Mirko Filipović (kroatisk uttale: [mîrkɔ fǐːlipɔːʋitɕ], født 10. september 1974), bedre kjent som MIrko Cro Cop er en kroatisk tidligere tungvekts-kickbokser, MMA-utøver og politi. Hans kallenavn «Cro Cop» er en forkortelse for «croatian cop», som kommer fra hans deltakelse i Lučko Anti-Terrorist Unit, den kroatiske antiterror-spesialpolitistyrken.

Mirko Filipović
FødtMirko Filipović
10. sep. 1974Rediger på Wikidata (49 år)
Vinkovci
BeskjeftigelseLaw enforcement officer, politiker, MMA-utøver, kickbokser, bokser, fotballspiller, karateutøver, taekwondoutøver, thaibokser, filmskuespiller Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Kroatias parlament Rediger på Wikidata
Partipartiløs
NasjonalitetKroatia

Mirko Filipović
Statistikk
Kallenavn Cro Cop
Høyde 188 cm
Vekt 102,5 kg
Rekkevidde 185 cm
Nasjonalitet Kroatias flagg
Hjemby Zagreb, Kroatia
Treningsstudio Cro Cop Squad Gym
Primær kampstil Kickboksing, Taekwondo
MMA-meritter
Seire 27
  Knockout 20
  Submission 3
  Dommeravgj. 3
Tap 9
Mirko Filipović på Sherdog

Han vant den åpne vektklassen i Pride Grand Prix 2006. Han har også hatt stor suksess i K-1. Han var også medlem av det kroatiske parlamentet fra 2003 til 2007.

K-1 rediger

I 1996, i en alder av 22, ble Filipović med i K-1 World Grand Prix elimination tournament. Etter å ha beseiret fjorårets finalist, Jérôme Le Banner, ble Filipović stoppet i neste runde av Ernesto Hoost. Han returnerte til K-1 tre år senere i 1999. Han slo ut den britiske fighteren Ricky «Tank» Nicholson, men senere falt en avgjørelse mot sveitsiske fighter, Xhavit Bajrami. Til tross for dette ble Filipović gitt et wildcard til verden turneringen, der han sjokkerte kickboxing verden ved å slå høyt ansett K-1 fighter Mike Bernardo. Filipović fortsatte med å slå ut japanske stjernen Musashi og australske karate fighter Sam Greco på samme natt før han ble stoppet igjen ved Hoost. Det ble senere avslørt at Filipović faktisk gikk inn i ringen med en brukket ribben, et resultat av hans tidligere kamper.

Filipović fortsatte å ha suksess i K-1, og vant en rekke kamper mot slike topp rangerte motstandere som Peter Aerts, Mark Hunt og Remy Bonjasky. Han var den første fighter å slå daværende ubeseiret giganten, "The Beast" Bob Sapp i 86 sekunder, bryte Sapp er kinnbensbuer bein med en left punch.

Pride Fighting Championship 2003-2007 rediger

I 2001 begynte Filipović hans bytte til kampene i Pride, han var misfornøyd med lønnen han fikk i K-1. Et år senere forlot han også forlot jobben i anti-terror enhet for å fokusere fullt på sin kampsport karriere.

Siden den gang opprettholdt Filipović en sammenlignbare lav kickboksing profil, men likevel har han noen imponerende K-1 seire spesielt mot Mark Hunt i mars 2002 (Avstemning enstemmig vedtak), Remy Bonjasky i juli 2002 (TKO i andre runde) og Bob Sapp i april 2003 (KO i første runde).

Etter å ha slått Kazuyuki Fujita med TKO i sin MMA-debut, gjorde Filipović sin Pride debut på Pride 17 mot Nobuhiko Takada. Denne kampen inneholdt en spesiell regel som sier hvis kampen gikk til en avgjørelse ville det bli uavgjort. Kampen endte uavgjort. Filipović neste Pride kamp var mot mellomvekt (205 lb) mester Wanderlei Silva. Den kampen inneholdt de samme reglene som Takada-kampen og endte også i uavgjort. Den 28. august 2002 møtte Filipović japanske superstjernen Kazushi Sakuraba på Pride Shockwave. Filipović vant etter en TKO (skade) da Sakuraba brakk et orbital bein.

Hans neste kamp var en omkamp med Fujita på Inoki Bom-Ba-Ye 2002 arrangement der han plukket opp sin fjerde seier, denne gangen ved vedtak. Filipović kom tilbake til Pride å møte tung utfordrer Heath Herring på Pride 26 den 8. juni 2003. Filipović beseiret Herring vi en TKO seier med en venstre body kick. Hans neste kamp var mot ukrainske spissen Igor Vovchanchyn på Pride Total Elimination 2003. Filipović sparker ut Vovchanchyn med et hodespark etter 01:29 inn i kampen. Filipović beseiret deretter den meksikanske fribryteren Dos Caras, Jr. under Pride Bushido 1, også med et hodespark knockout etter 46 sekunder i første runde.

