Mi-parti (fransk for «halvdelt», «tvedelt», «midtdelt» eller kløvd) er en type farge- og mønsterdesign med loddrett todeling som ble brukt i våpenskjold og moteklær i europeisk middelalder. Mi-parti-drakter med forskjellige farger på venstre og høyre halvdel, og liknende varianter, kom på 1100-tallet, var særlig utbredt i gotikken1300-tallet og forsvant tidlig på 1500-tallet.

Mi-parti i drakthistorien rediger

 
Mannskjortler eller -tunikaer fra europeisk seinmiddelalder i tidstypisk mi-parti, det vil si en mote der plaggene var todelt med høyre og venstre sider i ulike farger.
 
Freskomaleri fra Bregninge kirke i Kalundborg i Danmark viser «Katarina som halshugges» av soldater i tidsriktige mi-parti-drakter fra 1460-80-tallet.

Skikken med å gi plagg og drakter flere farger i en loddrett midtdeling oppstod på 1100-tallet. Den var en videreutvikling av den fargerike bysantinske moten som spredte seg utover Europa via den tysk-romerske keiseren Otto 2.s giftermål med Theophania på 900-tallet.

Mi-parti-moten bestod i at klesplaggene ble delt i to langs ei vertikal midtlinje foran og bak. Halvdelene fikk kontrasterende farger eller hvert sitt avvikende mønster, for eksempel store ruter eller brede striper. Plaggene kunne også deles ved livet for å få en firedeling.[1] Midtdeling ble særlig brukt på trange, strømpebukseliknende beinklær for menn der buksebeina, enten de var sammensydde brøker eller løse brokhoser, hadde hver sin farge. Mi-parti forekom også på kjoler, kjortler, side vamser og andre plagg. Etter hvert kom det en mengde varierende oppdelinger og mønstre, for eksempel brøker delt loddrett midt på hvert bein, eventuelt også delt i fire med ei linje ved kneet. Mi-parti var vanlig gjennom hele seinmiddelalderen fram til renessansen på 1500-tallet. Moten preget blant annet de tyske landsknektenes overdådige, stoffrike lapseklær på 1400- og 1500-tallet.

Mi-parti-moten er bevart i tradisjonelle narredrakter, som skal oppleves som komiske. Slike kostymer består ellers ofte av narrelue, vams med bjeller og tungeformede fliker, trange brøker og snabelsko. Narren presenterte for øvrig det dobbelte, en skikkelse som er både gal og klok på samme tid og derfor kledt i tofarget drakt og med tallet 11 som sitt magiske tall.[2]

En liknende fargebruk har også vært brukt i seinere tiders fangedrakter for å skille ut fangene med avvikende klær og lettere oppdage rømlinger.

Ordbakgrunn rediger

 
Våpenskjold for den franske kommunen La Canourgue. Skjoldet er kløvd i to felt. I fransk heraldisk terminologi kalles dette design-grepet mi-parti, mens det på engelsk heter party per pale.

Mi-parti kan på fransk betegne alt som er «delt i to likeverdige, men forskjellige deler», men brukes der særlig i heraldisk terminologi om våpenskjold som er kløvd i to felt. I engelsk heraldisk terminologi kalles dette design-grepet party per pale. På norsk brukes ordet mi-parti om klær og ikke i heraldikken. På engelsk benyttes ofte også parti-colouring om det samme, eller om noe som har ulike, ofte sterke, farger, for eksempel particolored hundepels, som på norsk litt misvisende noen ganger blir oversatt med «party-farget» (eller «polkadott»).

Adjektivet «brokete», som på svensk skrives «brokig» og på dansk «broget», brukes for å beskrive noe «som har to eller flere farger i en uregelmessig blanding», og i overført betydning om alt «som er mangfoldig». Adjektivet har uvisst opphav, men det er foreslått at ordet henger sammen med brok- eller buksemoten på 1300- og 1400-tallet da hosene ble sydd sammen til trange tights der hvert buksebein hadde forskjellige farger i mi-parti og var dekorert med tydelige mønstre. «Brokete» skulle dermed bety «like fargerikt som brøker».

Annet rediger

Mi-Parti er også tittelen på et orkesterverk fra 1976 skrevet av den polske komponisten Witold Lutosławski (1913–1994). Det 15 minutter lange stykket har et innledende parti og en hoveddel i samsvar med Lutosławskis forkjærlighet for tvedelte strukturer på 1960- og 1970-tallet.

Litteratur rediger

Se også rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger