Wikipedia

Moby

amerikansk musikkprodusent og sanger

Moby (født Richard Melville Hall 11. september 1965 i Harlem New York) er en amerikansk låtskriver, komponist, musiker, DJ og sanger. Han spiller piano, keyboard, gitar, bassgitar og trommer. Artistnavnet «Moby» har han hentet fra Herman Melvilles roman Moby Dick.

Moby
FødtRichard Melville Hall
11. sep. 1965[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (58 år)
Harlem[5]
BeskjeftigelseSanger, plateprodusent, komponist, gründer, DJ, gitarist, pianist, fotograf, låtskriver Rediger på Wikidata
Utdannet vedState University of New York at Purchase
Darien High School
FarJames Frederick Hall[6]
MorElizabeth McBride Warner[6]
NasjonalitetUSA
Musikalsk karriere
PseudonymMoby, Voodoo Child, U.H.F., Barracuda, Brainstorm, DJ Cake, Lopez, Jack Lopez Obregon, Mindstorm, Woodoo Child
SjangerElectronica, trip-hop, house, downtempo, ambient, alternative rock, techno, punk rock, chill out
InstrumentFonograf, keyboard, synthesizer, rytmeboks, vokal, gitar, bassgitar, trommer
Aktive år1978–
PlateselskapMute, V2/BMG, XL, Elektra, Instinct, Outer Rhythm, Virgin/EMI
Nettstedmoby.com
IMDbIMDb
Moby på Commons

Karriere rediger

Tidlig liv rediger

Hall ble født i Harlem i New York og er sønn av legesekretæren Elizabeth McBride (født Warner), og kjemiprofessoren James Frederick Hall.[7][8][9] Han vokste opp sammen med moren i Darien, Connecticut.[10][11]

Ifølge Hall, har han fått mellomnavnet og kallenavnet «Moby», fordi foreldrene hadde et nært forhold til Moby Dick-forfatter Herman Melville: «Årsaken til navnene Richard Melville Hall og Moby er visstnok at Herman Melville var min tipp-tipp-tipp-grandonkel.»[12]

Han startet sin musikkarriere med å gi ut musikk under navnet «Voodoo Child».[13] «Schaumgummi»,[14]

1991–1993: «Go» og veien til berømmelse rediger

Mobys første liveopptreden ble sett av den fremtidige mangeårige manageren Eric Harle, som senere beskrev konserten til HitQuarters: «Musikken var fantastisk, men showet ble pepret med tekniske uhell. Det gjorde meg veldig fascinert og imponert på en merkelig måte»[15]

Moby ga ut sine første singler for Instinct under flere forskjellige navn, som for eksempel Barracuda, Brainstorm og UHF. Hans første singel, en kommersiell fiasko, var en rap med vokalist Jimmy Mack, med tittelen Time's Up, med flere remixer.[16] Singelen solgte svært dårlig.

Hans første singel under pseudonymet «Moby» var «Mobility», men det var remixen av Mobility 's b-side, «Go», som ble hans store gjennombrudd. Go (woodtick Mix), en progressiv house-låt med elementer fra «Laura Palmers Theme» fra TV-dramaet Twin Peaks, nådde den britiske topp ti-lista i oktober 1991. Dette ga Moby hans første plassering på Top of the Pops.[15] Han ga også ut singlene «Next Is the E», «Thousand», og «Voodoo Child» i 1992 og 1993.[17]

I 1991 og 1992 remikset han låter for The B-52s, The Prodigy, Orbital, Pet Shop Boys, Erasure, Michael Jackson, Recoil og Ten City.[18]

1993–1998: Everything Is Wrong, Animal Rights og I Like to Score rediger

I 1993 signerte Moby for plateselskapet Mute Records (Elektra i Nord-Amerika) og ga ut EP-en Move. Dette ble hans andre gang på Top of the Pops.[19]

Han ga ut sitt første album Everything Is Wrong i 1995. De første eksemplarene i Storbritannia og Tyskland kom med en spesiell bonus-CD som het Underwater. Dette var en 43-minutters fem-track instrumental CD.

Everything Is Wrong solgte veldig godt og fikk svært god kritikk av Musikkmagasinet Spin, som kåret det til «Album of the Year»)[20]. Han fulgte opp tidlig i 1996 med dobbeltalbumet Everything Is Wrong—Mixed and Remixed.

