Menandros
Menandros (gresk: Μένανδρος; latin: Menander; født ca. 342, død 291 f.Kr.) var en gresk dramatiker og den mest kjente representanten for «den nye komedie» i Athen. Han var sønn av velstående foreldre; hans far Diopeithes identifiseres av noen forskere som general fra Athen og guvernør av Chersonesos i det nåværende Ukraina, kjent fra en tale av statsmannen Demosthenes. Menandros skrev sine komedier etter at den athenske kulturen var brutt sammen etter å være erobret av Makedonia. Forfatterne vendte seg fra dristige politiske komedier og søkte de tryggere, mer private emner i det som kalles «den nye komedie» (se Antikkens greske komedie). Menandros’ komedier gikk i retning av karakterkomedie, kanskje en tidlig forløper for Commedia dell'arte,[1] men det meste av det han skrev i løpet av 30 års virksomhet - rundt hundre komedier - er gått tapt. På 1900-tallet ble det imidlertid oppdaget flere fragmenter fra stykker skrevet av ham. Han synes å ha bidratt til at komedien ga et sannere bilde av menneskenes liv. Hans rolleskikkelser snakket samtidens dialekter og var ikke som tidligere opptatt av fortidens myter, men dagliglivets affærer i Athen.[2]
| Menandros Μένανδρος | |||
|---|---|---|---|
 Byste av Menandros, Romersk marmorkopi fra keisertiden etter gresk original | |||
| Født | ca. 342 f.Kr. Kifisia, Athen | ||
| Død | ca. 291 f.Kr. (ca. 50 år) Freattyda | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter (dramatiker og poet) | ||
| Utdannet ved | Peripatos | ||
| Partner(e) | Glykera (hetære) | ||
| Foreldre | Diopeithes (far) | ||
| Far | Diopeithes | ||
| Mor | Igisistráti | ||
| Nasjonalitet |  Greker | ||
| Utmerkelser | Lenaia | ||
Liv og virke rediger
Menandros var en venn, assosiert og muligens elev av den lærde Theofrastos, og var nært tilknyttet Athens diktator Demetrios Falereus.[3] Han nøt også beskyttelse fra kong Ptolemaios Soter av Egypt, som inviterte ham til sitt hoff, men Menandros foretrakk avstanden og uavhengigheten i sin villa i Pireus og selskapet til sin frille, hetæren Glykera.[4] Ifølge et notat fra en kommentar til Ibis av Ovid, druknet han mens han badet,[5] og hans landsmenn æret ham med en gravstein på veien til Athen hvor den ble sett av geografen Pausanias.[6] Tallrike byster som hevdes å forstille ham, er bevart til vår tid, inkludert en velkjent statue i Vatikanet som man tidligere trodde forestilte den romerske generalen Gaius Marius.
Menandros forfattet mer enn hundre komedier, og tok førstepremien ved Lenaia-festivalen åtte ganger.[7] Det er ukjent hvor mange seire han fikk ved Den store Dionysiaen. Hans rival innenfor dramatikk (og muligens også når det gjaldt Glykeras hengivenhet) var komedieforfatteren Filemon som synes å ha vært mer populær enn Menandros i samtiden. Menandros selv mente at han var en langt bedre dramatiker, og ifølge Aulus Gellius,[8] hadde han spurt Filemon: «Føler du ikke skam hver gang du seirer over meg?»
Ifølge den greske retorikeren Kaikilios[9] var Menandros skyldig i plagiat, idet hans Overtroiske menn var et tyvlån fra Augureren av komediedikteren Antiphanes (408-334 f.Kr.) som - sammen med Menandros' egen farbror Alexis - ble regnet som datidens betydeligste komedieskribent.[10] Omarbeidelser og variasjoner av et tema var vanlig i antikken, så anklagen var ikke meningsfull. Menandros ble med tiden en av antikkens meste leste forfattere. Det er uvisst hvor lenge fullstendige kopier av hans stykker ble bevart, men 23 av dem, med kommentarer av Michael Psellos, var fortsatt tilgjengelige i Konstantinopel på 1000-tallet. Han lovprises av Plutark i Sammenligninger av Menandros og Aristophanes,[11] og Quintilianus i Institutio Oratoria, som aksepterte tradisjonen om at han hadde skrevet taler utgitt under navnet til den attiske retoriker Flavius Sosipater Charisius.[12]
Som en beundrer og etterligner av Evripides minner Menandros om ham når det gjelder nærgående observasjoner av dagliglivet, analyser av følelser, og gleden over moralske maksimer, mange av dem ble ordspråk: «Ekteskap er sant å si et onde, men et nødvendig onde». «Har du venner, betrakt deg da som rik». «Rett ord fordriver kval og leger sjelens sår». «Vi lever ikke som vi ønsker, men som vi kan». «De som gudene elsker, dør unge». Apostelen Paulus siterte Menandros i sitt første korinterbrev med «Dårlig selskap ødelegger gode vaner.»[13] Disse maksimer ble senere samlet og med tillegg fra andre kilder, utgitt som Menandros’ Et-vers maksimer, en form for moralske tekstbøker til bruk i skolen.
