Mitt hjem og min moder
«Mitt hjem og min moder» er et skillingstrykk fra slutten av 1800-tallet. Opprinnelsen er ukjent, men den er eget godt kjent i Trøndelag.
Teksten rediger
- Å, hvor jeg minnes mitt hjem og min moder,
minnes de sorgløse barndommens år,
nå er de svunnet med alle deres goder,
ene og sorgfull i verden jeg står. - Da var jeg en ut av Jesus små venner,
lekte og sang hjemme i stuen hos mor.
Foldet i bønn de uskyldige små hender,
lovet min mor og bli god når jeg ble stor. - Barndomstiden svandt og jeg skulle ut i verden,
nu var jeg voksen og følte meg stor.
Gutten min ta med deg Jesus på ferden,
var avskjedsordet til meg fra min mor. - Jesus jeg glemte mors råd jeg forkastet,
verden ble mer for meg nu enn min mor,
o hvor hun gråt i mot graven hun hastet,
tenk gutten min kunne glemme sin mor. - Ene og sorgfull omkring jeg nu vandrer,
minnene kommer bestandig om mor,
spott og forbannelse når kun mitt øre,
mor kjære mor kan du hjelpe din sønn. - Mor kan ei svare jeg kan ei få høre,
ordet tilgivet i fra hennes munn,
det er for sent, ja for sent nu å angre,
mor hviler stille og taus under jord. - Midt under smerten en røst jeg får høre,
jeg den gjenkjenner i fra jeg var barn,
ta mot meg Jesus og bli du min fører,
fri meg og frels meg fra djevelens garn.
Kilder rediger
- Per Johan Skjærstad: «Gode gamle viser frem fra glemselen», Gyldendal 1982