Wikipedia

Melvyn Bragg

Melvyn Bragg (født 6. oktober 1939) er en britisk kringkaster, forfatter og parlamentariker.[9] Han er mest kjent for sitt arbeid med ITV som redaktør og programleder for The South Bank Show (1978–2010), og for dokumentarserien til BBC Radio 4, In Our Time.

Melvyn Bragg
Født6. okt. 1939[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Carlisle
BeskjeftigelseJournalist, manusforfatter, TV-programleder, politiker, romanforfatter, skribent, biograf, librettist, historiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Overhuset (1998–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedWadham College
The Nelson Thomlinson School
EktefelleMarie-Elisabeth Roche (1961–)[5]
Cate Haste (1973–)[5]
FarStanley Bragg[6]
MorMary Ethel Parks[6]
BarnMarie-Elsa Bragg[6]
Alice Bragg[6]
Tom Bragg[6]
PartiLabour Party
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avRoyal Society (2010)
British Academy
Royal Society of Literature
UtmerkelserJohn Llewellyn Rhys-prisen
Fellow of the British Academy
Fellow of the Royal Society of Literature
Honorary Fellow of the Royal Society (2010)[7]
Medlicott Medal (2009)[8]
Melvyn Bragg på Commons

Biografi rediger

Tidlig liv og utdannelse rediger

Bragg ble født den 6. oktober 1939 i Carlisle.[10][11] Han er sønn av Mary Ethel (født Park). Han var enebarn, født et år etter at foreldrene giftet seg. Faren var borte fra hjemmet og tjenestegjorde hos Royal Air Force i fire år under krigen. Hans oppvekst og barndomserfaringer var typiske for arbeiderklassemiljøet i den tiden.[12] Oppmuntret av en lærer som hadde anerkjent hans arbeidsmoral, var Bragg en av et økende antall arbeiderklasse-tenåringer på den tiden som fikk en vei til universitetet gjennom Grammar school-systemet.[12] Han leste moderne historie ved Oxford University, på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet.[11]

Kringkasting rediger

Bragg begynte sin karriere i 1961 som general trainee ved BBC.[10] Han mottok en av bare tre praktikant-stillinger som ble tildelt det året.[12] Han tilbrakte sine to første år i radio ved BBC World Service, deretter hos BBC Third Program og BBC Home Service.[13] Han begynte i produksjonsteamet til Huw Wheldons Monitor arts series på BBC Television.[13] Han presenterte BBC -bokprogrammet Read All About It (og var også redaktør, 1976–77)[10] og The Lively Arts, en BBC Two arts-serie.[14] Deretter redigerte og presenterte han London Weekend Television (LWT) og kunstprogrammet The South Bank Show fra 1978 til 2010. Intervjuet hans med dramatiker Dennis Potter kort tid før hans død blir jevnlig sitert som et av de mest rørende og minneverdige TV-øyeblikkene noensinne.[15] Ved å være like interessert i populære så vel som klassiske sjangre, har han fått æren for å gjøre kunsten mer tilgjengelig og mindre elitistisk.[15]

Han var Head of Arts ved LWT fra 1982 til 1990 og Controller of Arts ved LWT fra 1990. Han er også kjent for sine mange programmer på BBC Radio 4, inkludert Start the Week (1988 til 1998),[16] The Routes of English (som kartla historien til det engelske språket), og In Our Time (1998 til nå), som i mars 2011 sendte sitt 500. program. Braggs ventende avgang fra South Bank Show ble fremstilt av The Guardian som den siste av ITV-storhetene, og spekulerte i at neste generasjon ITV-kringkastere ikke ville ha samme levetid eller innflytelse som Bragg eller hans ITV-samtidige John Birt, Greg Dyke, Michael Grade og Christopher Bland.[17]

I 2012 brakte han The South Bank Show tilbake til Sky Arts 1.[18] I desember 2012 presenterte han The Value of Culture, en femdels serie på BBC Radio 4 som undersøkte kulturens betydning, og utvidet Matthew Arnolds landemerke, essaysamling Culture and Anarchy (1869).[19][20] I juni 2013 skrev og presenterte Bragg The Most Dangerous Man i Tudor England, sendt av BBC. Dette programmet fortalte den dramatiske historien om William Tyndales oppgave i å oversette Bibelen fra originalspråkene til engelsk.[21] I februar 2012 begynte han Melvyn Bragg on Class and Culture, en tredelt serie på BBC2 som undersøker populær mediekultur, med en analyse av det britiske sosiale klassesystemet.[22] Bragg dukket opp på Front Row "Cultural Exchange" den 1. mai 2013. Han nominerte et selvportrett av Rembrandt som et kunstverk som han hadde funnet spesielt interessant. I 2015 ble Bragg utnevnt til visepresident for Royal Television Society.[23]

