Michael «Mike» Rodgers (født 24. april 1985) er en amerikansk sprinter, som spesialiserer seg på 100 meter. Hans fremste medalje til nå er sølv på 60 meter ved VM i friidrett innendørs 2010 i Doha.

Michael Rodgers
Født24. apr. 1985[1]Rediger på Wikidata (38 år)
St. Louis
BeskjeftigelseSprinter, friidrettsutøver Rediger på Wikidata
Utdannet vedBerkeley High School
Lindenwood University
Oklahoma Baptist University
NasjonalitetUSA
SportFriidrett
Høyde175 centimeter
TrenerDarryl Woodson
Nasjonale titler2008 (60 m), 2009 (100 m)
Personlige rekorder, utendørs
Dato
4.6.11
24.5.09
Øvelse
100 m
200 m
Tid
9,85 s
20,24 s
Oppdatert 16.10.2017
Personlige rekorder, innendørs
Dato
22.1.11
27.2.11
13.2.09
Øvelse
55 m
60 m
200 m
Tid
6,21 s
6,48 s
20,83 s
Oppdatert 16.10.2017

Medaljeoversikt
Friidrett:
Konkurrerte for USAs flagg USA
Friidrett VM i friidrett
Gull 2019 Doha 4×100 m
Sølv London 2017 4x100 m
Sølv Moskva 2013 4x100 m
Friidrett VM i friidrett innendørs
Sølv Doha 2010 60 m
Friidrett Stafett-VM i friidrett
Gull Nassau 2017 4x100 m
Sølv Nassau 20154x100 m
Konkurrerte for Amerika
Friidrett Verdenscupen i friidrett
Gull Moskva 20134x100 m
Sølv London 2017100 m

Karriere rediger

2005 - 2008 rediger

Mens han gikk ved Berkeley High School drev han både med friidrett og basketball. Etter dette gikk han ved Lindenwood University og Oklahoma Baptist University, der han vant NAIA-mesterskapet 10 ganger fra 2005 til 2007, og han har fortsatt NAIA-rekorden på 60 meter med tiden 6,65.

I 2008 ble han nasjonal mester i USA på 60 meter innendørs, og deltok i sitt første innendørs-VM da han deltok i VM i friidrett innendørs 2008 i Valencia. Her løp han på 6,57 s i finalen, og kom på 4.-plass. Olusoji Fasuba vant gull med tiden 6,51. Ved World Athletics Final samme år kom han på 6.-plass på 100 m.

2009 - 2011 rediger

Han startet 2009-sesongen med å forbedre sine personlige rekorder utendørs på både 100 og 200 meter, med tidene 10,01 og 20,24.[2] I juni brøt han 10-sekundersgrensen for første gang, da han løp på 9,94 ved Prefontaine Classic.[3] Senere i juni vant han 100 meter ved USA-mesterskapet i friidrett 2009, med tiden 9,91, ett hundredels sekund foran Darvis Patton. Dette gjorde at han kvalifiserte seg til VM i friidrett 2009 i Berlin. Her kom han imidlertid på femteplass i sin semifinale, og gikk ikke til finalen. Han avsluttet sesongen med en fjerdeplass ved IAAF World Athletics Final.

Ved VM i friidrett innendørs 2010 vant han sin første VM-medalje. Han fikk sølv på 60 meter, slått av bare Dwain Chambers. Tiden hans ble 6,53 sekunder. I juni 2011 forbedret han sine personlige rekord på 100 meter til 9,85 sekunder under Prefontaine classic 2011.

Han testet positivt på det forbudte stoffet Metylheksanamin under et stevne i Italia 19. juli 2011. Han forklarte dette først med at han hadde fått i seg stoffet gjennom en energidrikk, men godtok en utestengelse på ni måneder, fram til 19. april 2012.[4][5]

2012 rediger

Rodgers' første konkurranse etter dopingdommen var USAs uttakningsstevne for OL - 2012 U.S. Olympic Team Trials. Han kom der på fjerdeplass på 100 meter, med tiden 9,94, én hundredel bak Ryan Bailey. Rodgers ble dermed ikke tatt ut til Sommer-OL 2012.[6]

2013 rediger

Han sesongåpnet 2013-sesongen 21. april med tiden 10,04 under Mt. SAC Relays.[7] I USA-mesterskapet i friidrett 2013 løp han inn til fjerdeplass på 100 meter, men etter at Tyson Gay ble diskvalifisert for doping etter en test i mai 2013 rykket Rodgers opp til tredjeplass i dette mesterskapet.[8][9] I Athletissima-stevnet i juli kom han på tredjeplass på 100 meter. Han deltok i VM i friidrett 2013 i Moskva, og kom der på sjetteplass på 100 meter, med tiden 10,04. I tillegg deltok han på USAs stafettlag som fikk sølv på 4 x 100 meter stafett.

Han fikk til sammen tre poeng i Diamond League 2013, som holdt til femteplass sammenlagt på 100 meter.

2014 rediger

Under USA-mesterskapet i friidrett innendørs 2014 hadde Rodgers raskest tid i forsøksheatet på 60 meter, men stilte ikke til start videre i mesterskapet.[10] Han vant 100 meter under USA-mesterskapet i friidrett 2014 utendørs, med tiden 10,09 i finalen. Han løp raskest også i semifinalene, med 9,80, men her var medvinden for sterk til at tiden teller som rekord. Han vant også 100 meter under DécaNation 2014, der USA vant tikampen sammenlagt.