Filipović røk på sitt første tap mot Antonio Rodrigo Nogueira under Pride Final Conflict 2003 den 9. november. Nogueira slo Cro Cop med Subission (armbar) etter 1:45 i runde: 2. Denne kampen var for Pride Interim Heavyweight Championship.

I 2004 Filipović satte sin K-1 karriere på vent, og rekruttert Fabricio Werdum (en tidligere verdensmester i brasiliansk jiu-jitsu) som sin trener. Han fortsatte med å vinne sine to neste kamper med KO og TKO på et kombinert på bare 3:49, mot Yoshihisa Yamamoto og Ron Waterman.

Filipović deltok deretter i Pride Heavwyweight Grand Prix. I en opprørt, ble Filipović slått ut i første runde av Kevin Randleman. Filipović senere sendt Randleman i en omkamp ved utgangen av 2004.

Ultimate Fighting Championship 2007- rediger

MMA meritter rediger

Profesjonell karrierestatistikk
39 kamper 27 seiere 9 tap
Ved knockout 20 4
Ved submission 3 1
Ved avgjørelse 3 3
Uavgjorte 2
No contests 1
Result Record Opponent Method Event Date Round Time Location Notes
Seier 31–11–2 (1)   Gabriel Gonzaga TKO (Albuer og slag) UFC Fight Night: Gonzaga vs. Cro Cop 2 11. April 2015 3 3:30 Kraków, Poland Fight of the Night.
Seier 30–11–2 (1)   Satoshi Ishii TKO (Spark mot hodet) Inoki Bom-Ba-Ye 2014 31. Desember 2014 2 5:00 Tokyo, Japan Defended the IGF Heavyweight Championship; Later vacated title.
Seier 29–11–2 (1)   Satoshi Ishii TKO (Kampen stoppet av lege) Inoki Genome Fight 2 23 August 2014 2 2:37 Tokyo, Japan Won the IGF Heavyweight Championship.
Tap 28–11–2 (1)   Oleksiy Oliynyk Submission (Hodelås på bakken) Legend Fight Show 2 8. November 2013 1 4:42 Moskva, Russland
Seier 28–10–2 (1)   Shinichi Suzukawa Submission (rett armbend) Inoki Bom-Ba-Ye 2012 31. desember 2012 1 1:18 Tokyo, Japan
Tap 27–10–2 (1)   Roy Nelson TKO (slag) UFC 137: Penn vs. Diaz 29. oktober 2011 3 1:30 Las Vegas, Nevada, USA
Tap 27-9-2 (1)   Brendan Schaub KO (slag) UFC 128: Shogun vs Jones 19. mars 2011 3 3:44   Newark, New Jersey
Tap 27-8-2 (1)   Frank Mir KO (kne) UFC 119: Mir vs Cro Cop 25. september 2010 3 4:02   Indianapolis, Indiana
Seier 27–7–2 (1)   Pat Barry Submission (stoppet av lege) UFC 115: Liddell vs Franklin 21. februar 2010 3 5:00   Vancouver, Britisk Columbia
Seier 26–7–2 (1)   Anthony Perosh TKO (stoppet av lege) UFC 110:Nogueira vs. Velasquez 21. februar 2010 3 5:00   Sydney, Australia
Tap 25–7–2 (1)   Junior dos Santos TKO UFC 103 : Franklin vs. Belfort 19. september 2009 3 2:00   Dallas, Texas UFC & Sherdog har begge submission som utfall av kampen, men TKO er den offisielle metoden.[1]
Seier 25–6–2 (1)   Mostapha Al-turk TKO (slag) UFC 99 : The Comeback 13. juni 2009 1 3:06   Köln, Tyskland
Seier 24–6–2 (1)   Hong Man Choi TKO (benspark) Dynamite!! 2008 31. desember 2008 1 6:32   Saitama, Japan
NC 23–6–2 (1)   Alistair Overeem No Contest (Skrev spark) Dream 6 23. september 2008 1 6:09   Saitama, Japan
Seier 23–6–2   Tatsuya Mizuno TKO (slag) Dream 1 15. mars 2008 1 0:56   Saitama, Japan
Tap 22–6–2   Cheick Kongo Avgjørelse (enstemmig) UFC 75: Champion vs. Champion 8. september 2007 3 5:00   London, England
Tap 22–5–2   Gabriel Gonzaga KO (hodespark) UFC 70: Nations Collide 21. april 2007 1 4:51   Manchester, England
Seier 22–4–2   Eddie Sanchez TKO (slag) UFC 67: All or Nothing 3. februar 2007 1 4:33   Las Vegas, Nevada, USA
Seier 21–4–2   Josh Barnett Submission (slag)[2] Pride Final Conflict Absolute 10. september 2006 1 7:32   Saitama, Japan Vant PRIDE 2006 Åpenvektklasse Grand Prix
Seier 20–4–2   Wanderlei Silva KO (hodespark) Pride Final Conflict Absolute 10. september 2006 1 5:22   Saitama, Japan PRIDE 2006 Åpenvektklasse Grand Prix semifinale
