Wikipedia

Melrose Abbey

Melrose Abbey, eller formelt St Mary's Abbey, er tidligere kloster i Skottland som nå ligger delvis i ruiner. Det er lokalisert i Melrose, mellom Edinburgh og den engelske grense i sørlige Skottland. Det ble grunnlagt i 1136 av cistercianermunker på oppfordring av kong David I av Skottland. Det var hovedhuset for denne orden i landet frem til den skotske reformasjonen. Det ble ledet av abbeden i Melrose. I dag vedlikeholdes klosteret av Historic Environment Scotland som et Scheduled Monument, et vernet historisk bygning og monument av nasjonal betydning.[2]

Melrose Abbey
Klosteret i Melrose
OmrådeScottish Borders (region i Skottland)
Melrose (Scottish civil parish)[1]
PlasseringMelrose
Byggeår1136
Periodegotisk arkitektur
Kirkerommet
DiverseDavid I av Skottland (grunnlegger)
Beliggenhet
Kart
Melrose Abbey
55°35′58″N 2°43′07″V
Melrose Abbey på Commons

Østenden av klosteret ble ferdig 1146, og de øvrige bygningene ble ferdigstilt i løpet av de neste 50 årene. Klosteret ble konstruert på gotisk vis og i form av et Johanneskors, en gotisk arkitekturstil. En betydelig del av klosteret ligger nå i ruiner, skjønt en struktur som går tilbake til 1590-tallet blir opprettholdt som et museum som er åpent for publikum.

Alexander II og andre skotske konger og adelsmenn er gravlagt i klosteret. Det balsamerte hjertet til kong Robert Bruce, innkapslet i bly, skal også ligge begravd i klosteret etter at det ble brakt tilbake fra et korstog. Hjertet ble funnet i 1921 under Chapter House-området; den ble gjenfunnet i en utgravning i 1998 og dokumentert i registrene om hans død. Resten av kongens legeme er gravlagt i Dunfermline Abbey.

I 1812 ble en steinkiste funnet på klosterets sørlige kanselli og det har vært spekulert om den tilhørte den myteomspunne filosofen Michael Scot.

Alexander II og andre skotske konger og adelsmenn blir gravlagt i klosteret. En blybeholder som antas å inneholde det balsamerte hjertet til Robert the Bruce ble funnet i 1921 under Chapter House-området; den ble funnet igjen i en utgravning i 1998 og dokumentert i registrene om hans død. Resten av kroppen hans er gravlagt i Dunfermline Abbey.[3][4]

Klosteret er kjent for sine mange uthogde dekorative detaljer av helgener, drager, dragehoder og planter. På en av klosterets trapper er det en inskripsjon av John Morow, mestermureren, som sier: «Be halde to ye hende» (husk, ved enden, din frelse), og det har blitt klosterets motto.[5] Klosteret blir i dag tatt administrert av foreningen Historic Scotland.

Historie rediger

Gamle Melrose rediger

Et eldre kloster ble grunnlagt av og senere viet til den hellige Aidan av Lindisfarne på et sted omtrent 3,5 km øst for Melrose Abbey.[6] Det skjedde kort tid før Aidan døde i 651 i Bamburgh. Det gamle klosteret ligger sving av elven Tweed, markert av en kirkegård stedet. Den hellige Cuthbert av Lindisfarne (død 687), vokste opp i nærheten, trente og utdannet seg ved det gamle klosteret. Han var prior (klosterforstander) fra 662 før han flyttet til Lindisfarne. Oduvald (død 698) var en skotsk adelsmann som fulgte Cuthbert som abbed. Den visjonære Dryhthelm var også munk der på begynnelsen av 700-tallet. Klosterstedet ble herjet og ødelagt av kong Kenneth I av Skottland i 839. Stedet ble senere brukt som et tilfluktssted, og det er mulig at en kirke fortsatte var i bruk der i århundrene etter klosterets ødeleggelse.[7]

Cisterciensernes kloster rediger

 
 
Melrose Abbey i 1800 da deler av klosteret fortsatt var i bruk som en sognekirke[8]
 
Illustrasjon av et gravkammer i klosteret, 1835

Melrose var det første cistercianerklosteret i Skottland.[6] Kong David I ønsket at det nye klosteret skulle bli bygd på det gamle stedet, men cistercienserne insisterte på at landet der ikke var godt nok for landbruk og valgte det nåværende stedet.[9] Det ble sagt at det ble bygget i løpet av ti år. Kirken til nonneklosteret ble dedikert til Jomfru Maria (som med alle hus til cistercienserordenen) den 28. juli 1146. Klosteret ble ordenens moderkirke i Skottland. Det første samfunnet kom fra Rievaulx, Yorkshire-huset som ble bebodd fra klosteret i Cîteaux.[10]

