Michaëlle Jean (født 6. september 1957 i Port-au-PrinceHaiti) er en kanadisk journalist og politiker. Hun etterfulgte Adrienne Clarkson som Canadas generalguvernør i 2005. Jean var den 27. i rekken av generalguvernører. Jean overlot embetet til David Lloyd Johnston 1. oktober 2010. Fra 2015 til 2019 var hun generalsekretær i den internasjonale organisasjonen for frankofonien.

Michaëlle Jean
Født6. september 1957 (66 år)
Port-au-Prince
BeskjeftigelseJournalist, nyhetsanker, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité de Montréal
Universitetet i Firenze
Università degli Studi di Perugia
EktefelleJean-Daniel Lafond
NasjonalitetCanada
Frankrike (19902005)
Haiti
Utmerkelser
12 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Companion of the Order of Canada
Queen Elizabeth II Diamond Jubilee Medal
Den militære fortjenstorden
Den britiske Johanniterorden
Æresdoktor ved université Laval (2009)[1]
Æresdoktor ved University of Ottawa
Honorary doctorate from the McGill University
Honorary doctorate from the University of Alberta
Order of Canada
Ordre de la Pléiade
Æresordenen
Nettstedwww.michaellejean.ca/accueil-fr- Rediger på Wikidata
Canadas generalguvernør
2005–2010
ForgjengerAdrienne Clarkson
EtterfølgerDavid Lloyd Johnston
Signatur
Michaëlle Jeans signatur

Bakgrunn rediger

Jean ble født på Haiti, der faren var rektor og filosofilærer ved en protestantisk eliteskole.[2] Som opposisjonell i forhold til regimet til François Duvalier ble faren i 1965 fengslet og torturert. Han flyktet i 1967 til Canada[2] og fikk i 1968 følge av resten av familien.[3] Familien bosatte seg i Quebec, først i Thetford Mines, men etter at foreldrene ble skilt flyttet Jean sammen med moren til Montréal.[2]

Utdannelse rediger

Jean studerte italiensk og spansk ved Université de Montréal og avla bechelorgrad i disse fagene. Hun fullførte deretter masterstudier i komparativ litteratur ved samme institusjon.[4] Samtidig underviste Jean i italiensk ved Université de Montréal. Ved hjelp av stipendier studerte hun også ved Universitetet i Perugia, Universitetet i Firenze og ved Det katolske universitetet i Milano.[3]

Sosial aktivisme rediger

I studietiden begynte Jeans sosiale engasjement. Hun ble opptatt av familievold og arbeidet ved krisesentre for voldsrammede kvinner.[2] Jean var også aktiv i arbeidet for å bygge ut nettverket av krisesentre i Quebec og det øvrige Canada.[3] I 1986 reiste Jean til Haiti for å gjøre undersøkelser om kvinnenes situasjon.[2] Der ble hun vitne til diktatoren Jean-Claude Duvaliers fall. Arbeidet ledet Jean over i journalistikken, da National Film Board of Canada engasjerte henne til å delta i arbeidet med en dokumentarfilm om Haiti i forkant av valgene i landet i 1987.[2]

Journalistikk og filmarbeid rediger

Jean ble ansatt i kringkastingsorganisasjonen Radio-Canada, der hun arbeidet med franskspråklige fjernsynsnyheter.[2] Etter hvert fikk hun her sine egne aktualitetsprogrammer. Gjennom dokumentarprogrammer på CBC ble Jean også kjent for det engelskspråklige Canada.[2]

Sammen med sin ektemann, Jean-Daniel Lafond, produserte Jean i 1990-årene flere dokumentarfilmer. Blant disse er prisvinnende titler som La manière nègre ou Aimé Césaire, chemin faisant, Tropique Nord, Haïti dans tous nos rêves og L'heure de Cuba.[3]

Generalguvernør (Canada) rediger

 
Generalguvernør Jean bærer embetsinsignier for de kanadiske ordener under minnedagen for de falne i første verdenskrig, 11. november 2007.

Statsminister Paul Martin lanserte i august 2005 Jeans kandidatur til posten som generalguvernør, noe som kom overraskende.[4] Nominasjonen vakte også reaksjoner, da det ble hevdet at Jean og hennes ektemann støttet separatistene i Quebec.[2] Jean avviste dette ved å vise til at hun aldri har vært medlem av separatistbevegelsen. Gjennom ekteskapet med den franskfødte Jean-Daniel Lafond hadde Jean fått fransk statsborgerskap og dette vakte også reaksjoner. Jean sa fra seg sitt franske statsborgerskap før hun ble innsatt i embetet som generalguvernør.[2]

Jean ble, som den første fargede person, innsatt i embetet som Canadas generalguvernør den 27. september 2005. Som generalguvernør utøvde Jean funksjonene som statsoverhode i Canada, på vegne av Canadas dronning. Hun var i kraft av embetet Canadas øverstkommanderende. I sin gjerning som generalguvernør gjennomførte Jean en rekke utenlandsbesøk.[5] I 2006 gjennomførte hun statsbesøk til Algerie, Mali, Ghana, Sør-Afrika og Marokko, i 2007 til Brasil og i 2008 til Ungarn, Slovakia, Tsjekkia og Slovenia. Hun avla også arbeidsbesøk og offisielle besøk i Argentina, Afghanistan, Frankrike, Chile, Italia, Vatikanstaten og Haiti. Generalguvernør Jean avla statsbesøk i Norge 28. til 30. april 2009.[6]

Generalsekretær (OIF) rediger

I november 2014 ble Jean valgt til generalsekretær for OIF.[7]

Utmerkelser rediger

Jean har mottatt en rekke utmerkelser og priser for sitt arbeid som journalist.[3][2] I 1994 ble hun tildelt Anik-prisen for sitt arbeid om Haiti og i 1995 ble hun tildelt Amnesty International Canada Journalism Award for en programserie om kvinner. I 2000 ble hun tildelt Galaxi-prisen for beste programleder i et informasjonsprogram. Hun ble i 2003 hedret av La Francophonie for sitt arbeid med å fremme fransk kultur. Jean er æresborger av Montréal.[3]

I kraft av sin stilling som generalguvernør var Jean leder av og bar ordenstegnene for de canadiske fortjenstordenene.[8] Hun var ordenskansler av Canadaordenen og var ordenens første companion. Hun var ordenskansler og kommandør av Canadas militære fortjenstorden og av Polititjenestenes fortjenstorden. Jean var også prior og førsteoffiser av Johanitterordenen i Canada. Da hun gikk av som generalguvernør ble hun companion av Canadaordenen, samt commander i Canadas militære fortjenstorden og i Polititjenestenes fortjenstorden.

Referanser rediger

  1. ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h i j k Stephen Azzi: «Jean, Michaëlle» Arkivert 23. desember 2010 hos Wayback Machine., The Canadian Encyclopedia.
  3. ^ a b c d e f «Her Excellency the Right Honourable Michaëlle Jean, C.C., C.M.M., C.O.M., C.D., Governor General and Commander-in-Chief of Canada» Arkivert 25. februar 2009 hos Wayback Machine., Governor General of Canada.
  4. ^ a b «Indepth: Governor General. Michaëlle Jean», CBC News Online, 11. 10. 2005.
  5. ^ «State Visits» Arkivert 4. september 2009 hos Wayback Machine., Governor General of Canada.
  6. ^ «Statsbesøk fra Canada», kongehuset.no, 2. mars 2009.
  7. ^ «Michaëlle Jean choisie Secrétaire générale de l'Organisation internationale de la Francophonie», lapresse.ca, 30. november 2014 . Lest 1. januar 2015.
  8. ^ «Insignia Worn by the Governor General», Governor General of Canada.

Eksterne lenker rediger