Forvirret av mangel på tilbakemeldinger fra musikkpressen, som slet med å forstå Mobys nye elektroniske musikk og nektet å ta den alvorlig, besluttet han å gi ut punk rock-albumet, Animal Rights i 1996.[15] Denne inneholdt en coverversjon av Mission of Burmas «That's When I Reach for My Revolver» og ble etterfulgt av en Europa-turne med Red Hot Chili Peppers og Soundgarden. Singelen «Come on baby» fra Animal Rights var Mobys tredje gang på Top of the Pops. Singelen var kjent for sitt meget aggressive uttrykk og lyd. Ironisk nok begynte den elektroniske musikken å bli anerkjent og populær gjennom artister som The Chemical Brothers og The Prodigy, rett etter at Moby hadde besluttet å endre sjanger.[15] Også i 1996, bidro Moby med låta «Republican Party» til albumet Offbeat: A Red Hot Soundtrip, produsert av Red Hot Organization som skulle samle inn penger til tiltak mot aids. Ifølge manager Eric Harle, ødela albumet nesten karrieren hans, fordi den nye sjangeren gjorde musikkpressen uinteressert, fremmedgjorde hans eksisterende fans og endret publikums syn på hvilken artist Moby virkelig var.[15]

I 1997 ga han ut I Like to Score, en samling av musikk som hadde blitt brukt på film. Blant disse låtene var en oppdatert versjon av «The James Bond Theme», brukt i James Bond-filmen Tomorrow Never Dies, og «New Dawn Fades» (en cover av Joy Divisions original), som ble laget uten vokal til filmen Heat.[21]

 
Moby opptrer som DJ på NASA Rewind i New York, 4. mars 2004

1999–2004: Play, 18, og internasjonal suksess rediger

 
Moby på Area One-festivalen i 2001

I 1999 ga Moby ut albumet Play. Albumet solgte dårlig i starten, men endte opp med å selge over ti millioner eksemplarer verden over et år senere.[22] Alle låtene på albumet ble lisensiert internasjonalt til bruk i ulike filmer, reklamer og TV-programmer, samt i uavhengige filmer og av frivillige organisasjoner.[23] Moby fikk tre singler fra albumet med på Top of the Pops. Play mikser låter fra Alan Lomax' album Sounds of the South: A Musical Journey Fra Georgia Sea Islands til Mississippi Delta fra 1993. For låta «Natural Blues», mikser Moby «Trouble Så Hard» fra Alan Lomax' Sounds of the South.[24]

I 2000 laget Moby låta «Flower» til introen i nyinnspillingen av Gone in 60 Seconds.[25]

I juli 2001 ble DVD-en Moby PlaytheDVD gitt ut, den ble nominert til en Grammy i 2002. DVD inkluderte ulike seksjoner: «Live on TV», de fleste av musikkvideoer fra albumet (unntatt «South Side» med Gwen Stefani), «Give An Idiot a Camcorder» (en video filmet av Moby selv og senere redigert av Tara Bethune-Lea man), og en 88-minutters «Mega Mix» av alle remixer, som var laget for albumet. «Mega Mixen» inneholdt spesialeffekter laget av direktør Kathi Prosser i Toronto.[26]

I 2002 ga Moby ut 18, som var en oppfølger til Play, og som solgte til gull og platina i over 30 land, og solgte mer enn fire millioner eksemplarer. Moby turnert med albumene Play og 18 og spilte godt over 500 konserter i løpet av fire år.[27]

Han startet festivalen Area Festival i 2001, en populær turnerende festival som har et variert spekter av musikalske sjangere.[28]

De neste årene, skrev Moby «Is It Any Wonder» sammen med Sophie Ellis-Bextor, remikset låter for Beastie Boys, David Bowie, Nas og Metallica. Han produserte og skrev låta «Early Mornin'» for Britney Spears' fjerde studioalbum In the Zone, og samarbeidet med Public Enemy om «Make Love, Fuck War», som ble utgitt før det amerikanske presidentvalget i 2004.[29] Moby laget også låta «Extreme Ways» til filmen Hvem var Jason Bourne.[30]

2005–2008: Hotel, Last Night og annet arbeid rediger

I 2005, ga Moby ut albumet Hotel, der alt av vokal og instrumenter ble spilt inn live i studio, med Moby og vokalist Laura Dawn.[31] Hotel inneholdt det som skulle bli to av Moby største europeiske hits, «Lift Me Up» og «Slipping Away», som begge solgte til 1.-plass på europeiske singellister.[32]

I 2006 ble han enig med regissør Richard Kelly om å lage soundtracket til filmen Southland Tales, fordi han var en fan av Kellys forrige film Donnie Darko.[33]