Klosteret ble ikke brukt kun for åndelige sysler, men også for kommersielle. På 1100-tallet implementerte cistercienserne rundt Melrose nye teknikker for å forberede jordbruket og markedsførte ull Melrose-ull i de store handelshavnene over hele Nord-Europa.[6] En by vokste sakte opp rundt klosteret og dens kommersielle aktiviteter. I en tid med hungersnød ble fire tusen sultende mennesker matet av klosteret i tre måneder.[10]

Klosteret hadde 100 munker, eksklusive abbeden og dignitærene. Privilegiene og eiendelene til klosteret var svært omfattende. Dens grunnlegger David ga den landene Melrose, Eildon og andre steder; og fiskeretten på elven Tweed. Etterfølgende monarker økte eiendommen og inntektene til klosteret. Klosteret ble kjent for sin rikdom, og mange av dens abbeder var menn av betydning og ære. Waltheof av Melrose, stesønn av kong David og en gang prior av Kirkham, var abbed i Melrose fra 1148 til 1159. Han ga Melrose et rykte for hellighet og lærdom som plasserte den på linje med hus som Fountains Abbey og Rievaulx og gjorde det er det fremste klosteret i Skottland. Graven til sankt Waltheof, i kapittelhuset, ble senere fokus for pilegrimsreiser.[11]

En av de tidligste beretningene om Magna Carta som ble oppnådd ved Runnymede finnes i Krøniken til Melrose Abbey.[12][13] Melrose lå på en av hovedveiene som går fra Edinburgh til sør, noe som gjør den spesielt sårbar for angrep fra England. I 1322 ble byen angrepet av hæren til Edvard II, og store deler av klosteret ble ødelagt. Det ble gjenoppbygd etter ordre fra kong Robert Bruce, med James Douglas som hovedrevisor for finans for prosjektet.[14] I 1385 ble klosteret brent ned av hæren til Richard II av England, «delvis på grunn av støtte til Avignon-paven Klemens VII»[15] han tvang hæren til Robert II av Skottland tilbake til Edinburgh. Klosteret ble gjenoppbygd over en periode på rundt 100 år — oppbyggingen var fortsatt uferdig da Jakob IV besøkte stedet i 1504.

 
J.M.W. Turners maleri Melrose Abbey, «If thou wouldst view fair Melrose aright, Go visit it by the pale moonlight;» (Walter Scott)

Fra 1541 ble klosteret styrt av en rekke abbeder.[11] Klosteret ble delvis ødelagt etter Henrik VIII sendte tropper inn i Skottland for ødelegge klostre og festninger i et forsøk på tvinge skottene til å la spedbarnet Maria Stuart, skottenes unge dronningen, gifte seg med Henriks unge sønn. Historikerne har kalt denne krigen for Rough Wooing, «barske beiling».[16] Klosteret i Melrose ble hardt skadet og ble aldri fullstendig reparert igjen. Den 29. september 1549 tok en engelsk soldat en pyxis (dekorert beholder for Nattverdsbrødet) som var hengt opp over høyalteret og ga den til jarlen av Rutland.[17] Skadene fra krigen førte til en nedgang for et fungerende kloster. Den siste abbeden var James Stuart (en uekte sønn av Jakob V), som døde i 1557. I 1560 besluttet det skotske parlamentet at katolsk gudstjeneste skulle opphøre og det førte til ødeleggelse av mange kirker og klostre. I 1590 døde Melroses siste munk.[18]

Klosteret motsto et siste angrep på 1650-tallet, og noen av veggene viser fortsatt merkene av kanonild etter å ha blitt bombardert av Oliver Cromwells tropper under den engelske borgerkrigen. I 1618 ble en del av klosterkirken omgjort til en sognekirke for den omkringliggende byen. Et enkelt hvelv ble satt inn i krysset, og det opprinnelige ribbehvelvet i den sentrale delen ble fjernet. Kirken ble brukt fram til 1810 da en ny kirke ble reist i byen. I 1812 ble en steinkiste gravd opp fra midtgangen i klosterets sørkor. Det ble spekulerte om levningene tilhørte av Michael Scot, en myteomspunnet filosof og «trollmann» som døde en gang rundt 1232.[19]

På begynnelsen av 1800-tallet ble Walter Scott utnevnt til Sheriff-Depute i Roxburghshire. I 1822, med økonomisk bistand fra hertugen av Buccleuch, overvåket Walter det omfattende reparasjonsarbeidet som skulle bevare ruinene. I 1918 ga hertugen ruinene til staten, da klosteret hadde gjennomgått ytterligere restaurering og reparasjon.[11] Klosterruinene er nå administrert av Historic Environment Scotland.

