Messenske kriger
Messenske kriger var krigene mellom de greske naboene Messenia og Sparta på 700- og 600-tallet f.Kr., foruten også på 400-tallet f.Kr.[1]
- Den første messenske krig (743-724 f.Kr.)
- Den andre messenske krig (685-665 f.Kr.)
- Den tredje messenske krig eller helotenes opprør (464- 455 f.Kr.)
Området Messenia og det spartanske området Lakonia ligger henholdsvis vest og øst for hverandre på Peloponnes. Den første krigen mellom de to greske folkene varte i 20 år og med spartansk seier. Etter å ha vært undertrykket i 38 år gjorde Messenia opprør, og den andre krigen varte i 17 år. Igjen ble Messenia beseiret, mange gikk i landflyktighet, mens de som ble værende ble redusert til herloter. Ved det store jordskjelvet i 464 f.Kr. grep herlotene anledningen til å gjøre opprør mot sine spartanske undertrykkere. Den tredje krigen varte i 10 år, og endte med en avtale hvor Messenia fikk beholde sin frihet, og de forble frie fram til den romerske erobringen i 146 f.Kr.[1]
Referanser rediger
- ^ a b «Messenia», The Latin Library