Påvirkning og inspirasjon har nok Menandros tidlig hentet fra sin produktive farbror, for Alexis skal ha etterlatt seg 245 verker; men det eneste som er bevart, er fyndord som «Hvordan kan det ha seg at kokebøker selger bedre enn Homer?»[14] og «Den eneste kur for kjærlighetens sykdom er prostituerte».[15] Alexis ser ut til å ha hatt stor innvirkning på hvordan «den nye komedien» utviklet seg, både i fremstilling og valg av rollefigurer, og det handlingsforløpet som særskilt forbindes med Menandros.[16] Alexis hadde moret seg med å skildre en fiktiv statue av politikeren Kallimedon stående på Athens torg med en kreps i hånden, som fiskehandlernes høye beskytter.[17] Menandros tok opp tråden i den enkeltstående tale fra Drukkenskapen, også et angrep på Kallimedon, framført i Aristofanes' stil, hvis grovhet ble etterlignet i mange av Menandros' stykker.
Menandros fikk mange romerske etterlignere. Eunuchus (Evnukken), Andria (Piken fra Andros), Heauton Timorumenos (Selvplageren) og Adelphi (Brødrene) av Terentius (kalt «dimidiatus Menander» av Julius Cæsar) var uforbeholdent tatt fra Menandros, men en del av dem synes å være tilpasninger og kombinasjoner av mer ett skuespill. Således var Andria en kombinasjon av Menandros' Piken fra Andros og Kvinnen fra Perinthos; i Evnukken og Smigreren mens Adelphi var satt sammen delvis fra Menandros og delvis fra Difilius. Originalen til Terentius' Hecyra (som med Phormio) er også antatt å være, ikke av Menandros, men av Apollodoros fra Karystos. Bacchides og Stichus av Plautus var antagelig basert på Menandros Dobbelt bedrageri og Philadelphoi, Broderlige menn, men Poenulus synes ikke å være fra Kartageren, heller ikke Mostellaria fra Gjenferdet, til tross for likhet i titlene. Caecilius Statius, Luscius Lavinius, Turpilius og Atilius imiterte også Menandros. Han ble ytterligere kreditert med forfatterskapet til en del epigrammer av tvilsom ekthet, brevene adressert til Ptolemaios Soter og til avhandlingene i prosa om ulike emner som er nevnt av encyklopedien Suda[18] er antagelig ikke ekte.
Mot slutten av 1800-tallet var det eneste som var kjent av Menandros, fragmenter sitert av andre forfattere og samlet av Augustus Meineke (1855) og Theodor Kock, Comicorum Atticorum Fragmenta (1888). Disse besto av rundt 1.650 vers eller deler av vers, i tillegg til et betydelig antall utsagn av Menandros, gjengitt av oldtidens leksikografiske forfattere.
Oppdagelser på 1900-tallet rediger
Situasjonen endret seg brått i 1907 da Kairo-kodeksen ble oppdaget. Denne inneholdt betydelige deler av Samia; Perikeiromene; Epitrepontes; en seksjon av Heltene, og enda et fragment av et til nå uidentifisert skuespill. Et fragment på 115 linjer av Sikyonioi ble funnet som papier-mâché rundt en mumie i 1906.
I 1959 ble Bodmer papyri utgitt. Den inneholdt Dyskolos (Grinebiteren, utgitt i engelsk oversettelse i 1958), mer av Samia, og halvparten av Aspis. På slutten av 1960-tallet ble mer av Sikyonioi funnet som fyllmasse i ytterligere to mumier; disse viste seg å være fra samme manuskript som ble oppdaget i 1906 og som opplagt hadde blitt gjennomgående resirkulert.[19]
Det blir stadig oppdaget og utgitt nye papyrusfragmenter. I 2003 ble et pergamenthåndskrift fra 800-tallet funnet som inneholdt deler av Dyskolos og deler av enda et stykke av Menandros som ennå ikke er blitt identifisert.[20][21]
Stil rediger
En av de hyppigste fornærmelser som Menandros benyttet i sine stykker, er skatophagos (σκατοφάγος), bokstavelig «drittspiser». Dette har blitt sensurert av en del engelske oversettere som åpenbart mente det var dårlig smak å videreformidle slikt grovt språk.[22] Samme ordet er også funnet i tidligere stykker av Aristofanes, og hos François Rabelais (som en hyllest til grekerne), på fransk gjengitt som mâche-merde («drittygger»).[23]
Komedier rediger
Delvis bevarte skrifter rediger
- Aspis (Skjoldet), halvparten bevart
- Dyskolos (Grinebiteren), bevart i sin helhet
- Epitrepontes (Menn fra Arbitration), det meste bevart
- Perikeiromene (Den edsvorne)[24]
- Sikyonios (Mannen fra Sikyon), omtrent halvparten
- Samia (Piken fra Samos), fire av fem seksjoner bevart
Fragmenterte skrifter rediger
- Dis Exapaton (Dobbelt bedrageri)
- Encheiridion (Håndboken)
- Georgos (Bonden)
- Heros (Helten)
- Hypobolimaios (Byttingen)
- Karchedonios (Kartageren)
- Kitharistes (Harpespilleren)
- Kolax (Smigreren)
- Koneiazomenai (Berusede kvinner)
- Méthe (Drukkenskap)
- Misumenos (Mannen hun hatet)
- Naukleros (Skipskapteinen)
- Orgé (Vreden), Menandros’ første litterære seier, år 316 f. Kr.
- Phasma (Gjenferdet)
- Perinthia (Piken fra Perinthos)
- Plókion (Halsbåndet)
- Pseudherakles (Den falske Herkules)
- Synaristosai (Lunchselskapet)
- Theophoroumene (Besatt av onde ånder eller Den forgiftede kvinnen)
- Trophonios (Helten Trofonios)
Merk at de norske titlene er oversettelser, og refererer ikke til norske utgivelser
Referanser rediger
- ^ Nygaard, Jon (1992): Teatrets historie i Europa. Del 1: Teatret før 1750. Det offisielle og det uoffisielle teatret Spillerom, s. 69.
- ^ Menander
- ^ Phaedrus: Fables, 5.1
- ^ Alkifron: Letters, 2.3-4
- ^ Skolia på Ibis.591
- ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 1.2.2
- ^ Apollodorus: Chronicle, fr.43
- ^ Gellius: Noctes Attica, 17.4
- ^ Filosofen Porfyr i Eusebius: Praeparatio evangelica Bok 10, kapittel 3
- ^ «Antiphanes», 1911 EB
- ^ Plutark: Moralia, 853-854
- ^ Quintilian: Institutio Oratoria, 10.1.69
- ^ Første korinterbrev 15:33, Nettbibelen
- ^ et problem som fortsatt er aktuelt
- ^ A Short History of Comedy, «Prolegomena De Comoedia», 3
- ^ Fragmentene etter komedieforfatteren Alexis
- ^ Aigyptiazein: frammenti della commedia attica antica
- ^ Suda, M.589 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.
- ^ Menander: Plays and Fragments, overs. Norma Miller. Penguin 1987, s. 15
- ^ Harlfinger, Dieter (2004): Warten auf Menander im Vatikan. 400 griechische Komödienverse in einer syrischen Palimpsest-Handschrift entdeckt Arkivert 8. mai 2009 hos Wayback Machine. i: Forum Classicum. Se her for en engelsk oversettelse.
- ^ Aiuto, F. D. (2003): «Graeca in codici orientali della Biblioteca Vaticana (con i resti di un manoscritto tardoantico delle commedie di Menandro)» i: Tra Oriente e Occidente. Scritture e libri greci fra le regioni orientali di Bisanzio e l’Italia, a cura di Lidia Perria, Roma (= Testi e studi bizantino-neoellenici XIV), s. 227-296 (særlig 266-283 og platene 13-14)
- ^ Marshall, C. W.: Theater reviews, utgitt i tidsskriftet Didaskalia, bind 1 utg. 5 – Desember 1994
- ^ Rabelais: Gargantua and Pantagruel, bok 3, kapittel 25
- ^ En engelsk tittel er blant annet Girl who has her hair cropped; George Bernard Shaw foreslo «Rape of the Locks» som henvisning til Alexander Pope
Eksterne lenker rediger
- (en) Menander – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Engelsk oversettelse Arkivert 7. mars 2009 hos Wayback Machine. av Dyskolos.
- Menander: Monosticha / Sententiae / Einzelverse Setninger fra Menandros' verker i original gresk og oversettelser til latin og tysk.
- SORGLL: Menander, Dyskolos, 711-747, lest av Mark Miner