I 2007 startet Moby rockegruppa The Little Death sammen med vennene Laura Dawn, Daron Murphy og Aaron A. Brooks. De ga ut et album i 2010.[34]

I 2008 ga Moby ut albumet Last Night, et eklektisk album med elektronisk dansemusikk inspirert av en natt på byen i New York-området (Lower East Side). Låtene «Alice», «Disco Lies», «I Love to Move in Here» og «Ooh Yeah» fra Last Night ble gitt ut som singler. Albumet ble spilt inn hjemme hos Moby på Manhattan og har en rekke gjesteopptredener av Wendy Starland, MC Grandmaster Caz (en av forfatterne av «Rapper's Delight»), Sylvia fra gruppa Kudu, MC Aynzli, og den nigerianske 419 Squad.[35] I 2008 deltok han i Songs for Tibet og møtte Dalai Lama.[36]

Diskografi rediger

Studioalbum
Singler
  • 1989: «Time's Up» (som The Brotherhood)
  • 1991: «Go» #10 UK
  • 1991: «Voodoo Child» (som Voodoo Child)
  • 1993: «I Feel It / Thousand»
  • 1993: «Move» #21 UK
  • 1994: «Hymn» #31 UK
  • 1994: «Feeling So Real»
  • 1994: «Demons / Horses» (som Voodoo Child)
  • 1995: «Everytime You Touch Me»
  • 1995: «Higher» (som Voodoo Child)
  • 1995: «Into the Blue»
  • 1996: «Bring Back My Happiness» (Feb 1996)
  • 1996: «Sugar Baby» (som DJ Cake)
  • 1996: «Dog Heaven» (som Voodoo Child)
  • 1996: «That's When I Reach For My Revolver» (26. august 1996)
  • 1996: «Come On Baby» (4. november 1996)
  • 1997: «James Bond Theme (Moby's Re-Version)»
  • 1998: «Honey»
  • 1999: «Run On»
  • 1999: «Bodyrock»
  • 1999: «Why Does My Heart Feel So Bad»
  • 2000: «Natural Blues»
  • 2000: «Porcelain»
  • 2001: «South Side» (med Gwen Stefani)
  • 2000: «Why Does My Heart Feel So Bad? / Honey (Remix feat. Kelis)»
  • 2002: «We Are All Made of Stars»
  • 2002: «Extreme Ways»
  • 2002: «In This World»
  • 2003: «In My Heart»
  • 2003: «Sunday (The Day Before My Birthday)»
  • 2003: «Jam For The Ladies»
  • 2004: «Light Is In Your Eyes / Strings» (som Voodoo Child)
  • 2004: «MKLVFKWR» (med Public Enemy)
  • 2005: «Lift Me Up» (UK, 28. februar 2005)
  • 2005: «Raining Again» (Europa, 23. mai 2005; Australia, 6. juni 2005)
  • 2005: «Spiders» (UK, 30. mai 2005)
  • 2005: «Beautiful» (Europa, 12. september 2005)
  • 2005: «Dream About Me» (UK, 8. august 2005)
  • 2006: «Slipping Away» (UK, 23. januar 2006)
  • 2006: «New York New York» (med Debbie Harry)
  • 2006: «Slipping Away (Crier La Vie)» (med Mylène Farmer) (France, 25 september 2006)
  • 2006: «Escapar (Slipping Away)» (med Amaral)
  • 2014: «Delay» (Med Lucky Date)