Synspunkter rediger

Bragg har forsvart kristendommen, spesielt King James-bibelen, selv om han ikke påstår å være en troende selv, og ser seg selv i Albert Einsteins term som en "troende vantro", og legger til at han "ikke er i stand til å krysse Jordan-elven som ville føre meg til den avgjørende troen på en guddommelig evighet."[24] I 2012 kritiserte Bragg det han hevdet var "lidenskapen og uvitenheten" ("the Animus and the ignorance") i den ateistiske debatten.[25]

I august 2016 anklaget Bragg National Trust offentlig for "mobbing" i sitt "skammelige kjøp" av land i Lake District-området, noe som kan true den sjeldne Herdwick-sauerasen samt Lake Districts historiske oppdrettssystem, for hvis regionen ble nominert som et UNESCOs verdensarvliste-sted.[26][27]

Posisjoner og utmerkelser rediger

I 1998 ble han utnevnt av statsminister Tony Blair til det britiske overhuset, House of Lords, som livslang baron Bragg, av Wigton i County Cumbria,[28][29] I overhuset har han vist interesse for kunst og utdanning.[12]

Han var kansler ved University of Leeds fra 1999 til 2017.[30]

I 2010 mottok han Honorary Fellowship of the British Academy (2010), for "offentlig forståelse av kunst, litteratur og vitenskap"[31] samt Honorary Fellowship of the Royal Society.[32]

Privatliv rediger

Bragg har vært gift tre ganger, først med Marie-Elisabeth Roche i 1961,[10] i 1971 begikk Roche selvmord.[33][34] Bragg og Roche fikk en datter, Marie-Elsa Bragg, som i dag er prest.[35] Braggs andre ekteskap var med Cate Haste fra 1973 til 2018.[10] Haste, som døde i 2021,[36] var i likhet med Bragg også TV-produsent og forfatter, de fikk to barn sammen.[37] I 2019 giftet hans seg med den 16 år yngre filmassistenten Gabriel Clare-Hunt.[38]

Han interesserer seg også for fotball, og støtter både Carlisle United[39] og Arsenal.[40] Han er visepresident for Carlisle United Supporters Club London Branch.[41]

