Mensur (musikk)

Denne artikkelen omhandler størrelsesforhold i musikkinstrumenter. For mensur i betydningen tonevarighet, se mensuralnotasjon.

Mensur er et begrep for oppmåling og størrelsesforhold hos musikkinstrumenter eller instrumentdeler (f.eks. orgelpiper). Mensur er et uttrykk for et grunnleggende design som gir seg uttrykk i instrumentet klanglige egenskapene.

Strengeinstrumenter

I snever forstand er strengeinstrumenters mensur et mål på den fritt svingende strengens lengde, målt mellom instrumentets sadel og stol. I videre forstand står mensur for flere grunnleggende mål på et strengeinstrument, som lengden på halsen, høyden på sargen, bredden på instrumentkroppen og annet.

Blåseinstrumenter

1: vid mensur (typisk for horn)
2: snever mensur (eksempelvis trompet)

For blåseinstrumenter er mensur en betegnelse på forholdet mellom rørets diameter og lengde, og på munnstykkets dimensjoner. For instrumenter med trang mensur har røret en sylinderformet (mange tromboner) eller en svakt konisk boring (naturtrompet) og et stort sjallstykke. I motsatt ende finner en instrumenter med vid mensur, dvs. et svært konisk formet rør og et mindre sjallstykke, eksempelvis flygelhorn, tuba og lignende). Jo trangere mensur, desto mer rik på overtoner blir tonen. Instrumenter med snever mensur, som trompet og trombone, får på grunn av det store antallet harmoniske overtoner en skarp, gjennomtrengende klang. Instrumenter med vid mensur har en rundere tone, da overtonene blir langt svakere.

Kirkeorgler

For kirkeorgler er mensur i vid forstand alle målene til en orgelpipe og hvordan dette målet endrer seg over en rekke orgelpiper. I snevrere forstand er mensur forholdet mellom orgelpipas lengde og diameter. Mensuren har stor betydning for pipenes klangfarge, og i likhet med for blåseinstrumenter vil en orgelpipe med vid mensur produsere en rund tone, mens en med trang mensur gir en skarpere tone.

Litteratur

• Alfons Huber: «Mensur» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.