Messerschmitt Bf 110
Messerschmitt Bf 110 (også kjent som Me 110) var et to-motors tysk tungt jagerfly («Zerstörer») produsert av Messerschmitt for Luftwaffe under andre verdenskrig. Senere i krigen ble det også produsert jagerbomber- («Zerstörer-Jabo») og nattjagervarianter. Bf 110 ble sågar en av Luftwaffes viktigste nattjagere under krigen. Flyet fløy for første gang 12. mai 1936, og det ble satt i serieproduksjon i 1937. Opprinnelig skulle Bf 110-flyene utrustes med Daimler-Benz DB 600 motorer, men på grunn av leveranseproblemer ble de tidlige flyene utstyrt med mindre kraftige Junkers Jumo 210 motorer. I 1938 ble den kraftigere Daimler-Benz DB 601 motoren tilgjengelig, noe som økte rekkevidden og hastigheten drastisk.
| Meserschmitt Bf 110 | |||
|---|---|---|---|
 Messerschmitt Bf 110 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Jagerfly | ||
| Produsent | Bayerische Flugzeugwerke Messerschmitt | ||
| Designet av | Willy Messerschmitt | ||
| Første flyvning | 12. mai 1936 | ||
| Introdusert | 1937 | ||
| Utfaset | 1945 fra Luftwaffe | ||
| Brukt av | Luftwaffe, | ||
| Produsert | 1937-1945 | ||
| Antall produsert | 6170[1] | ||
Operativ tjeneste rediger
Bf 110 ble benyttet av Luftwaffe i en rekke krigssituasjoner, deriblant under slaget om Storbritannia. James Harry Lacey («Ginger» Lacey), en britisk flyver som blant annet deltok under slaget om Storbritannia, uttalte etter krigen at de britiske flyverne på denne tiden anså Bf 110 som til dels farligere enn Bf 109, mest på grunn av den store ansamlingen av maskinkanoner og maskingevær flyet hadde i sitt neseparti. Etterretningsvesenet hadde også informert om at flyet var mer manøvrerbart enn det i virkeligheten var, og flyverne holdt seg derfor på avstand, og unngikk lenge kamp med Bf 110 – inntil man fant ut at flyet var langt mindre manøvrerbart enn man hadde trodd. Når det er sagt, var ikke Bf 110 ubrukelig som jagerfly: Bf 110 skjøt ned flere britiske jagerfly, og dette kan også ha underbygget frykten for flyet.[2]
Messerschmitt Bf 110 var også i bruk under okkupasjonen av Norge. Under slaget om Storbritannia viste det seg at flyet var lite egnet som jagerfly på grunn av størrelsen. Flyet var lite manøvrerbart, og til tross for at det var bemannet med haleskytter, ble det et relativt enkelt bytte for mindre, mer manøvrerbare jagerfly.
Flyet hadde høyere hastighet enn samtidige jagerfly som det britiske Hawker Hurricane, men det hadde dårligere akselerasjon. Det ble derfor som regel benyttet som eskortefly for høytgående bombefly, hvor de kunne angripe fiendtlige fly ved å stupe ned, angripe, for så å bryte av og komme seg opp i høyden igjen. Flyet ble imidlertid etterhvert trukket tilbake som jagerfly og satt inn i rollen som nattjager og angrepsfly. Det ble også produsert en rekognoseringsvariant utstyrt med kamera.
Annet rediger
Den 10. mai 1941 fløy den høytstående nazisten Rudolf Hess en Bf 110 fra Augsburg, nord for München, til Skottland, for å forsøke å få i stand en fredsavtale mellom Tyskland og Storbritannia. Han hoppet ut i fallskjerm, mens flyet styrtet til bakken og ble knust. Knust ble også fredsforsøket til Hess; han fikk ikke støtte for det hos verken de tyske eller allierte lederne.
Et fly av denne typen krasjlandet også ved Falkfjellet den 4. mai 1943.[3]
Spesifikasjoner (Bf 110 F-2) rediger
| Tekniske data | |
|---|---|
| Mannskap | 2 |
| Lengde | 12,10 m |
| Vingespenn | 16,20 m |
| Høyde | 4,13 m |
| Vingeareal | 38,8 m² |
| Vekt (uten last) | 5 600 kg |
| Vekt (maksimalt) | 7 200 kg |
| Motor | 2 × Daimler-Benz DB 601 F (2 × 1 350 hk ) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 566 km/t |
| Rekkevidde | 1 200 km |
| Marsjhøyde | 10 600 m |
| Klatrefart | 6 000 m/9,2 min |
| Bevæpning | |
| Maskingeværer | 4 × MG 17, 7,92 mm 1 × MG 15, 7,92 mm |
| Maskinkanoner | 2 × MG FF, 20 mm |
Se også rediger
Liknende flytyper rediger
Følgende nasjoner opererte Messerschmidt Bf 110 rediger
- opererte noen erobrede Bf 110s.[4]
- opererte noen erobrede Bf 110
Referanser rediger
- ^ Donald 1994, side 221.
- ^ Ginger Lacey: Fighter Pilot. Richard Townsend Bickers, Pan Books 1969.
- ^ «Luftwaffe wreck sites in Norway». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 11. november 2015.
- ^ Geust and Petrov 1998
Litteratur rediger
- Donald, David, ed. Warplanes of the Luftwaffe. London: Aerospace, 1994. ISBN 1-874023-56-5.
- Geust, Carl-Fredrik and Gennadiy Petrov. Red Stars Vol 2. - German Aircraft in the Soviet Union. Tampere, Finland: Apali Oy, 1998. ISBN 952-5026-06-X.
Eksterne lenker rediger
- Wings Palette-fargelegging Arkivert 27. september 2018 hos Wayback Machine.