Robert Bruce rediger

 
Moderne minnestein for lokaliseringen av hjertet til Robert Bruce ved Melrose Abbey

Robert Bruces hjerte sies å ha blitt gravlagt i kirken, kanskje brakt tilbake fra et korstog med liket av James Douglas i enten 1330 eller 1331. Lokaliseringen var markert med en liten metallplakett.

I 1996 avdekket en arkeologisk utgravning på stedet en konisk beholder av bly og en gravert kobberplakett som leste «Den vedlagte blykisten som inneholder et hjerte ble funnet under Chapter House-gulvet, mars 1921, av Hans Majestets Office of Works.» Kisten ble undersøkt av A AOC Archaeology i Leith og inneholdt fortsatt et gjenkjennelig menneskehjerte i en tykk svart brennevin. Ettersom det ikke er noen registreringer om noen andres hjerte er blitt gravlagt på Melrose, ble det antatt å tilhøre Robert Bruce. Beholderen ble gravlagt på nytt ved Melrose Abbey 22. juni 1998 under en minnestein. Skottlands førsteminister Donald Dewar uttale at «Vi kan ikke vite med sikkerhet om beholderen gravlagt her inneholder hjertet til Robert Bruce, men i en forstand betyr det ikke noe. Beholderen og hjertet er symboler på mannen.»[20]

Beskrivelse rediger

 
Ground plan of Melrose Abbey

Klosteret er anlagt på en tradisjonell øst-vest-akse. Den vestlige delen er nesten helt fraværende bortsett fra fundamentene. Den østlige delen er mer intakt. En kirkegård som betjener lokalsamfunnet ligger sør og sørøst for klosteret. De fleste steinene stammer fra 1800-tallet. Klosteret er det eneste skotske klosteret som fortsatt har beholdt noen av sine opprinnelige gulvfliser.[21] De nordlige klostrene er like slettet helt til bakkenivået.

Walter Scott beskrev Melrose Abbey i et av sine dikt,[22] The Lay of the Last Minstrel, Canto Second.[23]

Turisme rediger

Klosteret er en del av fem andre klostre og historiske severdigheter gjennom Skottland på Borders Abbeys Way-vandring. I 2019 fikk nettstedet 61 325 besøkende.[24]

Referanser rediger

  1. ^ Historic Environment Scotland ID[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Melrose Abbey (SM90214)», Historic Environment Scotland
  3. ^ «The Heart of Robert the Bruce», English Monarchs
  4. ^ «Melrose Abbey And Robert The Bruce’s Heart», Hidden Scotland
  5. ^ Wade, James A. (1861): History of St. Mary's Abbey, Melrose, the Monastery of Old Melrose, and the Town and Parish of Melrose, Thomas C. Jack, Edinburgh, s. 385
  6. ^ a b c «Melrose Abbey», BBC
  7. ^ «Melrose Abbey», Undiscover Scotland
  8. ^ Stoddart, John (1801): Remarks on Scenery and Manners in Scotland. Pub. William Miller, London. Facing s. 277.
  9. ^ «Melrose Abbey», Isle of Albion
  10. ^ a b Barrett, Michael (1911): «Abbey of Melrose», The Catholic Encyclopedia, bind 10. New York: Robert Appleton Company
  11. ^ a b c «Melrose», Cistercians in Yorkshire Project
  12. ^ «Verse account of Magna Carta in the Chronicle of Melrose Abbey» Arkivert 9. desember 2022 hos Wayback Machine., British Library
  13. ^ Lloyd, Andrew: «Why was Magna Carta sealed at Runnymede?», National Trust
  14. ^ 26 March 1325-The Records of the Parliaments of Scotland to 1707 ([www.rps.ac.uk]), K.M. Brown et al red. (St Andrews, 2007-2011).
  15. ^ Green, David (2014): The Hundred Years War: A People's History. Yale University Press. ISBN 978-0-300-13451-3. s. 81.
  16. ^ Bonner, Elizabeth A. (1997): «The Genesis of Henry VIII's 'Rough Wooing' of the Scots», Northern History 33.1, s. 36–53.
  17. ^ HMC Duke of Rutland, bind 4 (London, 1905), s. 357.
  18. ^ «Melrose Abbey», Rsearch
  19. ^ Newsroom (25. februar 2016): «Michael Scott: the Scottish Borders Wizard», The Scotsman
  20. ^ Magnusson, Magnus (2000): Scotland, The Story of a Nation, s. 161
  21. ^ Scottish Border Abbeys: HMSO official guide, ISBN 11 490969 5
  22. ^ Dunton, Larkin (1896): The World and Its People. Silver, Burdett. s. 66.
  23. ^ Scott, Walter: The Lay of the Last Minstrel, Canto Second
  24. ^ «ALVA - Association of Leading Visitor Attractions», Alva.org.uk

Eksterne lenker rediger

(en) Melrose Abbey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Melrose_Abbey&oldid=24235175»