Wikipedia

Meråkerbanen

norske jernbanestrekninger

Meråkerbanen er en jernbanestrekning som grener av fra Nordlandsbanen ved Hell stasjon, før den går gjennom Stjørdalen og Meråker kommune og deretter til grensen ved Storlien stasjon i Sverige.

Meråkerbanen
Tog til Bodø på Meråkerbanens opprinnelig trasé ved Være øst for Ranheim
Info
TypeJernbane
SystemEnkeltsporet uelektrifisert bane
UtgangsstasjonTrondheim sentralstasjon
EndestasjonStorlien stasjon
Antall stasjoner9
Drift
Åpnet1881
EierJernbaneverket
Operatør(er)SJ Norge, CargoNet
Type trafikkPassasjerer og gods
MaterielltyperNSB type 92
Teknisk
Lengde70,69 km (til riksgrensen)
Høyeste hastighet90 km/t,
- krengetog 100 km/t
Største stigningø 19 ‰ (Gudå–Storlien)
Broer60
Tunneler1
Planoverganger54
Meråkerbanen på Commons

Linjen ble tatt i bruk i 1881, og opprinnelig regnet man også strekningen fra Hell til Trondheim som en del av Meråkerbanen.[1] Banen trafikkeres av Nabotåget som går mellom Trondheim og Storlien. Banen har også noe godstrafikk, særlig tømmer.[2]

Bakgrunn rediger

Etableringen av banestrekningen hadde sammenheng med et svensk ønske om en sammenhengende transportåre fra Sundsvall til Verdal, med rutebåter på Storsjön fra 1840.[3][4] Trondheim ble koblet inn i planene i 1869.[3] I 1871 ble det invitert til aksjetegning i prosjektet, og saken ble første gang lagt fram for Stortinget.[3]

I 2006 ble Meråkerbanen rustet opp for 26,5 millioner kroner og i 2007 for 30 millioner kroner for å overta mye av den veibaserte godstrafikken mellom Trøndelag og Jämtland. Aksellastkapasiteten ble økt fra 20,5 tonn til 22,5 tonn, som er norsk standard. Samtidig økte hastigheten på godstogene fra 50 til 80 km/t. Det meste av godstrafikken er tømmertransport, først og fremst til Norske Skog i Skogn. Den 4,4 km lange Gevingåsen tunnel på den opprinnelige Meråkerbanen ble åpnet i august 2011, og forkortet banestrekningen med 1 627 meter.

Fra 6. januar 2008 regnes strekningen (Trondheim) – Hell til Nordlandsbanen, slik at Meråkerbanen etter Jernbaneverkets definisjon er strekningen (Hell) – (Storlien).[5] Meråkerbanen er en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av UNECE som internasjonal hovedtransportstrekning.[6]

På svensk side har strekningen vært elektrifisert siden 1945 og kravet om elektrifisering av den norske strekningen er gammel. Det ble i 2014 vedtatt å elektrifisere denne banen med byggestart i 2017, men planen ble stanset. Bane NOR opplyste i juni 2020 at de skal jobbe med delelektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen for 2 mrd. kr, med oppstart i januar 2021 og ferdigstilling i desember 2024.[7][8][9] Elektrifiseringen gir teknisk mulighet for å kjøre direkte mellom Trondheim og Stockholm uten togbytte.[10] Tidligere endte regionstog fra både Stockholm og Trondheim på Storlien stasjon for togbytte.

Linjekart rediger

 
Trondheim sentralstasjon
 
Hell stasjon
 
Del av linjen gjennom Meråker (1880)
Tegnforklaring
Vis V veier, H historikk D driftsanlegg og sidespor
   
  Dovrebanen
   0,00 km Trondheim S (1881) 5,1 moh.
  0,00 km Trondheim S (1881) 5,1 moh.
   
   
    
 Fv6692 Havnegata
  Fv6692 Havnegata
   
   
    
 0,51 km Nidelv bru (190 m)
  0,51 km Nidelv bru (190 m)
   
   
     
 0,51 km Nidelv bru (190 m)
  0,51 km Nidelv bru (190 m)
   Fv6692 Skippergata (43 m)
  Fv6692 Skippergata (43 m)
   0,94 km Nedre Elvehavn/Lademoen (1904) 6 moh.
  0,94 km Nedre Elvehavn/Lademoen (1904) 6 moh.
    1,02 km sidespor til Nedre Elvehavn
  Strandveien
  Nidarholms gate (ca. 30 m)
  1,77 km Lilleby (1967)
  2,91 km Ladalen (1989–2008)
  Thoning Owesens gate
  Dalenbrua gangbru
    sidelinje Stavne-Leangen-banen fra Marienborg
  sidespor Ladelinjen (nedlagt)
  Fv6664 Bromstadvegen
  3,49 km Leangen (1881) 33,6 moh.
  Leangen allé (ca. 15 m)
  Fv6668 Haakon VIIs gate (50,3 m)
  4,45 km Rotvoll (1909-40, 1994-)
  4,91 km Charlottenlund (1889–1995)
  Grilstadkleiva
  Ranheimsvegen
  Anders Søyseths veg
  6,63 km Presthus (1908–1995)
  Presthusvegen
    Ranheim Papirfabrikk
    Peder Myhres veg
  Peder Myhres veg
    7,42 km Ranheim (1881) 10,4 moh.
  7,42 km Ranheim (1881) 10,4 moh.
   7,6 km sidespor for Ranheim Papirfabrikk
  Stasjonsvegen
  8,45 km Grytbakkstranda
  9,23 km Være
  10,24 km Sjølyst blokkpost
  11,08 km Hundhammeren
  11,71 km Saksvik
  12,69 km Vikhammer (1893) 4,7 moh.
  13,76 km Vikhamarløkka
  14,77 km Malvik (1881) 7,8 moh.
  15,67 km Haugan blokkpost
  15,53 km Haugan
  15,90 km Nedre Malvik
  16,62 km Torp
  Midtsandvegen
  18,55 km Midtsandan (1898) 11 moh.
  20,36 km Roten
  22,30 km Hallstad (1912)
  23,14 km Hommelvik (1881) 7,5 moh.
  23,75 km Homla (85,8 m)
    sidespor til Hommelvik havn
    24,4 km Gevingåsen tunnel (2011, ca. 4400 m)[11]
  24,4 km Gevingåsen tunnel (2011, ca. 4400 m)[11]
    25,10 km Solbakken holdeplass (1959)
   
26,0 km
27,6 km
Kjedebrudd -1,6 km
   
26,0 km
27,6 km
Kjedebrudd -1,6 km
 
26,0 km
27,6 km
Kjedebrudd -1,6 km
    27,68 km sidespor til Muruvika
    27,70 km Muruvik (1921)
    29,65 km Gjevingåsen gamle tunnel (55 m)
    30,5 km   (ca. 30 m)
    30,5 km
  30,5 km
   
  31,54 km Hell (1881) 3,2 moh.
    Nordlandsbanen
  Fv950 Hell bru
  Leksa (20 m)
  36,04 km Eidum (1912)
  Eidum Fv6788 Sørsidevegen
  sidespor til Ystihammran
  Fv6788 Sørsidevegen
  Nedre Hembre veg
  42,20 km Hegra (1881)
  Fv6788 Hegra bru
  51,07 km Sona (1897)
  Fv6780 Sunndalsvegen (ca. 6 m)
  Sona (28 m)
  Mølsknesvegen
  57,30 km Flornes (1881)
  Flornes Fv6790 Sørkringvegen
  72,02 km Gudå (1881)
  Gudå Gudåveien
  Stjørdalselva (83,8 m)
    Mellomriksveien
  Vollnesveien
  Tunnelhaugen (114 m)
  Fagerliveien
  Aunveien
  Trøbakkveien
  Funna (56 m)
  81,08 km Meråker (1881) 219,6 moh.
  Meråker Fv6772 Stasjonsveien
  Kopperåa (20 m)
    Meråker smelteverk
  Fjergenveien
  88,30 km Kopperå (1899) 328,5 moh.
  93,81 km Tovmodalen (1908)
  Tovmodalsveien
  Ivarsmyrveien
  96,80 km Myra (1973)
  97,68 km Krigshaugen (1951)
  100,44 km Teveldal (1906)
  102,23 km Riksgrensen Sverige
  105,97 km Storlien
  Mittbanan
  Åre
  Mittbanan
  Östersund
   

Referanser rediger

  1. ^ BaneNor.no - Banene, Meråkerbanen (Besøkt 20. mars 2022)
  2. ^ «Meråkerbanen». Jernbanedirektoratet. 18. juli 2018. Besøkt 3. mai 2021. 
  3. ^ a b c Tormod Røe: «Jernbanen til Sverige». I: Årbok for Nord-Trøndelag 2016, side 75-92
  4. ^ Tormod Røe: «Meråkerbanen Trondheim-Storlien» I: Historisk årbok 2015, utgitt av historielagene i Stjørdalsbygdene
  5. ^ Njål Svingheim 23.10.2007 "Navn på Banestrekninger", på BaneNettet, Jernbaneverkets interne nettsider.
  6. ^ «IMPORTANT INTERNATIONAL RAILWAY AND COMBINED TRANSPORT LINES» (PDF). UNECE. 23. mai 2009. Besøkt 22. november 2010. 
  7. ^ «Klare for grønne spor i Trøndelag». 
  8. ^ «Fra diesel til strøm i Trøndelag». Jernbanemagasinet. 12. desember 2019. Besøkt 3. mai 2021. 
  9. ^ banenor.no - 5,5 milliarder investeres på Trønderbanen (04.06.2020)
  10. ^ «SJ planlegger direktetog mellom Trondheim og Stockholm». Tu.no (norsk). Teknisk Ukeblad. 12. mars 2022. 
  11. ^ a b «Byggeplan» (PDF). Jernbaneverket. 10. februar 2009. Besøkt 19. august 2011. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Meråkerbanen&oldid=24292866»