Moby Grape er en amerikansk rockegruppe fra San Francisco som ble etablert på 1960-tallet, og er kjent for at alle de fem medlemmene bidro både til låtskrivingen og sang, og at de kollektivt blandet elementer fra folkemusikk, blues, country og jazz sammen med rock og psykedelisk musikk. De var en av få grupper hvor alle medlemmene sang førstevokal. Gruppen fortsetter tidvis å opptre ut på 2010-tallet selv om flere av de opprinnelige medlemmene ikke lenger deltar.

Moby Grape
OpphavSan Francisco, USA (1966)
SjangerPsykedelisk rock
Aktive år1966
PlateselskapColumbia Records
IMDbIMDb
Medlemmer
Peter Lewis, Jerry Miller, Bob Mosley, Don Stevenson, Skip Spence

Historie rediger

Navnet Moby Grape er avledet fra en intern vits: Hva er stort, purpur og svømmer i havet?[1] Mens de andre bandene fra San Francisco spilte lange, psykedeliske jamsessions, spilte Moby Grape korte, fengende sanger på tre minutter som var komponert, spilt og sunget av hvert av medlemmene. Moby Grapes trommeslager, Don Stevenson, kalte låtskriverprosessen for en «kollektiv bevissthet».[2] Gruppens fem medlemmer hadde liten felles historie og var svært forskjellige. Gitaristen Peter Lewis og bassist Bob Mosley kom fra et surfeband i sørlige California. Stevenson og gitaristen Jerry Miller hadde spilt i et band fra Seattle. Kanadiskfødte Skip Spence hadde på dette tidspunktet akkurat forlatt Jefferson Airplane, et annet band fra San Francisco. Til tross for dette var de meget samspilte og sang bemerkelsesverdige tette harmonier.[2]

Debutalbumet Moby Grape (1967) er en av de sterkeste utgivelser fra denne perioden og med rimelig kommersiell suksess. Utgivelsen er bakgrunnen for at mange karakteriserer Moby Grape som et av de beste bandene fra San Francisco på 1960-tallet, og albumet har helt fram til i dag status som et meget respektert rockealbum. Plateselskapet Columbia valgte også slippe ti av albumets tretten sanger på fem singler den samme dagen: «Fall on You»/«Changes», «Sitting By the Window»/«Indifference», «8:05»/«Mister Blues», «Omaha»/«Someday» og «Hey Grandma»/«Come in the Morning».[3] Av disse fem var det kun «Omaha» og «Hey Grandma» som havnet på hitlistene. Uansett, som Gene Sculatti og Davin Seay skrev i boken San Francisco Nights, forble gruppen «en av de få psykedeliske mesterverk som noen gang ble innspilt».[4]

Selv om bandet er rost av kritikere og andre musikere er det få andre som er kjent med Moby Grape og deres musikk. Blant årsakene er bandets juridiske og psykiske problemer, tallrike oppløsninger og dårlig oppførsel i deres vaklevorne karriere.[2] Moby Grape har ligget i langvarige juridisk tvist med sin manager, Matthew Katz, og deres finansielle gjeld til manageren førte til at de i 1973 mistet rettighetene til sine egne sanger og gruppas navn. Det var på en tid da to av medlemmene, Bob Mosley[5] og Skip Spence[6], ble bedømt som juridisk inhabile grunnet at de ble diagnostisert med schizofreni. Spence spilte inn et kritikerrost soloalbum, Oar (1969), hvor han selv spilte alle instrumentene, men tilbrakte årene etter i dårlig helse grunnet mental sykdom og alkoholisme og døde i 1999. Miller spiller med eget band; Lewis og Mosley er sjeldnere på scenen, men alle tre har tidvis spilt sammen som Moby Grape (eller grunnet de juridiske problemene med Katz, som «Fine Wine», «Maybe Grape», «Original Grape» og lignende navn). Først i 2006 vant bandet retten til eget navn og rettighetene til egne sanger fra Katz (som fortsetter sin juridiske kamp mot bandet).[1]

Jeff Tamarkin beskrev gruppas skjebne som preget av at de «ødslet bort sitt potensial, absurd feilslåtte beslutninger, uhell, tabber og kvalfull hjertesorg, alt satt til tonen av en del av den flotteste rock’n’roll som noen gang kom fra San Francisco. Moby Grape kunne ha hatt alt, men endte opp med ingenting og mindre.»[7][1]

Personell rediger

  • Alexander Lee («Skip») Spence (rytmegitar)
  • Jerry Miller (gitar)
  • Don Stevenson (trommer)
  • Peter Lewis (rytmegitar)
  • Bob Mosley (bass)

Utgivelser rediger

  • Moby Grape (1967)
  • Grape Jam (1968)
  • Wow (1968)
  • Moby Grape '69 (1969)
  • Truly Fine Citizen (1969)
  • 20 Granite Creek (1971)
  • Live Grape (1978)
  • Moby Grape '84 (1984)
  • Vintage: The Very Best of Moby Grape (1993)
  • Legendary Grape (2003)

Referanser rediger

  1. ^ a b c Ruggiero, Bob (21. januar 2009): «Lost Tuneage: Moby Grape», HoustonPress
  2. ^ a b c Conley, Paul (21. desember 2007): «Moby Grape Just Can't Catch a Break», NPR
  3. ^ Billboard Magazine. 17. juni 1967, s. 5.
  4. ^ Sculatti, Gene; Seay, Davin (1985): San Francisco Nights. New York: St. Martin's Press, ISBN 0-312-69903-4, s. 187.
  5. ^ «Bob Mosley – Biography» Arkivert 22. april 2017 hos Wayback Machine., Billboard.
  6. ^ «Alexander ‘Skip’ Spence» Arkivert 11. oktober 2017 hos Wayback Machine., Psychedelicized.com
  7. ^ Tamarkin, Jeff (2005): Got a Revolution!: The Turbulent Flight of Jefferson Airplane, Atria Books, kapittel «Skip Spence and The Sad Saga of Moby Grape» (Betalingsmur)

Eksterne lenker rediger