Montenegrinsk
Montenegrinsk er et sørslavisk språk og det offisielle språket i Montenegro. Montenegrinsk er den normative varieteten av serbokroatisk og nært beslektet med språk som kroatisk og bosnisk. Språket er basert på den utbredte serbokroatiske dialekten štokavisk, mer spesifikt østhercegovinsk – som også er basis for standspråkene kroatisk, serbisk og bosnisk.[3][4]
| Montenegrinsk | |||
|---|---|---|---|
| crnogorski/ црногорски | |||
| Brukt i | Montenegro[1] | ||
| Antall brukere | 230 000[2] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Slavisk Sørslavisk Sørvestslavisk Montenegrinsk | ||
| Skriftsystem | montenegrinsk kyrillisk alfabet, montenegrinsk latinsk alfabet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i |  Montenegro | ||
| Normert av | Styret for standardisering av det montenegrinske språket | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | cnr | ||
| ISO 639-3 | cnr | ||
| Glottolog | mont1282 | ||
 Montenegrinsk på Wiktionary | |||
Historisk og tradisjonelt har det montenegrinske språket blitt kalt serbisk.[5] Men da Jugoslavia gikk i oppløsning utover i 1990-årene, dukket ideen opp om et eget montenegrinsk språk, uavhengig av serbisk. I 2006 ble Montenegro en suveren stat, og med landets nye grunnlov i oktober 2007 vedtok staten at språket skal hete montenegrinsk.[6][7] En egen språkstandard er fortsatt under utvikling, men språkets ortografi ble vedtatt sommeren 2009 – blant annet med innføringen av to ekstra bokstaver i det montenegrinske alfabetet. Vedtaket var imidlertid omstridt i Montenegro,[8] og i 2017 vedtok parlamentet å ikke bruke de to nye bokstavene.[9] Ifølge en folketelling fra 2011 oppga 230 000 av landets 620 000 innbyggere at de brukte montenegrinsk som sitt morsmål. 266 000 oppga serbisk, 33 000 brukte albansk og 33 000 brukte bosnisk.[10]
Montenegrinsk skrives både med det latinske og det kyrilliske alfabetet, og de to alfabetene er jevnstilte gjennom grunnloven. Tross dette foretrekker regjeringen og forkjempere for montenegrinsk å bruke det latinske alfabetet.[11]
Referanser rediger
- ^ «ScriptSource - Montenegro». Besøkt 21. august 2023.
- ^ Monstat – Montenegro Statistical Office (12. juli 2011). «Table 5. Population by mother tongue per municipalities» (PDF). Census of Population, Households and Dwellings in Montenegro 2011: 10.
- ^ Serbian, Croatian, Bosnian, Or Montenegrin? Or Just 'Our Language'?, Radio Free Europe, February 21, 2009
- ^ «serbokroatisk | Gyldendal – Den Store Danske». denstoredanske.dk (dansk). Gyldendal. Besøkt 16. februar 2019.
- ^ cf. Roland Sussex, Paul Cubberly, The Slavic Languages, Cambridge University Press, Cambridge 2006; esp. v. pp. 73: "Serbia had used Serbian as an official language since 1814, and Montenegro even earlier.".
- ^ «Og språket skal hete montenegrinsk». forskning.no (norsk). 25. november 2007. Besøkt 16. februar 2019.
- ^ «CG: Niko neće crnogorska slova». Večernje Novosti. 1. oktober 2013.
- ^ «CG: Niko neće crnogorska slova». Večernje Novosti. 1. oktober 2013.
- ^ «Crnogorska skupština odustala od upotrebe slova ś i ź». Sputnik News Serbia. 2. februar 2017. Arkivert fra originalen 12. desember 2017. Besøkt 16. februar 2019.
- ^ Monstat – Montenegro Statistical Office (12. juli 2011). «Table 5. Population by mother tongue per municipalities» (PDF). Census of Population, Households and Dwellings in Montenegro 2011: 10.
- ^ Lowen, Mark (19. februar 2010). «Montenegro embroiled in language row». BBC News. Besøkt 10. september 2011.