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID richardmelvillehallr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 4216468c763f4165acfa8ed6b0b650b2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6w09snb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 8421, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «News Moby Au Mix Club Paris». Clubbinghouse.com. 27. februar 2007. Besøkt 1. april 2012. 
  8. ^ «Moby – We Are All Made Of Stars – Vidéo Dailymotion». Dailymotion.com. 19. november 2006. Archived from the original on 24. november 2009. Besøkt 1. april 2012. 
  9. ^ «Genealogy of Claire and Alex Jamison». Cujamison.home.comcast.net. Arkivert fra originalen 5. oktober 2013. Besøkt 1. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. oktober 2013. Besøkt 27. januar 2015. 
  10. ^ Anderman, Joan (19. oktober 2000). «Accidental Rock Star? Moby'S Mix Plays Well». Pqasb.pqarchiver.com. Arkivert fra originalen 25. juli 2012. Besøkt 1. april 2012. 
  11. ^ Catlin, Roger (5. mars 1997). «Proquest». Pqasb.pqarchiver.com. Arkivert fra originalen 25. juli 2012. Besøkt 1. april 2012. 
  12. ^ Scheerer, Mark (9. februar 2000). «DJ Moby finds inspiration in old Southern music». CNN. Archived from the original on 22. september 2006. 
  13. ^ «music». moby.com. Arkivert fra originalen 29. september 2011. Besøkt 29. september 2011. 
  14. ^ «'schaumgummi'». moby.com. 20. februar 2007. Arkivert fra originalen 26. august 2011. Besøkt 29. september 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. august 2011. Besøkt 27. januar 2015. 
  15. ^ a b c d e Eric Härle. Interview with Kimbel Bouwman. Interview with ERIC HÄRLE, manager at DEF for Moby, Sonique, Röyksopp — Mar 25, 2003. 25. mars 2003. Retrieved on 29. september 2011.
  16. ^ «The Brotherhood: Time's Up». Moby.org. Arkivert fra originalen 27. juli 2011. Besøkt 3. desember 2013. 
  17. ^ «biography». moby.com. Arkivert fra originalen 27. desember 2010. Besøkt 25. april 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. desember 2010. Besøkt 27. januar 2015. 
  18. ^ «remixes». moby.com. Arkivert fra originalen 7. desember 2013. Besøkt 2. januar 2014.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 7. desember 2013. Besøkt 27. januar 2015. 
  19. ^ «Moby». LifeAndLove.tv. Arkivert fra originalen 19. november 2013. Besøkt 19. november 2013. 
  20. ^ «Spin Magaizine». 20. juni 2005. Besøkt 11. februar 2012. 
  21. ^ Eakin, Marah. «Moby: I Like To Score • The A.V. Club». Avclub.com. Besøkt 3. desember 2013. 
  22. ^ Armor, Jerry (22. mai 2002). «Moby Didn't Feel Pressure To Follow Up 'Play,' '18' Bows At Number Four». Yahoo! Music. Arkivert fra originalen 13. desember 2006. Besøkt 23. februar 2007. 
  23. ^ Gareth Grundy. «Moby licenses every track on Play. Ker-ching! | Music». The Guardian. Besøkt 3. desember 2013. 
  24. ^ Becker, Scott Marc (8. juni 1999). «Sharps & flats». Salon.com. Arkivert fra originalen 25. juni 2009. Besøkt 29. september 2011. 
  25. ^ «Gone in 60 Seconds Soundtrack (2000)». Moviemusic.com. 6. juni 2000. Besøkt 3. desember 2013. 
  26. ^ «Moby: Play – The DVD». IMDb.com. Besøkt 2. februar 2014. 
  27. ^ «Moby – Wait For Me». Genero.tv. 6. april 2010. Besøkt 19. november 2013. 
  28. ^ «Moby Unveils Plans For Area: One Festival». Billboard. 19. oktober 2013. Besøkt 3. desember 2013. 
  29. ^ «make love fuck war». moby.com. 2. juli 2004. Arkivert fra originalen 27. september 2011. Besøkt 2. januar 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2011. Besøkt 27. januar 2015. 
  30. ^ «i've recorded a new version of 'extreme ways' for the bourne legacy». moby.com. 31. juli 2012. Arkivert fra originalen 24. april 2013. Besøkt 2. januar 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. april 2013. Besøkt 27. januar 2015. 
  31. ^ David Peschek (11. mars 2005). «CD: Moby, Hotel | Music». The Guardian. Besøkt 3. desember 2013. 
  32. ^ «Christie's No. 1 On Reconfigured U.K. Chart». Billboard. Besøkt 19. november 2013. 
  33. ^ «BFI | Film & TV Database | SOUTHLAND TALES (2005)». Ftvdb.bfi.org.uk. 16. april 2009. Arkivert fra originalen . Besøkt 3. desember 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. desember 2013. Besøkt 27. januar 2015. 
  34. ^ «Moby Shows His Natural Blues With New Band The Little Death (review) « Time to play b-sides». Playbsides.com. 15. januar 2010. Besøkt 19. november 2013. 
  35. ^ Moby (5. desember 2007). «new album – last night». moby.com. Arkivert fra originalen 16. juni 2011. Besøkt 29. september 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. juni 2011. Besøkt 27. januar 2015. 
  36. ^ Pingitore, Silvia (27. mai 2021). «Interview with electronic music legend Moby which is way too short but I’m happy anyway» (engelsk). Besøkt 4. august 2023. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Moby&oldid=24339892»