Mercer Ellington
Mercer Kennedy Ellington (født 11. mars 1919, død 8. februar 1996) var en amerikansk jazz-trompetist, komponist og arrangør.
| Mercer Ellington | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. mars 1919[1][2][3][4] Washington D.C. | ||
| Død | 8. feb. 1996[1][2][4][5] (76 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Trompetist, orkesterleder, komponist, dirigent, jazzmusiker | ||
| Utdannet ved | New College, Teachers College, Columbia University | ||
| Far | Duke Ellington | ||
| Mor | Edna Thompson | ||
| Barn | Mercedes Ellington[6] | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington[7] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz | ||
| Instrument | Trompet | ||
| Aktive år | 1939– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Mercer Ellington ble født i Washington, DC og var sønn av den berømte komponisten, pianisten og orkesterlederen Duke Ellington. Da han var 18 hadde han skrevet hans første stykke som ble innspilt av faren («Pigeons and Peppers»).
I 1939, 1946, 1949 og 1959 ledet han sine egne band, hvor mange av medlemmene etterhvert gikk over til å spille med faren eller å oppnå uavhengig berømmelse (særlig Dizzy Gillespie, Kenny Dorham, Idrees Sulieman, Chico Hamilton, Charles Mingus og Carmen McRae). Spesielt i løpet av 1940-årene skrev han stykker som ble standardlåter, iberegnet «Things Ain't What They Used To Be», «Jumpin' Punkins», «Moon Mist», «John Hardy's Wife» og «Blue Serge».
Fra 1940 til 1941 komponerte han for faren, arbeidet som turnéleder for Cootie Williams' orkester (1941 til 1943 og en gang til i 1954) og returnerte for å jobbe for faren ved å spille althorn i 1950 og deretter jobbe som direktør og noteskriver fra 1955 til 1959. I 1960 ble han musikkinstruktør for Della Reese, fra 1962-1965 hadde han jobb som radio-DJ i New York. I 1965 returnerte han igjen til farens orkester, denne gang som trompetist og turnéleder.
Da faren døde i 1974, tok Mercer over orkesteret og tok det med på turné til Europa i 1975 og 1977 (Mercers sønn, Edward Ellington, spilte i bandet sent på 1970-tallet, og hans andre sønn, Paul Ellington, tok over senere). Tidlig på 1980-tallet ble han den første dirigenten for en Broadwaymusical over farens musikk, Sophisticated Ladies. Før han døde hadde The Duke Ellington Orchestra medlemmer som Barrie Lee Hall, Rocky White, Tommy James, Gregory Charles Royal , J.J. Wiggins, og Shelly Carrol blant mange andre. Fra sent på 1980-tallet flyttet han til Danmark og sluttet stort sett med å opptre og å skrive.
Ellington døde av hjerteinfarkt en måned etter sin 70-årsdag.
Diskografi som leder rediger
- 1958: Black and Tan Fantasy
- 1958: Steppin' into Swing Society
- 1959: Colors in Rhythm
- 1974: Continuum
- 1984: Hot and Bothered
- 1987: Digital Duke (ble nummer tre på Billboard Top Jazz Album lista)
- 1989: Music Is My Mistress
- 1992: Take the Holiday Train
- 1996: Only God Can Make a Tree
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 98092[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 323069, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 88593, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6cz45bz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ encyclopedia.com, www.encyclopedia.com, besøkt 9. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 103076139, besøkt 27. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- Ian Carr, Digby Fairweather, & Brian Priestley. Jazz: The Rough Guide. ISBN 1-85828-528-3
- Mercer Ellington — kort biografi av Scott Yanow, for All Music Guide.
Eksterne lenker rediger
- (en) Mercer Ellington – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Mercer Ellington på Internet Movie Database
- (en) Mercer Ellington hos Internet Broadway Database
- (en) Mercer Ellington på Discogs
- (en) Mercer Ellington på MusicBrainz
- (en) Mercer Ellington på Spotify
- (en) Mercer Ellington på AllMusic