Moulin Rouge», MoulinRouge.fr
  2. ^ «Olympia», Paris 9ème, Concert hall. Parisjazzclub.net
  3. ^ «The original Moulin Rouge the year before it burned down and other historical images, 1890-1930», Rare Historical Photos
  4. ^ «The French Cancan: the story of the Moulin Rouge's dance», Moulin Rouge (offisielt nettsted)
  5. ^ «History of the French Cancan», Come to Paris
  6. ^ Ledsom, Alex (13. mars 2018): «A Brief History Of The Cancan, France's Famously Raunchy Dance», Culture Trip
  7. ^ Dubé, Paul; Marchioro, Jacques: «Cafés concerts et music-halls H : Horloge, L' - Champs-Élysées, 8e», Du temps des cerises aux feuilles mortes.
  8. ^ «L'entrée du Jardin de Paris», NYPL Digital Collections
  9. ^ Lawrence, Katrina (1. juli 2019): «In Search of the Lost Moulin Rouge», Paris For Dreamers
  10. ^ Sorokoff, Stephen: «Photos: Yanna Avis Brings Paris To The Grand Salon at La Goulue», BroadwayWorld.com
  11. ^ «This Day in History (6-Oct-1889) – Moulin Rogue opens in Paris», This Day in History
  12. ^ «Toulouse-Lautrec et Tremolada, adjoint de Zidler au Moulin-Rouge, 1892», La collection Toulouse-Lautrec

Eksterne lenker rediger