Modeste Testas
Al Pouessi, døpt Marthe Adélaïde Modeste Testas og alment kjent under navnet Modeste Testas (1765-1870) var en etiopisk kvinne ble fanget og gjort til slave, kjøpt i Vest-Afrika av kjøpmenn fra Bordeaux og solgt til en slaveplantasje på Hispaniola i Karibia. Hun ble senere frigitt. En av hennes etterkommere er en tidligere president for Haiti, François Denys Légitime.
| Modeste Testas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Al Pouessi 1765  Afrika | ||
| Død | 1870 | ||
Liv og virke rediger
Modeste Testas ble født med navnet Al Pouessi, etter fortellingene i Etiopia i Østafrika.[1][2] Hun ble fanget i et raid i en alder av fjorten år etter en strid med en annen stamme, og transportert til Vestafrika hvorfra hun ble solgt.[3] Hun ble kjøpt mellom 1778 og 1781 av Pierre og François Testas, som var kjøpmenn og slavehandlere fra Bordeaux og eiere av en sukkerplantasje på øya Hispaniola.[4]
Hun kom til Bordeaux, der hun ble døpt av brødrene Testas i 1781 som gav henne navnet Marthe Adelaïde Modeste Testas.[5] Samme år ble hun transportert med François Testas til deres plantasje på Hispaniola.[5] Hun fikk to barn med sin eier. Som slave kunne hun ikke gi samtykke, og omstendighetene ved deres forhold kjennes ikke.[1][6]
I 1795 flyttet François Testas fra Haiti (vestre del av Hispaniola) til New York. Han medbrakte sine slave-tjenestefolk, blant dem Modeste Testas og Joseph Lespérance.[7] Etter å ha flyttet til Baltimore døde François i Philadelphia. I sitt testamente frigjorde han de slavene han eide. For Testas var en av betingelsene for hennes frigivelse imidlertid at hun skulle gifte seg med Lespérance.[1]
Paret vendte tilbake til Hispaniola hvor Modeste Testas arvet land. Hun og Lespérance fikk flere barn.[1][3]
Modeste Testas døde i 1870 i en alder av 105 år på sin eiendom i nærheten av byen Jérémie.[8]
Ettermæle rediger
Et av Modeste Testas' barnebarn, François Denys Légitime, som var sønn av Tinette Lespérance, ble Haitis president fra 1888 til 1889.[7]
Den 10. mai 2019 ble en bronsestatue av Testas, laget av den haitiske skulptør Woodly Caymitte, avduket i Bordeaux.[9][10] Statuen er 1,7 m høy og er plassert i Bordeaux ved floden Garonnes bredd, hvorfra skip løp ut og over Atlanterhavet.[11]
Statuen ble funnet overhelt med hvit maling den 13. september 2021. Motivet ble antatt å være knyttet til rase (rasisme). Rådmann Stephane Gomot uttalte at hvis rasisme kan bekreftes å være motivet, vil det bety et «meget voldsomt angrep på alt hva denne statue representerer», herunder «minnet om mennesker som ble deportert av slavehandlere».[12]
Litteratur rediger
- Lorraine Manuel Steed: Modeste Testas: Sur les traces de mon ancêtre esclave africaine à Saint-Domingue au XVIIIe siècle, ISBN 978-99970-974-7-7, Haiti 2021
Referanser rediger
- ^ a b c d Hadson, Albert. «La France va honorer la grand-mère d'un ancien président haïtien». archive.wikiwix.com. Besøkt 23. mars 2021.
- ^ Jahan, Sébastien (1. september 2020). «Collectif " Sortir du colonialisme Gironde ", Guide du Bordeaux colonial et de la métropole bordelaise. Paris, Syllepse, 2020, 247 p., 10 €.». Cahiers d'histoire. Revue d'histoire critique (146). doi:10.4000/chrhc.14863.
- ^ a b «La mémoire de l’esclavage et de la traite négrière à Bordeaux» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2020. Besøkt 14. september 2021.
- ^ Testas-brødrene er omtalt i bind 3 av boken La part Française de l'Isle de Saint-Domingue af Médéric Louis Élie Moreau de Saint-Méry. p. 1552.
- ^ a b «Modeste Testas - Mémoire de l'esclavage et de la traite négrière - Bordeaux». www.memoire-esclavage-bordeaux.fr (fransk). Besøkt 23. mars 2021.
- ^ «Journée de commémoration de la traite négrière : la statue d'une ancienne esclave installée à Bordeaux». France Bleu (fransk). 10. mai 2019. Besøkt 23. mars 2021.
- ^ a b «Haiti - Memory : Bordeaux inaugurates the statue of a slave of the Haitian sculptor, C. Woodly - HaitiLibre.com : Haiti news 7/7». www.haitilibre.com. Besøkt 23. mars 2021.
- ^ «Bordeaux : et l'esclave Modeste Testas sortit de l'oubli». SudOuest.fr (fransk). Besøkt 23. mars 2021.
- ^ Onishi, Norimitsu (24. juni 2020). «George Floyd's Killing Forces Wider Debate on France's Slave-Trading Past». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 23. mars 2021.
- ^ AFP. «Noting colonial past, French city adds info plaques to slave trader street signs». www.timesofisrael.com (engelsk). Besøkt 23. mars 2021.
- ^ Forrest, Alan (2020). «Remembering and forgetting: How France's slaving ports have come to terms with their past». History Compass. 18 (10): e12632. doi:10.1111/hic3.12632.
- ^ «French slave statue defaced in apparent racist attack» (engelsk). BBC. 13. september 2021.