Seier 19–4–2   Hidehiko Yoshida TKO (benspark) Pride Critical Countdown Absolute 1. juli 2006 1 7:38   Saitama, Japan PRIDE 2006 Åpenvektklasse Grand Prix kvartfinale
Seier 18–4–2   Ikuhisa Minowa TKO (slag) Pride Total Elimination Absolute 5. mai 2006 1 1:10   Osaka, Japan PRIDE 2006 Åpenvektklasse Grand Prix åpningsrunde
Tap 17–4–2   Mark Hunt Avgjørelse (delt) Pride Shockwave 2005 31. desember 2005 3 5:00   Saitama, Japan
Seier 17–3–2   Josh Barnett Avgjørelse (enstemmig) Pride 30: Fully Loaded 23. oktober 2005 3 5:00   Saitama, Japan
Tap 16–3–2   Fjodor Jemeljanenko Avgjørelse (enstemmig) Pride Final Conflict 2005 28. august 2005 3 5:00   Saitama, Japan For Pride tungvekt tittelen
Seier 16–2–2   Ibragim Magomedov TKO (spark til kroppen) Pride Critical Countdown 2005 26. juni 2005 1 3:53   Saitama, Japan
Seier 15–2–2   Mark Coleman KO (slag) Pride 29: Fists of Fire 20. februar 2005 1 3:40   Saitama, Japan
Seier 14–2–2   Kevin Randleman Submission (guillotine choke) Pride Shockwave 2004 31. desember 2004 1 0:41   Saitama, Japan
Seier 13–2–2   Josh Barnett Submission (skulderskade) Pride 28: High Octane 31. oktober 2004 1 0:46   Saitama, Japan
Seier 12–2–2   Aleksander Jemeljanenko KO (hodespark) Pride Final Conflict 2004 15. august 2004 1 2:09   Saitama, Japan
Seier 11–2–2   Shungo Oyama KO (slag) Pride Bushido 4 19. juli 2004 1 1:00   Nagoya, Japan
Seier 10–2–2   Hiromitsu Kanehara Avgjørelse (enstemmig) Pride Bushido 3 23. mai 2004 2 5:00   Yokohama, Japan
Tap 9–2–2   Kevin Randleman KO (slag) Pride Total Elimination 2004 25. april 2004 1 1:57   Saitama, Japan PRIDE 2004 Tungvekt Grand Prix åpningsrunde
Seier 9–1–2   Yoshihisa Yamamoto KO (slag) Pride Bushido 2 15. februar 2004 1 2:12   Saitama, Japan
Seier 8–1–2   Ron Waterman TKO (spark) Pride 27: Inferno 1. februar 2004 1 4:37   Osaka, Japan
Tap 7–1–2   Antonio Rodrigo Nogueira Submission (armbar) Pride Final Conflict 2003 9. november 2003 2 1:45   Tokyo, Japan For interim Pride tungvekt tittelen
Seier 7–0–2   Dos Caras Jr. KO (hodespark) Pride Bushido 1 5. oktober 2003 1 0:46   Saitama, Japan
Seier 6–0–2   Igor Vovchanchyn KO (hodespark) Pride Total Elimination 2003 10. august 2003 1 1:29   Saitama, Japan
Seier 5–0–2   Heath Herring TKO (slag) Pride 26: Bad to the Bone 8. juni 2003 1 3:17   Yokohama, Japan
Seier 4–0–2   Kazuyuki Fujita Avgjørelse (enstemmig) Inoki Bom-Ba-Ye 2002 31. desember 2002 3 5:00   Saitama, Japan
Seier 3–0–2   Kazushi Sakuraba TKO (Brukket orbita) Pride Shockwave 2002 28. august 2002 2 5:00   Tokyo, Japan
Uavgjort 2–0–2   Wanderlei Silva Uavgjort Pride 20: Armed and Ready 28. april 2002 5 3:00   Yokohama, Japan Spesielle regler[3]
Seier 2–0–1   Yuji Nagata TKO (hodespark og slag) Inoki Bom-Ba-Ye 2001 31. desember 2001 1 0:21   Japan
Uavgjort 1–0–1   Nobuhiko Takada Uavgjort Pride 17: Championship Chaos 3. november 2001 5 3:00   Tokyo, Japan Spesielle regler[3]
Seier 1–0   Kazuyuki Fujita TKO (kutt) K-1: Andy Hug Memorial 19. august 2001 1 0:39   Saitama, Japan

Referanser rediger

  1. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. januar 2010. Besøkt 27. november 2009.  The Texas Dept. of Licensing and Regulation official results
  2. ^ «Fight Finder - Josh "The Babyfaced Assassin" Barnett's Mixed Martial Arts Statistics». Sherdog.com. Besøkt 21. mars 2009. 
  3. ^ a b De spesielle reglene for disse kampene var at om all den berammede tiden gikk ut ville kampen bli erklært uavgjort.

Eksterne lenker rediger