I Diamond League 2014 vant han ett av stevnene, Meeting Areva i Paris, og han endte på andreplass på 100 meter sammenlagt, bak Justin Gatlin. Han representerte Amerika under Verdenscupen i friidrett 2014, der han kom på andreplass på 100 meter og deltok på Amerikas stafettlag som vant 4 x 100 meter stafett.

2015 rediger

Han deltok ikke i USA-mesterskapet innendørs 2015.[11]

USA vant 4 x 100 meter stafett under Stafett-VM i friidrett 2015 i Nassau, med Rodgers på laget. I USA-mesterskapet i friidrett 2015 fikk han bronse på 100 meter, med tiden 9,97, bak Tyson Gay og Trayvon Bromell.[12] Han ble dermed tatt ut til VM i friidrett 2015, der han kom på femteplass på 100 meter. I VM løp han på 9,86 i semifinalen og 9,94 i finalen. Han deltok også på 4 x 100 meter stafett, men USA ble diskvalifisert grunnet feil i vekslingen mellom Gay og Rodgers.

Han fikk til sammen fem poeng på 100 meter i Diamond League 2015, som holdt til tredjeplass sammenlagt.

2016 rediger

I USA-mesterskapet i friidrett innendørs 2016 hadde han raskest tid i forsøksheatene på 60 meter, men trakk seg fra resten av konkurransen. Han hadde uansett fått plass i VM i friidrett innendørs 2016. I innendørs-VM kvalifiserte han seg til finalen, og endte på sjetteplass med tiden 6,54.

Utendørs deltok han i Diamond League 2016, der han fikk til sammen 13 poeng gjennom sesongen, og endte på fjerdeplass sammenlagt. Han deltok både på 100 og 200 meter under USA-mesterskapet i friidrett 2016, som også var USAs OL-uttak. På 100 meter kom han på fjerdeplass med tiden 10,00, og på 200 meter ble han slått ut i semifinalen der han løp på 20,94 og kom på femteplass i sitt heat.[13]

I Sommer-OL 2016 deltok han på USAs stafettlag på 4 x 100 meter stafett, men de ble diskvalifisert i finalen for å veksle utenfor vekslingssonen.

2017 rediger

Rodgers deltok ikke i USA-mesterskapet innendørs 2017.[14]

I april vant USA 4 x 100 meter stafett under Stafett-VM i friidrett 2017, med Rodgers på laget. De løp der på 38,43 sekunder. Han kom på sjetteplass på 100 meter under USA-mesterskapet i friidrett 2017. Under VM i friidrett 2017 fikk USA sølv på 4 x 100 meter stafett, med Rodgers på laget.

2019 rediger

Han deltok på 100 meter under VM i friidrett 2019 der han ble utslått i semifinalen.[15]

Referanser rediger

  1. ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 200897, oppført som Mike Rodgers[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ IAAF - Belém spectacular produces five world season leads – IAAF World Athletics Tour, besøkt 8. juni 2011.
  3. ^ - IAAF - Phillips sails 8.74m in Eugene for best Long Jump in world since 1991 – IAAF World Athletics Tour, besøkt 8. juni 2011.
  4. ^ BBC - United States sprinter Mike Rodgers fails drugs test, besøkt 16. oktober 2017
  5. ^ BBC - US sprinter Mike Rodgers accepts nine-month ban, besøkt 16. oktober 2017.
  6. ^ USA Track & Field - 2012 U.S. Olympic Team Trials - Men's 100 Meter Dash Arkivert 30. april 2017 hos Wayback Machine., besøkt 16. oktober 2017.
  7. ^ Mt. SAC Relays - Mike Rodgers Mens 100m Invitational Elite - Mt. SAC Relays 2013, besøkt 16. oktober 2017
  8. ^ USA Track & Field - 2013 USA Track & Field Championships Arkivert 13. oktober 2016 hos Wayback Machine., besøkt 16. oktober 2017.
  9. ^ US News - Tyson Gay Tests Positive for Banned Substance, besøkt 16. oktober 2017.
  10. ^ USA Track & Field - USA Indoor Track & Field Championships - 2/21/2014 to 2/23/2014 Arkivert 2. mars 2014 hos Wayback Machine., besøkt 16. oktober 2017.
  11. ^ Flash Results - USATF Indoor Championships - Men 60 Meter Dash (Prelims), besøkt 16. oktober 2017.
  12. ^ USA Track & Field - USATF Championships - 6/25/2015 to 6/28/2015 Arkivert 5. oktober 2016 hos Wayback Machine., besøkt 16. oktober 2017.
  13. ^ USA Track & Field - 2016 U.S. Olympic Team Trials, besøkt 16. oktober 2017.
  14. ^ USA Track & Field - USA Indoor Track & Field Championships - 3/3/2017 Arkivert 17. oktober 2017 hos Wayback Machine., besøkt 16. oktober 2017.
  15. ^ «Doha 2019 - 100 Metres Men - Semi-Final − Summary» (PDF). IAAF. Besøkt 2. september 2021. 

Eksterne lenker rediger