Referanser rediger

  1. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 184544[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage, The Peerage person ID p14943.htm#i149422, oppført som Melvyn Bragg, Baron Bragg[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dz7ncn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0103905, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b The Peerage person ID p14943.htm#i149422, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ web.archive.org, besøkt 1. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.history.org.uk[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Melvyn Bragg calls on new BBC boss to reverse 'shrinking arts». The Independent (engelsk). 28. mars 2013. Besøkt 13. oktober 2021. 
  10. ^ a b c d e Quicke, Andrew. "Melvyn Bragg". Encyclopedia of Television. Museum of Broadcast Communications.
  11. ^ a b «Family detective: Melvyn Bragg». www.telegraph.co.uk. Besøkt 13. oktober 2021. 
  12. ^ a b c d Melvyn Bragg: Wigton to Westminster, BBC Two, 18 July 2015
  13. ^ a b Article by Melvyn Bragg in British Mensa Magazine, January 2002, p. 7.
  14. ^ Bignell, Jonathan (2009). Beckett on Screen : the television Plays. Manchester: Manchester University Press. ISBN 978-1-84779-433-8. OCLC 818847454. 
  15. ^ a b «Melvyn Bragg: A Northern hero in our time». The Independent (engelsk). 13. juni 2014. Besøkt 13. oktober 2021. 
  16. ^ Simon Elmes, And Now on Radio 4: A Celebration of the World's Best Radio Station, London: Random House Books, 2007, pp. 72-73.
  17. ^ «Melvyn Bragg, last of the ITV grandees». the Guardian (engelsk). 6. mai 2009. Besøkt 13. oktober 2021. 
  18. ^ «Melvyn Bragg expected to stay with Sky Arts for two more years». the Guardian (engelsk). 25. mars 2013. Besøkt 13. oktober 2021. 
  19. ^ «"The Value of Culture" Revealed in a New BBC Radio Series by Melvyn Bragg | Open Culture» (engelsk). Besøkt 13. oktober 2021. 
  20. ^ «BBC Radio 4 - The Value of Culture». BBC (engelsk). Besøkt 13. oktober 2021. 
  21. ^ «BBC Two - The Most Dangerous Man in Tudor England». BBC (engelsk). Besøkt 13. oktober 2021. 
  22. ^ «BBC Two - Melvyn Bragg on Class and Culture, Episode 1». BBC (engelsk). Besøkt 13. oktober 2021. 
  23. ^ «Royal Television Society announces new appointments». Royal Television Society (engelsk). 24. februar 2016. Besøkt 13. oktober 2021. 
  24. ^ «Melvyn Bragg: My first steps back on the road to faith». www.telegraph.co.uk. Besøkt 13. oktober 2021. 
  25. ^ «Video: Melvyn Bragg attacks Richard Dawkins' 'atheist fundamentalism' - Telegraph». web.archive.org. 16. mars 2012. Archived from the original on 16. mars 2012. Besøkt 13. oktober 2021. 
  26. ^ «Melvyn Bragg accuses National Trust of bullying in farm row». the Guardian (engelsk). 30. august 2016. Besøkt 13. oktober 2021. 
  27. ^ Reporters, Telegraph (30. august 2016). «Lord Bragg attacks 'mafia style' National Trust over Lake District land purchase». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 13. oktober 2021. 
  28. ^ «House of Lords - Minute». publications.parliament.uk. Besøkt 13. oktober 2021. 
  29. ^ «Page 8731 | Issue 55222, 11 August 1998 | London Gazette | The Gazette». www.thegazette.co.uk. Besøkt 13. oktober 2021. 
  30. ^ «Lord Bragg of Wigton (born 1939) | Special Collections | Library | University of Leeds». library.leeds.ac.uk. Besøkt 13. oktober 2021. 
  31. ^ «Lord Bragg of Wigton FRS FRSL FRTS: Honary Fellow - British Academy». web.archive.org. 12. januar 2012. Archived from the original on 12. januar 2012. Besøkt 13. oktober 2021. 
  32. ^ «Melvyn Bragg | Royal Society». royalsociety.org (engelsk). Besøkt 13. oktober 2021. 
  33. ^ Reporters, Telegraph (20. juni 2016). «Melvyn Bragg 'leaves wife to move in with woman 16 years his junior'». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 13. oktober 2021. 
  34. ^ «Oliver Burkeman: is Melvyn Bragg dumbing down? | Media | The Guardian». web.archive.org. 9. november 2012. Archived from the original on 9. november 2012. Besøkt 13. oktober 2021. 
  35. ^ Guinness, Daphne (14. juni 2008). «Melvyn in the middle». The Sydney Morning Herald (engelsk). Besøkt 13. oktober 2021. 
  36. ^ «Cate Haste obituary». the Guardian (engelsk). 7. mai 2021. Besøkt 13. oktober 2021. 
  37. ^ «Bragg, Baron, (Melvyn Bragg) (born 6 Oct. 1939)». WHO'S WHO & WHO WAS WHO (engelsk). doi:10.1093/ww/9780199540884.001.0001/ww-9780199540884-e-8507. Besøkt 13. oktober 2021. 
  38. ^ «Melvyn Bragg gets married at Bassenthwaite». News and Star (engelsk). Besøkt 13. oktober 2021. 
  39. ^ «Melvyn Bragg: “I Remember” - Reader's Digest». www.readersdigest.co.uk (engelsk). Besøkt 13. oktober 2021. 
  40. ^ Staff, Guardian (16. mai 2009). «Seven deadly sins of football: Melvyn Bragg on becoming a fan - Arsenal, 1989». the Guardian (engelsk). Besøkt 13. oktober 2021. 
  41. ^ «LONDON BRANCH: Hit The Bar issue 300 out this weekend». www.carlisleunited.co.uk (engelsk). Besøkt 13. oktober 2021. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Melvyn_Bragg&oldid=23637657»