Michel Aflaq
Michel Aflaq (arabisk: ميشيل عفلق, Mīšīl ʿAflaq; født 1910 i Damaskus, død 23. juni 1989 i Paris) var en syrisk filosof, sosiolog, politiker og grunnlegger av det panarabistiske Baathpartiet sammen med Salah al-Din al-Bitar.
| Michel Aflaq | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1910[1][2][3][4] Damaskus | ||
| Død | 23. juni 1989[1][5][3][6] 5. arrondissement | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent, sosiolog, filosof, historiker, lyriker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Faculté des lettres de Paris | ||
| Parti | Ba'athpartiet | ||
| Nasjonalitet | Syria Ba'athist Iraq Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | Bagdad | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Michel Aflaq kom fra en kristen middelklassefamilie i Damaskus. Han begav seg til Frankrike der han studerte ved Sorbonne, men vendte tilbake etter universitetsstudiene til Midtøsten i 1932.
Karriere rediger
Han engasjerte seg til å begynne med som kommunistisk aktivist i Syria. Men han brøt av sine bånd til kommunismen da det syrisk-libanesiske kommunistparti begynte å støtte den franske kolonialisme. Han hadde også hele tiden vært kritisk til Karl Marx' lære om den dialektiske materialisme som den eneste sannhet.
Senere, i 1940, etablerte han og al-Bitar den arabiske Ihya-bevegelse (som senere endret navn til Den arabiske Ba'ath-bevegelse, ved å overta navnet til Zaki al-Arsuzis gruppe av samme navn). Bevegelsen hadde stor fremgang, og i 1947 fikk Den arabiske Ba'ath-bevegelse sammen med al-Arsuzis Arabiske Ba'ath-organisasjon og etablerte Det arabiske Ba'ath-parti. Aflaq ble valgt inn i partiets eksekutivkomite og ble valgt til «amid» (partileder).
I 1949 var han i en kort periode syrisk undervisningsminister. Baath-partiet, som var strikt sekulært, gav i virkeligheten et godt rom for at den kristne minoritet i landet kunne ta del i det politiske liv, også på høyt nivå.
I 1966 ble han kastet ut av Syria under et militærkupp utført av radikalere innen partiet (blant annet den senere presidenten Hafez al-Assad). Han bosatte seg senere i Irak, der han ble en viktig symbolsk figur for Saddam Husseins regime.
Aflaq var kristen gresk-ortodoks men uttrykte høye tanker om islam og ble trolig muslim ikke lenge før sin bortgang. Dette er imidlertid ikke helt klart - det ble benektet av noen av hans slektninger. Sikkert er i alle fall at han ble begravet som muslim og fikk en staselig grav - som ble delvis ødelagt i og med at amerikanske soldater benyttet den som forlegning under Irak-krigen 2003.
Michel Aflaq vant stor respekt blant mange i den arabiske verden for sitt engasjement i panarabiske politiske spørsmål.
Verker i utvalg rediger
- في سبيل البعث (engelsk: On the Way of Resurrection, 1947)
- Itihad Souriyya was Misr (Unity Between Syria and Egypt, 1958)
- Ma'rakat al-Masir al-Wahid (The Battle for One Destiny, 1958)
- Nuqtat al-Bidayya (The Starting Point, 1971)
- Al-Ba'ath wa al-Wihda (The Ba'ath and Arab Unity, 1972)
- Al-Ba'ath wa al-Ishtirakiyya (The Ba'ath and Socialism, 1973)
- Al-Nidal did Tashweeh Harakat al-Thawra al-Arabiyya (The Struggle Against Distorting the Movement of Arab Revolution, 1975)
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Michel 'Aflaq, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Michel-Aflaq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119166933, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010169, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sapere.it, oppført som Michel ʽĀflaq, De Agostini ID ʽĀflaq,+Michel[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Michel Aflak, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0000864[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Bassam Tibi: Vom Gottesreich zum Nationalstaat. Islam und panarabischer Nationalismus. Suhrkamp, Frankfurt 3. Aufl. 1987 ISBN 3518282506 s. 189 ff. (Exkurs zu Aflaq)
- Sami M. Moubayed: Steel & Silk - Men and Women who Shaped Syria 1900-2000, Seiten 130-135. Cune Press, Seattle 2006
- The International Who's Who 1988–89. 52nd edition. Europa Publishing, London 1988, ISBN 0-946653-42-9, s. 12.