Metoik (gresk: μέτοικος, métoikos, fra metá, indikerer endring + oîkos, «bolig»; bokstavelig «en som har endret bolig»)[1][2] var en fremmede bosatt i antikkens Athen, de var frie, men uten borgerrettigheter, som deltagelse i demokratiet i Athen. Det vil si at de ikke kunne være embetsmenn, rådsmedlemmer, jurydommere eller møte i folkeforsamlingen. Metoikene kunne likevel utføre militærtjeneste for staten.

De kunne ikke eie jord, grunneiendom eller inngå ekteskap med athenske borgere og de skulle ha en verge (athensk borger) som kunne representere dem overfor andre borgere. De skulle betale en årlig avgift. Denne skatten var på tolv drakmer for menn, seks for kvinner. Metoikere kunne ved folkeforsamlingen bli opphøyet til isotelere. Dermed fritok man personen for å betale skatt, samt at personen ikke trengte verge og kunne eie jord.

Metoikere i antikkens Hellas rediger

Athen på 400- og 300-tallet f.Kr. under det athenske demokratiet oppmuntret utlendinger (som fra andre greske bystater) å bosette seg i Athen for at de kunne delta i handel, industri, utdannelse, kunst. Utenlandsk innflytning til Athen begynte tidligere under lovreformatoren Solon som det er sagt tilbød athensk statsborgerskap[3] til utlendinger som kunne flytte til hans by for å utøve et yrke; faktisk blomstret keramikkindustrien som frambrakte utsmykkede vaser i tiden under Solon.

Andre greske bystater hadde få utenlandske innbyggere, unntatt Korint som var blant de større polis, skjønt mindre enn Athen, men deres juridiske status er ikke kjent. I Sparta og på Kreta var det få unntak, utlendinger fikk ikke lov til å bosette seg. Den spartanske loven som var gjeldende het xenelasia (av gresk xénos, «fremmed», og ordstammen i elaúnein, «fordrive»).[4] Det er også omtalt innvandrere til hoffet hos tyranner og konger i Thessalia, Siracusa, og Makedonia hvor deres status ble bestemt av herskeren. Grunnet disse komplikasjonene er det juridiske begrepet metoik knyttet til antikkens Hellas. I Athen, den største byen i den greske verden på denne tiden, utgjorde de tidvis halve den frie befolkningen. Statusen var gitt til hovedgrupper, innvandrere og tidligere slaver. Da slaver var bortimot alle av utenlandsk opprinnelse kan de bli betraktet som ufrivillige innvandrere, anskaffet nesten utelukkende fra ikke-greske områder. Frie metoikere var vanligvis av gresk opprinnelse. De fleste kom fra det greske fastlandet framfor de mer fjerne områdene av den greske verden.

Metoikere hadde lavere samfunnsmessig status hovedsakelig grunnet kulturelle framfor økonomiske tvang. En del var fattige kunsthåndverkere og tidligere slaver, mens andre var blant de rikeste innbyggerne i byen. Da borgerskap var et spørsmål om avstamning og hvor man var født, kunne en metoiker være enten en innvandrer eller nedstammet fra en. Uansett hvor mange generasjoner en familie hadde bodd i byen kunne en metoiker ikke bli borger om ikke byen valgte å gi borgerskap som en gave eller som en belønning. Det ble gjort svært sjeldent. Fra en kulturell synsvinkel kunne en slik beboer være helt «lokal» og ikke til å skjelne fra byens borgere. De hadde ingen rolle i det politiske samfunnet, men kunne ellers være fullstendig integrert i det sosiale og økonomiske livet til byen. I den urbane scenen som åpner Platons Staten,[5] foregår dialogen i huset til en metoiker, men statusen til de som snakker, enten det er borger eller metoiker, er aldri nevnt.

Referanser rediger

  1. ^ μέτοικος: μετά, οἶκος i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus
  2. ^ Om begrepet hadde blitt opptatt i latin på et tidlig tidspunkt, ville greske métoikos ha blitt latinske metoecus og antagelig gitt engelske metecus (eller lignende), men ettersom begrepet ble lånt da gresk oi ble uttalt som y, ble det translitterert til latin som metycus, jf. «metic (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ Stieber, Mary (2004): The Poetics of Appearance in the Attic Korai, University of Texas Press, ISBN 0-292-70180-2, s. 134
  4. ^ «Xenelasia», Peck, Harry Thurston (1898): Harpers Dictionary of Classical Antiquities hos Perseus
  5. ^ Platon: The Republic, oversatt til engelsk av Benjamin Jowett, WikiSource

Litteratur rediger

  • Bakewell, Geoffrey (2008/2009): «Forbidding Marriage: 'Neaira' 16 and Metic Spouses at Athens» (Jstor) i: The Classical Journal 104 (2), s. 97-109
  • Hansen M.H. (1987): The Athenian Democracy in the age of Demosthenes. Oxford.
  • Whitehead D. (1977): The ideology of the Athenian metic. Cambridge.
  • Garlan, Y. (1988): Slavery in Ancient Greek. Engelsk oversettelse av Janet Lloyd. Ithaca.

Kjente metoiker rediger

Eksterne lenker rediger