Michel Sabbah
Michel Sabbah (arabisk: ميشيل صباح , født 1. mars 1933 i Nasaret i Det britiske Palestinamandatet) har vært latinsk patriark av Jerusalem, det vil si den fremste kirkeleder for den katolske kirkes latinskrituelle medlemmer i Det hellige land (Israel, Palestina, og i tillegg Jordan og Kypros). Michel Sabbah var den første palestiner på det latinske patriarkats trone.
| Michel Sabbah | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. mars 1933 (91 år).svg){kind=small} Nasaret | ||
| Beskjeftigelse | Teolog og patriark | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad (1973) (utdannet ved: Université Paris-Sorbonne, doktorgradsveileder: Charles Pellat, studieretning: filologi)[1] | ||
| Utdannet ved | Université Paris-Sorbonne (–1973) (doktorgradsveileder: Charles Pellat, akademisk grad: Doktorgrad, studieretning: filologi)[1] Université Saint-Joseph | ||
| Doktorgrads- veileder | Charles Pellat[1] | ||
| Nasjonalitet | Palestina | ||
| Utmerkelser | Order of the Star of Honour (Palestine) (2007) | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Michel Sabbah gikk til skolen drevet av Frères des Ecoles Chrétiennes i Nasaret, og deretter (fra 1943) på det latinske patriarkalseminar i Beit Jala sør for Jerusalem.
Prest rediger
Michel Sabbah ble presteviet den 28. juni 1955 av patriark Alberto Gori i salesianernes kirke i Nasaret. Deretter var han menighetsprest i Madaba/Jordan, og så ved Kristi Konges kirke i Amman.
Han studerte deretter arabisk språk og arabisk litteratur ved Université Saint-Joseph i Beirut i Libanon. Kort etter ble han direktør for det latinske patriarkats skoler. Han innehadde denne oppgave til seksdagerskrigen i 1967. Sabbah flyttet så til Djibouti for å undervise i fagene arabisk og islamske studier frem til 1973, da han begynte doktorfradsstudier i Paris. Han promoverte til doktorgrad i arabisk filologi ved Sorbonne i Paris.
Fra 1980 til 1987 var han president for Universitetet i Betlehem, som var blitt grunnlagt i 1973.
Latinsk patriark av Jerusalem rediger
Den 28. desember 1987 ble han utnevnt til patriark av Jerusalem. Han ble bispeviet av pave Johannes Paul II den 6. januar 1988.
Han ble raskt valgt som president for de katolske kirkene i Kirkerådet i Midtøsten.
Patriark Michel Sabbah besøkte ganger Italia, av kulturelle og sjelesørgeriske årsaker: Han besøkte byen Sansepolcro den 26. februar 2006, der han holdt oppsøkte oratoriet i San Rocco, hvor det er en reproduksjon av Den hellige grav i Jerusalem. Besøket innledeten dialog mellom den lokale kirken og den i Jerusalem, som deretter resulterte i bestemmelsen av en formell vennskapskobling i september 2010.
Under et besøk i Nidarosdomen i Trondheim, sommeren 2008, uttalte Sabbah at «Israels uvilje er det største hinderet for fred». Han uttalte videre at «På israelsk side er de som sier nei til fred myndighetene selv, regjeringen. På palestinsk side er de som sier nei til fred politiske ekstremister». [2] Han kom i 2005 med fordømmelse av den israelske delingsmuren og oppfordret Israel til å rive den.[3]
Michel Sabbah søkte den 26. januar 2008 om aldersbetinget fratreden, nådde aldersgrensen på 75 år onsdag før påske, og fikk innvilgende svar til fratreden av pave Benedikt XVI den 21. juni 2008. Den etterfølgende latinske patriarken ble da hans koadjutor siden 2005, Fouad Twal, som før det hadde vært erkebiskop i Tunis.
Ved siden av andre kristne religiøse ledere i Det hellige Land, som blant annet den lutherske biskop Munib Younan, var han blant undertegnerne av det såkalte Kairos Palestina-dokumentet av desember 2009 (kalt «Moment of Truth«), hvori den israelske okkupasjon av palestinske områder karaktereriseres som «Synd mot Gud» og minner om det påtrengende behov for fred og rettferdighet for Palestina.[4]
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Patriark Michel Sabbah (1933-) *1988[5]
Referanser rediger
- ^ a b c www.sudoc.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Andersen, Ole-Einar (30. juli 2008). «Ekstremisme eller fred». Adresseavisen (norsk): 4.
- ^ «Jerusalems patriark fordømmer delingsmuren». Adresseavisen. 25. desember 2005. Arkivert fra originalen 10. mars 2016. Besøkt 30. juli 2008. «Jerusalems patriark fordømmer delingsmuren»
- ^ url=http://www.evangelisch.de/themen/politik/christen-geisseln-besetzung-palaestinas-als-suende-gegen-gott8337 | wayback=20091219121325 | Christen geißeln Besetzung Palästinas als Sünde gegen Got evangelisch.de av 11. desember 2009.
- ^ catholic-hierarchy.org sabbah, lest 24. desember 2021
Eksterne lenker rediger
| Forgjenger: Giacomo Giuseppe Beltritti |
Latinsk patriark av Jerusalem |
Etterfølger: Fouad Twal |