Metis (måne)
måne til Jupiter
Metis er den innerste av de kjente månene til planeten Jupiter. Metis var i henhold til gresk mytologi en av gresk visdomsgudinne, og dertil Zevs' (Jupiters) første make. Månen ble oppdaget av Synnott i 1979 (Voyager 1).
 Bilde av Metis. | |||
| Oppdagelse | |||
| Oppdaget av | S. Synnott | ||
|---|---|---|---|
| Oppdaget | 4. mars 1979 | ||
| Baneparametre | |||
| Periapsis | 127 974 km[N 1] | ||
| Apoapsis | 128 026 km[N 1] | ||
| Gjennomsnittlig baneradius | 128 000 km 0,00086 AE (1,792 RJ)[1][2] | ||
| Eksentrisitet | 0,0002[1][2] | ||
| Omløpstid | 0,29478 jorddøgn[1][2] | ||
| Gjennomsnittsfart | 31,501 km/s[N 1] | ||
| Inklinasjon | 0,06° (mot Jupiters ekvator)[1][2] | ||
| Moderplanet | Jupiter | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Dimensjoner | 60×40×34 km | ||
| Gjennomsnittlig radius | 21,5 ± 2 km[3] | ||
| Volum | 42 700 km³ | ||
| Masse | 36 000 000 000 000 000 kg[N 1] | ||
| Middeltetthet | 0,86 g/cm³ (antatt) | ||
| Gravitasjon ved ekvator | 0,005 m/s² 0,001 g[N 1] | ||
| Unnslipningshastighet | 0,012 km/s[N 1] | ||
| Rotasjon | Bundet | ||
| Aksehelning | 0° | ||
| Overflaterefleksjon | 0.061 ± 0.003 [4] | ||
Metis og Adrastea ligger i Jupiters hovedring. De antas å utgjøre kilden av materialet som ringen består av. Banen den går i forventes med tiden å bli ustabil, slik at den vil falle ned på Jupiter om et ukjent antall tusen år. Formen er så ujevn at den alltid vender samme side mot Jupiter.
Noter og referanser rediger
- Noter
- Referanser
- ^ a b c d Evans, M.W. (2002). «The Orbits of Metis and Adrastea: The Origin and Significance of their Inclinations». Bulletin of the American Astronomical Society. 34: 883. Bibcode:2002DPS....34.2403E.
- ^ a b c d Burns, J.A.; Simonelli, D.P.; Showalter, M.R.; Hamilton, D.P.; Porco, C.C.; Esposito, L.W.; Throop, H. (2004). «Jupiter’s Ring-Moon System». I Bagenal, F.; Dowling, T. E.; McKinnon, W. B. Jupiter: The planet, Satellites and Magnetosphere (PDF). Cambridge University Press.
- ^ Thomas, P.C. (1998). «The Small Inner Satellites of Jupiter». ICARUS. 135 (1): 360–371. Bibcode:1998Icar..135..360T. doi:10.1006/icar.1998.5976.
- ^ Simonelli, D.P. (2000). «Leading/Trailing Albedo Asymmetries of Thebe, Amalthea, and Metis». ICARUS. 147 (2): 353–365. Bibcode:2000Icar..147..353S. doi:10.1006/icar.2000.6474.
Eksterne lenker rediger
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.