Mencius (kinesisk: 孟子; Mandarin Pinyin: Mèngzǐ; Jyutping: maang6 zi2), eller Mengzi, er en samling av anekdoter og samtaler vedrørende den konfucianske tenker og filosof Mencius. Verket dateres til annen halvdel av det fjerde århundre før Kristus.[1] Det ble tilregnet de konfucianske klassikere og dets status ble elevert på Songdynastiets tid. Zhu Xi, som regnes som stifter av neo-konfucianismen, medregnet Mengzi som en av de fire bøker, og den ble en av neo-konfucianismens kanoniske tekster.

Opp gjennom kinesisk historie har det vært flere teorier om forfatterskapet til boken. Historikeren Sima Qian (Han-dynastiet) mente at Mencius selv var forfatteren, assistert av sine disipler Wan Zhang og Gongsun Chou. Zhu Xi, Zhao Qi og Qing-mandarinen Jiao Xun mente at Mencius skrev boken uten noen hjelp fra andre. Tang-forfatterne Han Yu og Su Shi, likesom 1100-tallsmandarinen Chao Gongwu, mente at Wan Zhang og Gongsun Chou forfattet boken etter Mencius' død, basert på egne nedtegnelser og minner.

Som med alle kinesiske klassikere er Mengzi blitt flittig adnotert og kommentert opp gjennom tidene, med dem av Zhao Qi, Zhu Xi og Jiao Xun anses som de mest autoritative.

Mengzi hadde i lang tid ikke noen særlig opphøyert status blant de kinesiske klassikere. Men verkets status bare vokste med årene, og på Mingdynastiets tid og Qingdynastiets tid var den del av pensum ved embedsmannseksamen.

Oversettelser rediger

Referanser rediger

  1. ^ Magill, Frank N. Magill and John Roth (1991). Masterpieces of World Philosophy. HarperCollins. s. 93. ISBN 0-06-270051-0. 

Eksterne lenker rediger

  (en) Mencius – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden