Michael O’Connor (biskop)
Michael O'Connor S.J. (født 27. september 1810 i Cobh i Irland, død 18. oktober 1872 i Woodstock i Maryland i USA) var et naturalisert amerikansk irsk katolsk misjonær og biskop i USA, Philadelphia men ned et lite mellomspill i Erie, en utnevnelse som ble reservert etter kort tid. Mot slutten av livet ble han jesuitt.
| Michael O’Connor | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. sep. 1810[1] Cobh | ||
| Død | 18. okt. 1872[1] (62 år) Woodstock | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1833–), katolsk biskop (1843–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia università urbaniana | ||
| Gravlagt | Maryland Woodstock College Jesuit Theologate Cemetery[2] | ||
| Signatur | |||
 | |||
.jpg)
Hans eldre James O'Connor ble biskop av Omaha i 1876.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Michael O'Connor studerte i hjemlandet[3] og ble som 14-åring sendt for kirkelige studier av William Coppinger, biskopen av Cloyne, til Frankrike.[4] Senere ble han sendt til studier ved Det pavelige universitet Urbaniana (Propagandaen) i Roma der han tok utdannlesen der i filosofi og teologi med utmerkede resultater. Han vandt også en gullmedalhe for sine prestasjoner innen matematikken.[3] Blant hans medstudenter i Propagandauniversitetet var Paul Cullen, Francis Kenrick, og Martin Spalding.
Han fullførte studiene innen han hadde oppnådd den kanoniske minstealder for prestevielse, og tilbrakte intervallet som professor i bibelfag ved Propagandauniversitetet. Han tok doktorgrad, og bestod den samme prøve som var utviklet av Thomas Aquinas og Bonaventura ved Universitet i Paris på 1200-tallet.[3]
Prest rediger
Han ble deretter ordinert til prest i Roma 1. juni 1833 av erkebiskop Costantino Patrizi Naro (som senere ble kardinal). Han vendte senere tilbake til sitt hjemland, men bestemte seg for å flytte til USA i 1839.
Biskop av Pittsburgh rediger
Den 11. august 1843 ble han utnevnt til første biskop av Pittsburgh av pave Gregor XVI. Han ba paven om å trekke tilbake utnevnelsen, og i stedet la ham slutte seg til jesuittene, men paven avslo denne anmodningen. Han ble bispeviet i Roma den 15. august 1843 av kardinal Giacomo Filippo Fransoni, medkonsekranter var titulærerkebiskopen av Tarsus, Fabio Maria Asquini (som senere ble kardinal) og titulærbiskopen av Porfireone, Giuseppe Maria Castellani, O.S.A., i kirken Sant'Agata dei Goti.
I 1844 gjennomførte han en bispedømmesynode i Pittsburgh for å organisere det nye bispedømmet.
Biskop av Erie rediger
Den 29. juli 1853 ble han utnevnt til første biskop av Erie av pave Pius IX, som samtidig utnevnte Joshua Maria Young til hans etterfølger i Pittsburgh. Men Youngs motvilje mot å ta imot dette nye embete, og oppfordinger fra katolikker i Pittsburgh, overbeviste Den hellige stol om å kansellere beslutningene.
Biskop av Pittsburgh – igjen rediger
Fem måneder senere godtok Young utnevnelsen til bispestolen i Erie, og biskop O'Connor ble bekreftet på nytt i Pittsburgh den 20. desember 1853. Han ble i embedet til 23. mai 1860, da han bestemte seg for å trekke seg fra vervet av helsemessige årsaker.
Jesuitt rediger
Den 22. desember samme år ble han tatt opp i jesuittnovisiatet i Gorheim, som senere ble flyttet til Sigmaringen. Den 23. desember 1862, etter å ha fullført sitt novisiat, med en spesiell dispensasjon fra jesuittens ordensgeneral Pierre-Jean Beckx, som gjorde unntak fra de klassiske 15 årene med fulldannelse innen jesuittenes system, ble han autorisert til å avlegge sine høytidelige løfter i Boston, dit han ble postert. Da Boston College ble formelt grunnlagt året etter hans ankomst,[5] ble han medlem dets fakultet og underviste i teologi.
Han ble utnevnt til socius (rådgiver) til jesuittenes provinssuperior i USA, en stilling han ble i til sin død. Hans ønske var å vie resten av livet til de svarte slavene på Cuba. Dette skulle ikke bli realisert, men han grunnla den første menighet for svarte katolikker i Baltimore, St. Francis Xavier. Han var meget etterspurt for teologiske konferanser, forkynnelse og åndelige retretter i USA og Canada.
I 1870 hjalp O'Connor sin venn, erkebiskop Peter Kenrick av Saint-Louis, til å akseptere dogmet om pavelig ufeilbarlighet som han hadde motarbeidet under Det første Vatikankonsil.
Han døde 18. oktober 1872 i en alder av 62 år og ble gravlagt på jesuittkirkegården i Woodstock.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Biskop Michael O'Connor (1810-1872) '1843[6]
Referanser rediger
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Michael O'Connor (bishop), SNAC Ark-ID w6g44q33, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Clarke, Richard Henry (1888). Lives of the Deceased Bishops of the Catholic Church in the United States. III. New York: P. O'Shea Publisher.
- ^ «Pittsburgh». Catholic Encyclopedia.
- ^ «History». Boston College. Arkivert fra originalen 19. mars 2016. Besøkt 2. november 2022.
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/ oconnorm.html, lest 2. november 2022
Eksterne lenker rediger
- (en) Michael O'Connor (bishop) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons